Sykelig sjalu og alvorlig tempramang..

[Kreps_88]

Hallo.. Jeg er ei jente på 17 år! Jeg har vært sammen med kjæresten min i underkant av 8 mnd, og vil absolutt ikke at det skal ta slutt! Men jeg har to problem i samme situasjon.. Hvis han sier han skal ut med kompisene sine, blir jeg irriert på måten han sier det.. Det er liksom ikke: Er det greit om jeg tar en tur ut? Det er heller: jeg drar ut en tur..! Jeg blir irritert og sjalu med tanke på hva de kan finne på og lignende.. Jeg stoler på han når det gjelder at han elsker meg - men hvorfor blir jeg så fort sur da? Jeg sliter veldig med det problemet og vil gjerne at kjæresten min(uansett hvor dumme ting han gjør), slippe å gå igjennom så mye som jeg gjør ut av det.. Jeg kan simpelhent ikke noe for det, og trenger råd om hvordan det kan "fikses".. Dette gnager virkelig på meg! MvH Renate..

[Gjest fjortis-forelskelse]

du vokser det av deg...Du er bare 17år....

Og det er nok ikke han du en gang gifter deg med.

[Kreps_88]

du vokser det av deg...Du er bare 17år....

Og det er nok ikke han du en gang gifter deg med.

Er det virkelig sånn dere hjelper folk? Jeg skrev til dere fordi det sto "psykriatri".. Ikke for å bli dumma ut! *Skuffa* Jeg er rimelig voksen og har problemer med det.. Var det eneste jeg skrev - og venta ikke å få "fjortis" tilbake.. Det må jeg si asså..

[Gjest midia]

Har ikke noe godt råd til deg,men en forelskelse i "fjortisalderen" kan også vare livet ut.

Det kan jeg bevise da jeg forelsket meg i min mann 14 år gammel og nå er jeg i 30 årene.

Skjerp deg du uten nick!!

[Gjest Shira12]

Har ikke noe godt råd til deg,men en forelskelse i "fjortisalderen" kan også vare livet ut.

Det kan jeg bevise da jeg forelsket meg i min mann 14 år gammel og nå er jeg i 30 årene.

Skjerp deg du uten nick!!

Jer er sammen med han jeg ble kjæreste med rett før jeg fylte 16, vi er sammen enda.

Planer om og kanskje gifte oss neste sommer.

Så jeg skriver under på innlegget ditt! :-)

[Gjest Shira12]

Er det virkelig sånn dere hjelper folk? Jeg skrev til dere fordi det sto "psykriatri".. Ikke for å bli dumma ut! *Skuffa* Jeg er rimelig voksen og har problemer med det.. Var det eneste jeg skrev - og venta ikke å få "fjortis" tilbake.. Det må jeg si asså..

Ikke bry deg om det innlegget.

Jeg er sammen med kjæresten min enda, vi ble sammen rett før jeg fylte 16. Vi har det godt sammen vi :-)

Men det med sjalusien vet jeg ikke helt om jeg har noen gode råd til deg.

Men du bør kanskje være ærlig med han, forklar hvordan du føler, og at du ikke kan hjelpe for det.

Kanskje dere kan møtes på halvveien? Du jobber med deg selv, med og ikke bli fullt så sjalu, han kan tenke over hvordan han sier ting til deg.

Men prat med han, og forklar.

Det kan også endre seg med årene, etterhvert som både du og han utvikler dere.

Lykke til :-)

[Gjest the girl]

Etter å ha vært sammen i 8 mnd. er forholdet ofte kommet dit hen at det enten blir langvarig eller brytes opp. Vil anta at de fleste opplever denne fasen med usikkerhet og mer behov for frihet etter kanskje intense måneder.

Mulig han har behov for å løsrive seg litt og at det er det som gjør deg usikker? Det å se ham ha behov for andre mennesker, med alt det medfører ut i verden? Det er jo viktig med pusterom i et forhold også.

Men tror også at det blir lettere for deg når årene har gjort litt med tryggheten på deg selv og forholdet. Det viktigste, tror jeg, er at du snakker med ham om det.

Du innser problemet og ønsker ikke å ha det slik. Det er en god begynnelse på løsningen.

Prøv å finne på noe med dine venner om du bekymrer deg, da slipper du å sitte hjemme å lage mulige skrekkhistorier.

Lykke til! :-)

[Gjest frustrerende tid]

Er det virkelig sånn dere hjelper folk? Jeg skrev til dere fordi det sto "psykriatri".. Ikke for å bli dumma ut! *Skuffa* Jeg er rimelig voksen og har problemer med det.. Var det eneste jeg skrev - og venta ikke å få "fjortis" tilbake.. Det må jeg si asså..

Jeg ble sammen med min godgutt da jeg var 18. Nå har vi vært ilag i 7 år og har barn.

I begynnelsen var jeg forferdelig sjalu, og redd når han var på byn med kompisene. Jeg laget meg alle slags historier i hodet. Det forsvinner etterhvert. Nå stoler jeg 100 prosent på han, og jeg unner han byturer av og til.

Forresten, det med å bli sur er et problem for meg og. Blir det veldig lett

[Kreps_88]

Etter å ha vært sammen i 8 mnd. er forholdet ofte kommet dit hen at det enten blir langvarig eller brytes opp. Vil anta at de fleste opplever denne fasen med usikkerhet og mer behov for frihet etter kanskje intense måneder.

Mulig han har behov for å løsrive seg litt og at det er det som gjør deg usikker? Det å se ham ha behov for andre mennesker, med alt det medfører ut i verden? Det er jo viktig med pusterom i et forhold også.

Men tror også at det blir lettere for deg når årene har gjort litt med tryggheten på deg selv og forholdet. Det viktigste, tror jeg, er at du snakker med ham om det.

Du innser problemet og ønsker ikke å ha det slik. Det er en god begynnelse på løsningen.

Prøv å finne på noe med dine venner om du bekymrer deg, da slipper du å sitte hjemme å lage mulige skrekkhistorier.

Lykke til! :-)

Det er akkurat sånn det er.. Takk for tipset..

[Kreps_88]

Har ikke noe godt råd til deg,men en forelskelse i "fjortisalderen" kan også vare livet ut.

Det kan jeg bevise da jeg forelsket meg i min mann 14 år gammel og nå er jeg i 30 årene.

Skjerp deg du uten nick!!

Hmmm.. Intr.

[Kreps_88]

Jeg ble sammen med min godgutt da jeg var 18. Nå har vi vært ilag i 7 år og har barn.

I begynnelsen var jeg forferdelig sjalu, og redd når han var på byn med kompisene. Jeg laget meg alle slags historier i hodet. Det forsvinner etterhvert. Nå stoler jeg 100 prosent på han, og jeg unner han byturer av og til.

Forresten, det med å bli sur er et problem for meg og. Blir det veldig lett

Dette hjelper meg faktisk veldig mye, det å høre at det ikke bare jeg som har/hadde det sånn.. Jeg fikk "fjortisforelskele" som stikkord, men de varer ikke i 8 mnd..hehe! Takk for var..

[Kreps_88]

Ikke bry deg om det innlegget.

Jeg er sammen med kjæresten min enda, vi ble sammen rett før jeg fylte 16. Vi har det godt sammen vi :-)

Men det med sjalusien vet jeg ikke helt om jeg har noen gode råd til deg.

Men du bør kanskje være ærlig med han, forklar hvordan du føler, og at du ikke kan hjelpe for det.

Kanskje dere kan møtes på halvveien? Du jobber med deg selv, med og ikke bli fullt så sjalu, han kan tenke over hvordan han sier ting til deg.

Men prat med han, og forklar.

Det kan også endre seg med årene, etterhvert som både du og han utvikler dere.

Lykke til :-)

Jeg løsrev meg faktisk en del i helgen, både fredag og lørdag.. Og det hjalp godt skal jeg si deg.. Kanskje det bare er det at man blir litt lei noen ganger..

[Gjest Shira12]

Jeg løsrev meg faktisk en del i helgen, både fredag og lørdag.. Og det hjalp godt skal jeg si deg.. Kanskje det bare er det at man blir litt lei noen ganger..

Så flott :-)

Lei blir man innimellom, men slik er det nok bare.

Men være ærlig med han tror jeg er viktig :-)

[PieLill]

Du beskriver det jeg anser som en purung variant av det klassiske kvinne-mannproblemet.

Hun ønsker trygghet og forpliktelse. Han ønsker frihet.

En ung gutt føler seg bastet, bundet og gjort til tøffel om han må spørre om lov til å gå ut med kompiser. En voksen mann kan gjøre det samme.

En ung kvinne føler seg ofte tilsidesatt og lite verdsatt når han lager planer uten å involvere henne i planene / avklare med henne. En voksen kvinne kan føle det på samme måte.

Sannheten ligger et sted midt imellom. Hun må lære seg å gi slipp på - og gi ham frihet. Klynge seg litt mindre til ham. Å si "Kos deg med gutta!" uten å sutre. Stole på at han kommer tilbake. Ikke eie ham. Se på at han har et liv utenom henne som en berikelse. Hvis ikke kveler hun både ham og forholdet.

Han må lære at når man er to, må man tenke på to, ikke bare på seg selv. Å samordne planer handler om hensyn og alminnelig folkeskikk. Det betyr ikke at man blir en tøffel som må trygle om lov til alt. Når en mann får barn, og han ikke har lært dette, blir det ofte krig. Da betyr jo "Jeg går ut," også at "Du må være hjemme og passe barna." Det er direkte frekt og egoistisk.

Et forhold der dette blir en maktkamp har ingen lys fremtid; Hun klynger mer og mer. Han trekker seg lengre og lengre unna.

Husk på at dere to kan ha mange u-uttrykte forventninger til forholdet som i stor grad spriker.

For å finne drømmeprinsen må man ofte kysse en haug med frosker. Forskellen fra eventyrene er at det i virkeligheten tar en hel del tid å finne ut om det er en prins eller enda en frosk man har funnet. ;-)

I mellomtiden kan det være lurt å sette grenser for hvor mye av seg selv man øser ut i forholdet.

mvh