Inlegges nei/nja?

[akba]

Er så langt nede som aldri før.

Tom,vil ikke leve, har det SÅ vondt.

Har hatt angst i 24 år. Livet går i berg å dalbane.

Har også gode perioder.

Kunne bli innlagt for ca 14 dager siden.

Jeg takket nei!

Legen min er unik.

Hun har søkt om utredning på psykiatrisk

+ samtaler med psykiatrisk sykepleier.

Kjenner flere som har vært innlagt.

De er fullt oppegående nå med jobb å det hele.

Når det gjelder meg er jeg livredd for hva andre vil tenke om meg viss jeg legges inn!

Har alltid hatt lav selvtillit.

Har prøvd psykolog etc tidlgere, men syns ikke det fungerte for meg.

Er det noen som kan gi meg råd, evt vært innlagt,

hvilke erfaringer?

Jeg tør ikke dele dette med andre...ennå.?

mvh

[Gjest Shrekk 78]

Her har du MIN mening. Jeg kjenner deg ikke, og man skal egentlig være uhyre forsiktig å uttale seg om dette.

Jeg har selv vært innlagt en rekke ganger, og det har, for meg, vært en slags sovepute. 8 av 10 ganger har jeg faket psykotisk og forvirret bare for å sprite opp hverdagen litt.

Min diagnose er depresjon, og kun det. Jeg vet at det for meg ikke er til noe hjelp å være innlagt, snarere tvert om - det gjør meg sykere.

Konklusjonen må vel bli at hvis man er totalt ute av stand til å klare seg sjøl, så kan en innleggelse hjelpe. Hvis du strengt tatt KAN ta vare på deg selv, så hold deg langt unna slike steder! Det kan nemlig fort bli en vane å rømme inn dit når liver bytter en imot, men lærer du noe av det? Kommer du videre? Nope!

Lykke til!

[akba]

Her har du MIN mening. Jeg kjenner deg ikke, og man skal egentlig være uhyre forsiktig å uttale seg om dette.

Jeg har selv vært innlagt en rekke ganger, og det har, for meg, vært en slags sovepute. 8 av 10 ganger har jeg faket psykotisk og forvirret bare for å sprite opp hverdagen litt.

Min diagnose er depresjon, og kun det. Jeg vet at det for meg ikke er til noe hjelp å være innlagt, snarere tvert om - det gjør meg sykere.

Konklusjonen må vel bli at hvis man er totalt ute av stand til å klare seg sjøl, så kan en innleggelse hjelpe. Hvis du strengt tatt KAN ta vare på deg selv, så hold deg langt unna slike steder! Det kan nemlig fort bli en vane å rømme inn dit når liver bytter en imot, men lærer du noe av det? Kommer du videre? Nope!

Lykke til!

Hei Shrekk

Jeg er voksen, gift og

har 3 flotte ungdommer.

Har vært den "snille" og sjenerte i oppveksten.

Fikk kraftig angst da min far døde av kreft bare 42 år gammel, det eldste barnet var da 1 år. Jeg skammet meg å skjulte det i mange år, for ALLE.

Hadde alltid unskyldning for å "slippe unna".

Ble ganske god.

Jeg var jo den

"perfekte" husmor.

hjemme stelte og ordnet jeg alt.4 trygge vegger.

Når det var som værst satte jeg meg ned å lekte/bygget og spilte spill med barna.De ble henrykte,jeg ble glad av å se dem så glad.

Barna vokste til å jeg kunne ikke gjemme meg mer. MÅTTE åpne meg,slippe maska,det var grusomt.

Jeg fikk profesjonell hjelp, og ikke minst forståelse + antidepressiva.Ble som født på ny.

Det har jo gått opp og ned, men som sagt med en unik lege kunne jeg ikke få det bedre.

Begyndte på kurs og fikk meg jobb.

Så ble søsteren min syk, etter en vanskelig skilsmisse.

Jeg tok tak i dette, det tok sin tid, men hjelp fikk hun. Puh..

Min mor fikk uhelbredelig kreft oppi alt dette. Jeg stilte opp dag og natt, når det trengtes.

Ble sykemeldt flere ganger da dette sto på.

Hun døde nøyaktig for 1 år siden,kun 63 år. For et par mnd siden mistet jeg nattesøvnen.ble så gale på jobb at jeg skadet meg et par ganger (småskader).Jobber med maskiner.

Har knapt sovet siden.Sykemelding igjen, angst,depressjon.Fått medisin men sover knapt likevel.Holdt på å klikke. En natt uten søvn

skrev jeg brev til fam, tok alle tabl jeg hadde.

Min mann våknet å da var det rett på sykeh, ble pumpet.Feigt JA.

Men jeg klarte/klarer snart ikke mer. MÅ sove!

Derfor vurderer jeg innleggelse..Dette ble langt, men trengte å åpne/tømme meg helt for første gang i mitt liv. Føler meg trygg for det nå.

Takket være deg som svarte meg.

mvh

[Gjest Shrekk 78]

Hei Shrekk

Jeg er voksen, gift og

har 3 flotte ungdommer.

Har vært den "snille" og sjenerte i oppveksten.

Fikk kraftig angst da min far døde av kreft bare 42 år gammel, det eldste barnet var da 1 år. Jeg skammet meg å skjulte det i mange år, for ALLE.

Hadde alltid unskyldning for å "slippe unna".

Ble ganske god.

Jeg var jo den

"perfekte" husmor.

hjemme stelte og ordnet jeg alt.4 trygge vegger.

Når det var som værst satte jeg meg ned å lekte/bygget og spilte spill med barna.De ble henrykte,jeg ble glad av å se dem så glad.

Barna vokste til å jeg kunne ikke gjemme meg mer. MÅTTE åpne meg,slippe maska,det var grusomt.

Jeg fikk profesjonell hjelp, og ikke minst forståelse + antidepressiva.Ble som født på ny.

Det har jo gått opp og ned, men som sagt med en unik lege kunne jeg ikke få det bedre.

Begyndte på kurs og fikk meg jobb.

Så ble søsteren min syk, etter en vanskelig skilsmisse.

Jeg tok tak i dette, det tok sin tid, men hjelp fikk hun. Puh..

Min mor fikk uhelbredelig kreft oppi alt dette. Jeg stilte opp dag og natt, når det trengtes.

Ble sykemeldt flere ganger da dette sto på.

Hun døde nøyaktig for 1 år siden,kun 63 år. For et par mnd siden mistet jeg nattesøvnen.ble så gale på jobb at jeg skadet meg et par ganger (småskader).Jobber med maskiner.

Har knapt sovet siden.Sykemelding igjen, angst,depressjon.Fått medisin men sover knapt likevel.Holdt på å klikke. En natt uten søvn

skrev jeg brev til fam, tok alle tabl jeg hadde.

Min mann våknet å da var det rett på sykeh, ble pumpet.Feigt JA.

Men jeg klarte/klarer snart ikke mer. MÅ sove!

Derfor vurderer jeg innleggelse..Dette ble langt, men trengte å åpne/tømme meg helt for første gang i mitt liv. Føler meg trygg for det nå.

Takket være deg som svarte meg.

mvh

Hei igjen!

Du har jammen ikke hatt det lett! Mye elendighet har du måttet tåle.

Men tror du virkelig en innleggelse vil hjelpe? Hva med å få legen til å skrive ut sterke sovetabletter til deg? Feks Nozinan?

Skjønner at du er sliten, men jeg tror du , i lengden, har godt av å ikke kunne gjemme deg bak ungene lengre. Du må finne deg selv, kjenne på DINE følelser, godta at slik er det, og så gå videre.

Lett å gi råd ja, men jeg har selv vært i din situasjon. Føler med deg!

[akba]

Hei igjen!

Du har jammen ikke hatt det lett! Mye elendighet har du måttet tåle.

Men tror du virkelig en innleggelse vil hjelpe? Hva med å få legen til å skrive ut sterke sovetabletter til deg? Feks Nozinan?

Skjønner at du er sliten, men jeg tror du , i lengden, har godt av å ikke kunne gjemme deg bak ungene lengre. Du må finne deg selv, kjenne på DINE følelser, godta at slik er det, og så gå videre.

Lett å gi råd ja, men jeg har selv vært i din situasjon. Føler med deg!

Hei.

Jeg gjemmer meg ikke bak barna lenger.

De 2 eldste vet, å yngstemann vet at jeg er nedfor, sliter og har det vondt.

Vil ikke ennå gå i detaljer til henne, hun er en ung tenåring, og full av homoner. He he.

Takk igjen for å du gadd å lese det lange innlegget.Det varmet og du fikk meg til og med å trekke på smilebåndet.

mvh

[Gjest Shrekk 78]

Hei.

Jeg gjemmer meg ikke bak barna lenger.

De 2 eldste vet, å yngstemann vet at jeg er nedfor, sliter og har det vondt.

Vil ikke ennå gå i detaljer til henne, hun er en ung tenåring, og full av homoner. He he.

Takk igjen for å du gadd å lese det lange innlegget.Det varmet og du fikk meg til og med å trekke på smilebåndet.

mvh

Så fint da! Jeg leser gjerne flere innlegg fra deg jeg, så bare skriv hvis det hjelper!

Mh

[akba]

Så fint da! Jeg leser gjerne flere innlegg fra deg jeg, så bare skriv hvis det hjelper!

Mh

Hei igjen.

Jeg er noe forvirra for tiden pga mangel på søvn.

I natt sov jeg fra 1-3 og fra 3.30-4.30.

Da var det "morgen" for meg.

Er begynt å skrive det ned,glemmer så snart.

Har en tendens å gjenta meg selv,husker ikke om jeg har sagt det før.

Snubler i ting, er vel litt svimmel.

Syns det er skremmende.

Alt dette "bare" pga for lite søvn, så har jeg hørt at en kan klikke av ikke å få sove.

Følte det sånn i går.

Så må jeg få si at dette er søren meg en form for terapi å få skrive.

Takk for god støtte.

mvh

[Orio]

Hei,

Har lest igjennom hele tråden, og er absolutt enig med Shrekk i at gjentatte innleggelser lett kan bli en sovepute.

Men du er jo langt unna det, du har slitt med angst i mange år, uten å ha vært innlagt. Hvordan synes du den behandlingen du får virker? Jeg får inntrykk av at du trenger mer oppfølging enn det du får nå, både for din egen skyld og av hensyn til familien.

Hva slags sted er det i tilfelle snakk om at du skal legges inn på? Sykehus? DPS?

Tror du ville hatt nytte av en innleggelse. Det kan få litt fart på ting. Der er det folk hele døgnet, folk du kan snakke med. Du trenger ikke vente til neste legetime. Og er du som meg kan formen variere en del, og det er ikke sikkert du husker alt når du endelig kommer deg til legen. Jeg tror rett og slett det er raskere å finne ut hva som hjelper deg så du får riktig behandling raskest mulig.

Noen ganger er den avstanden du får til hverdagen under en innleggelse nødvendig for å bli bedre.

[akba]

Hei,

Har lest igjennom hele tråden, og er absolutt enig med Shrekk i at gjentatte innleggelser lett kan bli en sovepute.

Men du er jo langt unna det, du har slitt med angst i mange år, uten å ha vært innlagt. Hvordan synes du den behandlingen du får virker? Jeg får inntrykk av at du trenger mer oppfølging enn det du får nå, både for din egen skyld og av hensyn til familien.

Hva slags sted er det i tilfelle snakk om at du skal legges inn på? Sykehus? DPS?

Tror du ville hatt nytte av en innleggelse. Det kan få litt fart på ting. Der er det folk hele døgnet, folk du kan snakke med. Du trenger ikke vente til neste legetime. Og er du som meg kan formen variere en del, og det er ikke sikkert du husker alt når du endelig kommer deg til legen. Jeg tror rett og slett det er raskere å finne ut hva som hjelper deg så du får riktig behandling raskest mulig.

Noen ganger er den avstanden du får til hverdagen under en innleggelse nødvendig for å bli bedre.

Hei.

Det er snakk om innleggelse på psykiatrisk.

Som du sier er det vel på tide å ta skikkelig tak i ting og tang.

Har vel litt av skylda selv da jeg har vanskelig for å åpne meg helt.

Her på nettet er det så mye lettere.

Jeg pleier alltid å ha et skriv med meg til legen så jeg ikke skal glemme noe.

Eller at jeg ikke klarer å si noe, da gir jeg det til henne.

Takk så mye for svaret ditt og støtten!

mvh