Drittlei bedrevitende leger:S

[Mistera]

Ok! Nå er jeg oppriktig lei... Lei de hersens legene som skal komme å fotelle meg åssen jeg kjenner og føler det, skal jeg ikke få sette ord på følelsene mine selv?

Som en person som har levd med angst store deler av livet (snart 30 år), og som både har mestret den og ikke mestret den så føler jeg at jeg vet mere om min smerte enn hva de gjør...

Jeg har gått angstmestrings kurs- psykolog- psykriater- poliklinikker osv osv... men ingenting av medisiner (AD) har gjort noe annet med meg enn å gjøre meg apatisk og følelsesløs... og nå vil jeg ikke putte i meg mere av det jævla dope dem!!! Det har gjort meg sykere mere enn en gang!

Så jeg har lært meg å leve med angsten, depresjonene, selvmordstankene osv... lært meg å takle det som måtte komme, om det er kutting, matorgier, sulteorgier osv osv... Har med årene blitt bedre og bedre og har vært uten dette i snart 2 år:)

MEN så fikk jeg et sammenbrudd da, pga en nabo, en narkoman sådan, som festet og hadde haloj hele uka igjenom... Det var bråk og fyllebøtter flere uker i strekk, og jeg ble på bånn igjen... Rett tilbake følte jeg meg, som om jeg aldri skulle ha gått til terapi, kuttingen ble værre og værre og jeg sov, spiste og så og si gjorde ikke annet enn å gråte, gråte, gråte...

Så går det så langt at jeg ENDELIG har fått meg en leilighet der jeg kan komme bort fra denne naboen, men her blir det kjepper i hjulene for depositum skal betalest, første husleie skal betalest, strøm osv osv det som følger med å flytte ut... Jeg fikk ikke lån i banken fordi jeg er student uten jobb (var det da) og alt ble bare et reint helvete, og det var like før jeg endte mine dager...

Så jeg kutta, noe så sinnsykt og, og ble skremt, ordentlig skremt...

Så var det til lege for å sy da... og hva møter jeg???

INGEN forståelse, bare en LEKSJON i hvordan jeg skal takle søvnløsheten og angsten!?!?! ehee... joda fortell en som har mere erfaring med angst og søvnløshet enn det den nyutdannede legen har HELE leksa, MENS det kommer; Vaktmester, andre leger, sekretærer osv inn på kontoret mens du sitter der oppløst i tårer, med en blodig arm!

Åssen i HELVETE for behandling er det???

Det eneste hun kunne anbefale var innleggelse:) Joda... det har da funka før?

Nå går det da litt bedre, men jeg spiser lite, sover ikke mye og når jeg først får sove så har jeg drømmer og mareritt som ikke ligner grisen!

Råd noen? Om hvordan man kan få sovet, når man har prøvd absolutt ALT... uten at legene er villig til å gi noe som helst slags angstdempende for de værste periodene eller noe å sove på når man bare MÅ få sovet (jobbsammenheng)

Jeg NEKTER å gi opp jobben og det lille livet jeg har klart og karret til meg, verdigheten som jeg nesten kjenner, og livet jeg prøver å leve... Ikke faen om jeg vil på AD og bli en kald ufølsom jævel... Eller er det kansje til det beste? Å ikke eie en eneste følelse i det hele tatt?

[Gjest Rusle]

Huff, dette hørtes trist ut. Jeg har dessverre ikke annet å si enn at jeg ønsker deg lykke til videre :-)

[thinkerbell]

Mange sliter med følelsen av likegyldighet (i forb. med AD). Og mange tolker denne følelsen som negativ, noe den ikke nødvendigvis er. Noe som er litt misforstått med AD er denne tomhetsfølelsen. AD _kan_ gi deg mer distanse og "ro". På den måten kan du kanskje gripe fatt i "problemene" på en annen måte.

Når det gjelder dette med søvn. Søvn er viktig og jeg regner med du har forsøkt alt fra jævla godnatt-tekopper til kjølig soverom og meditering. Har man alvorlige søvn problemer er slike tiltak fjas. Man blir gal av å gå lenge uten søvn og da fungerer det bare ikke å velte seg i et badekar og stinke som en rosebusk.

Det kan virke forebyggende, men sliter man såpass grundig, og langvarig som det du gjør/har gjort må man som oftest gå grundigere til verks.

Hva tenker du selv ville vært bra for deg? Medisiner? I så fall hvilke? Hva har hjulpet deg før?

[Mistera]

Mange sliter med følelsen av likegyldighet (i forb. med AD). Og mange tolker denne følelsen som negativ, noe den ikke nødvendigvis er. Noe som er litt misforstått med AD er denne tomhetsfølelsen. AD _kan_ gi deg mer distanse og "ro". På den måten kan du kanskje gripe fatt i "problemene" på en annen måte.

Når det gjelder dette med søvn. Søvn er viktig og jeg regner med du har forsøkt alt fra jævla godnatt-tekopper til kjølig soverom og meditering. Har man alvorlige søvn problemer er slike tiltak fjas. Man blir gal av å gå lenge uten søvn og da fungerer det bare ikke å velte seg i et badekar og stinke som en rosebusk.

Det kan virke forebyggende, men sliter man såpass grundig, og langvarig som det du gjør/har gjort må man som oftest gå grundigere til verks.

Hva tenker du selv ville vært bra for deg? Medisiner? I så fall hvilke? Hva har hjulpet deg før?

Vel jeg vil enkelt og greit ikke på AD medisiner:) Fordi jeg ble så skremmende følelsesløs sist... Ikke var jeg meg selv, jeg var frekk, oppstansig, ekkel og kvalm, at farmoren min døde dreit jeg i var så vidt jeg gadd å stille i begravelsen fordi jeg ga F...

Huff... ja jeg har prøvd alt fra å ikke drikke, te, kaffi, spise tyggis, spise vanlig mat, til urter, meditasjon, rolig musikk, bedre senger;) osv osv...

Det jeg tror hjelper er medisin til å kunne få sove, der jeg ikke blir et kadaver dagen derpå og kan få gjort unna gjøremålene jeg burde gjøre, og få sosialisert meg mere.

Jeg kan komme til det punktet at jeg nesten slipper taket, men så våkner jeg opp uten å få sovet fordi jeg hører en lyd eller noe, da er det bare å glemme å sove den natta også... går en evig rundgang det der, også er det tankene da, som kommer om natta, de er både skremmende og ødeleggende om du skjønne?

[Gjest papirtiger]

Det er ikke lett å være lege på legevakten.

Hadde det vært riktig av denne legen å _ikke_ gi deg råd angående søvnløshet? Du bør tenke på at h*n vet lite/ingenting om sykehistorien din. Hjelpen du søker kan ikke komme fra legevakta, uansett..

Selvpåførte skader er ingen drømmejobb for helsepersonellet. Følelsen av avmakt er ingen god følelse.

Ikke meningen å virke bitter eller belærende, bare et lite innblikk fra den andre siden.

[Mistera]

Det er ikke lett å være lege på legevakten.

Hadde det vært riktig av denne legen å _ikke_ gi deg råd angående søvnløshet? Du bør tenke på at h*n vet lite/ingenting om sykehistorien din. Hjelpen du søker kan ikke komme fra legevakta, uansett..

Selvpåførte skader er ingen drømmejobb for helsepersonellet. Følelsen av avmakt er ingen god følelse.

Ikke meningen å virke bitter eller belærende, bare et lite innblikk fra den andre siden.

Nå var ikke dette legevakta, men fastlegen min, alt sammen står i journalen... dette var en bestillt time for å kunne snakke om mine problemer den siste tiden som jeg forøvrig ventet i over 2mnd på å få.

Man skal ikke tåle at alkens folk kommer innom kontoret når du sitter der på den måten...

Og når du allerede har sagt at du har slitt og mestret i hele livet med søvnproblemer og angst, depresjoner osv... og har prøvd ALT og da mener jeg alt... man sitter ikke å forteller en person som før har sagt at man har gått på alt fra angstmestrings kurs til å være innlagt for å få bukt med problemene...

Syntes jeg ble behandlet uten respekt av legen og skal nå skifte, for et så uvitende menneske skal man lete lenge etter mener jeg.

[thinkerbell]

Vel jeg vil enkelt og greit ikke på AD medisiner:) Fordi jeg ble så skremmende følelsesløs sist... Ikke var jeg meg selv, jeg var frekk, oppstansig, ekkel og kvalm, at farmoren min døde dreit jeg i var så vidt jeg gadd å stille i begravelsen fordi jeg ga F...

Huff... ja jeg har prøvd alt fra å ikke drikke, te, kaffi, spise tyggis, spise vanlig mat, til urter, meditasjon, rolig musikk, bedre senger;) osv osv...

Det jeg tror hjelper er medisin til å kunne få sove, der jeg ikke blir et kadaver dagen derpå og kan få gjort unna gjøremålene jeg burde gjøre, og få sosialisert meg mere.

Jeg kan komme til det punktet at jeg nesten slipper taket, men så våkner jeg opp uten å få sovet fordi jeg hører en lyd eller noe, da er det bare å glemme å sove den natta også... går en evig rundgang det der, også er det tankene da, som kommer om natta, de er både skremmende og ødeleggende om du skjønne?

Jeg skjønner Mistera. Dersom du ønsker å ha et hode som fungerer noenlunde dagen etter, og du har problemer med innsovning, vil kanskje imovane/zoplicone være verdt et forsøk? Du bør ihvertfall snakke med din primærlege om dette, du kan ikke ha det slik du har det nå.

[Mistera]

Jeg skjønner Mistera. Dersom du ønsker å ha et hode som fungerer noenlunde dagen etter, og du har problemer med innsovning, vil kanskje imovane/zoplicone være verdt et forsøk? Du bør ihvertfall snakke med din primærlege om dette, du kan ikke ha det slik du har det nå.

Jeg vet det, og jeg orker ikke lenger heller for å si det rett ut...

Tenker bare på å kunne få sove skikkelig snart! Umulig...

Jeg vil bare leve jeg så best mulig som det går and... men det viser seg å være umulig:/