jobb i psykiatrien

[Gjest Timari]

Svar både til Velouria og Timari.

Ja, det er det samme med ekstreme tatoveringer.

Nei, det er langt fra det samme om de synes eller ikke. Hva som skjuler seg bak klærne er uinteressant både for piercing og tatoveringer.

Det er i denne sammenheng også uinteressant hva en gjør og hvordan en kler seg på fritiden. Jeg skriver her om hvordan en ser ut på jobb.

Religiøse eller politiske symboler skal ikke finnes på ansatte i helsevesenet. En går verken med store kors, verken opp eller ned, eller "Nei til EU"-merke på seg.

Jeg synes det samme gjelder for supporterklær. Tenk deg en dame som kommer inn pga en samlivskrise fordi mannen alltid er ute på byen med gutta for å drikke øl og se fotballkamp mens hun er hjemme med hus og barn. Så får hun en miljøkontakt, lege eller psykolog kledd i rød ManU T-skjorte. Forstår poenget?

Dette tema handler ikke bare om hvordan en personlig fremstår. Det gjelder i samme grad for alle rom hvor behandling foregår som feks kontorer.

jepp

[Velouria]

Svar både til Velouria og Timari.

Ja, det er det samme med ekstreme tatoveringer.

Nei, det er langt fra det samme om de synes eller ikke. Hva som skjuler seg bak klærne er uinteressant både for piercing og tatoveringer.

Det er i denne sammenheng også uinteressant hva en gjør og hvordan en kler seg på fritiden. Jeg skriver her om hvordan en ser ut på jobb.

Religiøse eller politiske symboler skal ikke finnes på ansatte i helsevesenet. En går verken med store kors, verken opp eller ned, eller "Nei til EU"-merke på seg.

Jeg synes det samme gjelder for supporterklær. Tenk deg en dame som kommer inn pga en samlivskrise fordi mannen alltid er ute på byen med gutta for å drikke øl og se fotballkamp mens hun er hjemme med hus og barn. Så får hun en miljøkontakt, lege eller psykolog kledd i rød ManU T-skjorte. Forstår poenget?

Dette tema handler ikke bare om hvordan en personlig fremstår. Det gjelder i samme grad for alle rom hvor behandling foregår som feks kontorer.

Joda, jeg er helt enig. Men en lege som skulle ta imot mitt første barn på Rikshospitalet var Sjik (husker ikke hvordan det staves) så han hadde turban, og der traff jeg også flere med kors. Det plager ikke meg, men jeg skjønner at det plager andre.

[Gjest frk.tone]

Som om jeg skulle sagt det selv!

hmm.. Altså saken med piercinger er jo at man ikke kan ta dem av og på, enten må du ha den eller så må du fjerne den.

Jeg har feksen mellom øynene. Har jobbet innenfor helsevesenet i mage år og er godt likt av både medarbeidere og pasienter. Selv om menge av pasientene kommenterer det og ikke syns det er fint, så er jo det deres mening og den må de selvfølgelig få lov ti lå ha. Men peircingen har aldri hindret meg i å kunne hjelpe folk på de institusjonene jeg jobber på. MEn jeg har altså ikke jobbet i psykiatrien før, men har lyst til det nå.

Vil det ikke være nok for meg å gå med briller da? Så trenger jo verken de som jeg jobber med eller pasienter å se den.. ??

Jeg må ikke på død og liv gi uttrykk for hvem jeg er på jobb. Er helt helt enig med at der må selvfølgelig følge kleskoder o.l., men piercing er jo da som sagt noe man må fjerne for godt..og det ønsker jeg ikke, for den har helt ærlig blitt en del av min identiet. Men å skjule den på jobben går jeg med på.

-ville du da ansatt meg?

[Gjest altså]

hmm.. Altså saken med piercinger er jo at man ikke kan ta dem av og på, enten må du ha den eller så må du fjerne den.

Jeg har feksen mellom øynene. Har jobbet innenfor helsevesenet i mage år og er godt likt av både medarbeidere og pasienter. Selv om menge av pasientene kommenterer det og ikke syns det er fint, så er jo det deres mening og den må de selvfølgelig få lov ti lå ha. Men peircingen har aldri hindret meg i å kunne hjelpe folk på de institusjonene jeg jobber på. MEn jeg har altså ikke jobbet i psykiatrien før, men har lyst til det nå.

Vil det ikke være nok for meg å gå med briller da? Så trenger jo verken de som jeg jobber med eller pasienter å se den.. ??

Jeg må ikke på død og liv gi uttrykk for hvem jeg er på jobb. Er helt helt enig med at der må selvfølgelig følge kleskoder o.l., men piercing er jo da som sagt noe man må fjerne for godt..og det ønsker jeg ikke, for den har helt ærlig blitt en del av min identiet. Men å skjule den på jobben går jeg med på.

-ville du da ansatt meg?

Hvis du hadde hatt på deg briller på intervjuet og de ville skjult den så han ikke hadde sett den kunne han selvfølgelig ansatt deg (for han ville ikke visst at du hadde den)

Hvis han derimot hadde sett at du hadde den selv med briller på, så ville den jo ikke være skjult (dvs pasienter og andre ville også kunnet se den) og han ville ikke ha ansatt deg.

Er det så vanskelig å forstå det, da?

Min personlige mening er for så vidt at når jeg tenker etter så ville jeg nok slett ikke likt å gå til en terapeut med piercing.

[Gjest svaksterk]

Det er bare tull at man på død og liv skal "være seg selv" hele tiden.

Man må faktisk lære seg å ta fram de sider som passer inn og legge bort sider som ikke passer for anledningen, ikke minst i arbeidslivet. Samme hvor mye grovt språk skulle være "deg", får du versågod snakke pent om du kommer på min arbeidsplass.

I en jobb i psykiatrisk er ikke personalet, men pasientene senteret for virksomheten. Det betyr at det er personalet som må gå den lengste veien for å tilpasse seg, ikke pasientene.

mvh

Jeg mener at man skal vise alminnelig folkeskikk uansett hva man jobber med eller hvem man snakker med. Dette gjelder språkbruk, renslighet, kle seg rimelig normalt osv. Man skal selvfølgelig ta hensyn til de man jobber for, men det ser jeg på som en selvfølgelighet.

Forøvrig synes jeg dette med kleskodeks kan dras litt i lengste laget. Jeg er utdannet tegnspråktolk, et yrke der kleskodeksen er svært streng. Her skal man for eksempel alltid kle seg nøytralt og passende til situasjonen man er i. Man skal ikke stikke seg ut, altså være sånn "midt på treet" i forlhold til situasjonene man er i (som er mange ulike situasjoner.)

Man skal "vises" minst mulig.

Ikke parfyme, ikke negelakk, ikke lebestift osv. Dette ble vi opplært til på utdanningen og et av argumentene var at døve ble så forstyrret av lakkerte negler.

Da jeg kom til Finland for å tolke var situasjonen en annen. Der SKULLE man bruke negelakk og lebestift fordi da vistes tegnene bedre.

Hva er da riktig?!!!

Jeg mener derfor at dette er en skjønnssak, og at man må bruke vanlig folkevett. Dersom en person har en liten ring i nesen og en dobb på øyenbrynet, men ellers er høflig og dyktig til det han/hun gjør kan jeg ikke skjønne problemet?

Jeg tror også det her kan være snakk om sosiokulturelle forskjeller som feks alder. Det er langt flere unge som i dag har piercinger enn det var tidligere. For unge i dag er det kanskje blitt en naturlig ting? I dag reagerer man ikke dersom en gutt har halvlangt hår og jobber i psykiatrien, men på 60 tallet ville det nok vært en skandale.

Hvis man skal lete etter hva som kan trigge hos pasienter, vil man alltid kunne finne noen. Hårfarge, lukt, en setning som sies osv. dette gjelder for mange ting, og noe av poenget som jeg tenker det er at man må lære seg at selv om feks min behandler ligner den og den personen, så er han/hun ikke som vedkommende. jfr. ditt eksempel med piercing og problematisk forhold til narkoman sønn. Muligens ville resultatet også blitt et annet, feks at den moren ser at; selv om vedkommede har piercing betyr ikke det at han/hun trenger oppføre seg på den måten sønnen min gjør, ergo: sønnen min er urimelig.

Du sier at man ikke skal være seg selv, og at det utrykket er en floskel? Her er jeg svært uenig med deg. Hvis jeg fikk en behandler jeg følte var uærlig og ikke "ekte", ville jeg blitt usikker, og sannsynligvis byttet behandler. Et mennesker har mange sider, mange ulike roller uten at man dermed er "en annen" enn seg selv. Dersom man er det, vil man etter kort tid få psykiske problemer tror jeg ;-)

Velger man å jobbe i helsevesenet bruker man vel sider av seg selv da også? Jeg ville ihvertfall ikke hatt en behandler jeg følte tok på seg en falsk maske.

mvh

[PieLill]

Jeg mener at man skal vise alminnelig folkeskikk uansett hva man jobber med eller hvem man snakker med. Dette gjelder språkbruk, renslighet, kle seg rimelig normalt osv. Man skal selvfølgelig ta hensyn til de man jobber for, men det ser jeg på som en selvfølgelighet.

Forøvrig synes jeg dette med kleskodeks kan dras litt i lengste laget. Jeg er utdannet tegnspråktolk, et yrke der kleskodeksen er svært streng. Her skal man for eksempel alltid kle seg nøytralt og passende til situasjonen man er i. Man skal ikke stikke seg ut, altså være sånn "midt på treet" i forlhold til situasjonene man er i (som er mange ulike situasjoner.)

Man skal "vises" minst mulig.

Ikke parfyme, ikke negelakk, ikke lebestift osv. Dette ble vi opplært til på utdanningen og et av argumentene var at døve ble så forstyrret av lakkerte negler.

Da jeg kom til Finland for å tolke var situasjonen en annen. Der SKULLE man bruke negelakk og lebestift fordi da vistes tegnene bedre.

Hva er da riktig?!!!

Jeg mener derfor at dette er en skjønnssak, og at man må bruke vanlig folkevett. Dersom en person har en liten ring i nesen og en dobb på øyenbrynet, men ellers er høflig og dyktig til det han/hun gjør kan jeg ikke skjønne problemet?

Jeg tror også det her kan være snakk om sosiokulturelle forskjeller som feks alder. Det er langt flere unge som i dag har piercinger enn det var tidligere. For unge i dag er det kanskje blitt en naturlig ting? I dag reagerer man ikke dersom en gutt har halvlangt hår og jobber i psykiatrien, men på 60 tallet ville det nok vært en skandale.

Hvis man skal lete etter hva som kan trigge hos pasienter, vil man alltid kunne finne noen. Hårfarge, lukt, en setning som sies osv. dette gjelder for mange ting, og noe av poenget som jeg tenker det er at man må lære seg at selv om feks min behandler ligner den og den personen, så er han/hun ikke som vedkommende. jfr. ditt eksempel med piercing og problematisk forhold til narkoman sønn. Muligens ville resultatet også blitt et annet, feks at den moren ser at; selv om vedkommede har piercing betyr ikke det at han/hun trenger oppføre seg på den måten sønnen min gjør, ergo: sønnen min er urimelig.

Du sier at man ikke skal være seg selv, og at det utrykket er en floskel? Her er jeg svært uenig med deg. Hvis jeg fikk en behandler jeg følte var uærlig og ikke "ekte", ville jeg blitt usikker, og sannsynligvis byttet behandler. Et mennesker har mange sider, mange ulike roller uten at man dermed er "en annen" enn seg selv. Dersom man er det, vil man etter kort tid få psykiske problemer tror jeg ;-)

Velger man å jobbe i helsevesenet bruker man vel sider av seg selv da også? Jeg ville ihvertfall ikke hatt en behandler jeg følte tok på seg en falsk maske.

mvh

Det er forskjell på å være uekte og å bruke det å være seg selv som en unnskyldning til alskens idioti.

Men for å være helt ærlig: Har vi ikke alle sider som så absolutt er en del av oss, men som vi gjør svært lurt i å tone ned i de fleste tilfeller. Ikke alle sider ved "deg selv" eller "meg selv" er like hyggelig for omgivelsene å stifte bekjentskap med.

"Meg selv" eller heller ikke en statisk størrelse. Jeg kan heldigvis forandre meg. Iblant hender det at det som begynte som miljøtilpasninger etter hvert blir så innarbeidet at det blir en del av det merkelige "meg selv".

Det er sant at kleskoder forandrer seg og varierer med aldersgruppe, nasjonalitet o.l. Men man kan ikke følge en foreldet eller mulig framtidig kleskode. Man må tilpasse seg det som gjelder her og nå.

Om jeg som yrkesutøver synes at en klesstil er helt OK, hjelper det ingen ting så lenge det er et problem for noen av mine kunder / klienter / pasienter. Jeg må også følge den kleskode arbeidsgiveren krever.

Skal man nå en bred (kunde)gruppe er man nødt til å velge en nøytral stil. Er man så opphengt i å ha en ring i nesen at det er et problem å ta den ut når man skal på arbeid er man alt for sær til å jobbe i psykiatrien.

Det faktum at det vil være særdeles lite tillitsvekkende hos noen pasienter er grunn god nok til å fjerne dem. Man kan ikke være så opptatt av sine egne følelser, at man ikke kan ofre slike småting dem av hensyn til pasientene. Såpass trygg må man være på egen identitet at man vet den ikke forsvinner med en nesering.

mvh

[PieLill]

En av legene på fastlegekontoret har en piercing i øyebrynet og en i tunga. Går ut i fra at du aldri har jobbet sammen med henne:)

Tipper denne legenen iblant må bruke lengre tid enn ellers nødvendig på å vinne enkelte av sine pasienters tillit.

Mange oppfatter dette ganske useriøst og "uvoksent".

mvh

[Gjest KariKruskakli]

Min erfaring er at det er svært stor sammenheng mellom dette og personlightesforstyrrelser.

Ansatte i psykiatrien skal behandle alle type mennesker. Alle skal kunne føle seg vel sammen med en. Påkledning/utseende skal ikke skille seg ut i noen retning. Om en ikke, på jobb, kan avstå fra eget behov om å bære piercing, vil en kanskje få det bedre med en lagerjobb.

Det er vel ikke tilfeldig at forekomsten av piercing er høyere i nedre deler av Karl Johan og i Skippergata enn hos fotturister på Besseggen.

Huff, jeg befinner meg nederst i Karl Johan hver dag etter arbeidstid, og jeg bruker ikke piercing;)

[Gjest KariKruskakli]

En av legene på fastlegekontoret har en piercing i øyebrynet og en i tunga. Går ut i fra at du aldri har jobbet sammen med henne:)

Jeg ville automatisk ha fått mindre respekt.

Sikkert ikke rettferdig, men slik er det.

[Gjest svaksterk]

Det er forskjell på å være uekte og å bruke det å være seg selv som en unnskyldning til alskens idioti.

Men for å være helt ærlig: Har vi ikke alle sider som så absolutt er en del av oss, men som vi gjør svært lurt i å tone ned i de fleste tilfeller. Ikke alle sider ved "deg selv" eller "meg selv" er like hyggelig for omgivelsene å stifte bekjentskap med.

"Meg selv" eller heller ikke en statisk størrelse. Jeg kan heldigvis forandre meg. Iblant hender det at det som begynte som miljøtilpasninger etter hvert blir så innarbeidet at det blir en del av det merkelige "meg selv".

Det er sant at kleskoder forandrer seg og varierer med aldersgruppe, nasjonalitet o.l. Men man kan ikke følge en foreldet eller mulig framtidig kleskode. Man må tilpasse seg det som gjelder her og nå.

Om jeg som yrkesutøver synes at en klesstil er helt OK, hjelper det ingen ting så lenge det er et problem for noen av mine kunder / klienter / pasienter. Jeg må også følge den kleskode arbeidsgiveren krever.

Skal man nå en bred (kunde)gruppe er man nødt til å velge en nøytral stil. Er man så opphengt i å ha en ring i nesen at det er et problem å ta den ut når man skal på arbeid er man alt for sær til å jobbe i psykiatrien.

Det faktum at det vil være særdeles lite tillitsvekkende hos noen pasienter er grunn god nok til å fjerne dem. Man kan ikke være så opptatt av sine egne følelser, at man ikke kan ofre slike småting dem av hensyn til pasientene. Såpass trygg må man være på egen identitet at man vet den ikke forsvinner med en nesering.

mvh

Hei igjen :-)

Jeg har ikke sagt at man ikke kan forandre seg, heldigvis er det ikke en statisk størrelse! Hva ville da vært poenget med terapi??!

Heller ikke mener jeg at man skal unnskylde seg med at man må få gjøre sånn og sånn, fordi man skal "være seg selv". Det er ikke det jeg snakker om! Klart man skal bruke seg selv i terapirommet! Noe annet ville vært galt. Jeg skrev at man skal være seg selv, og det mener jeg fullt ut. Hva man legger i dette begrepet varierer tydeligvis. Jeg tror jeg og du mener to vidt forskjellige ting med dette utrykket.

Når det gjeler piercing og alder, så passer dette for enkelte grupper, ikke for andre. En gang må også være den første, sånn skjer det endringer her i verden.

Velvel. Noenting er vi uenige om, og sånn får det bare være.

Ha en fin kveld :-)

[Gjest svaksterk]

Huff, jeg befinner meg nederst i Karl Johan hver dag etter arbeidstid, og jeg bruker ikke piercing;)

Hehe, jeg og :-)

Ikke har jeg piercing, ikke har jeg tatovering.

Men i skippergata befinner jeg meg av og til :-)

[Gjest KariKruskakli]

Hehe, jeg og :-)

Ikke har jeg piercing, ikke har jeg tatovering.

Men i skippergata befinner jeg meg av og til :-)

Venter du på bussen du og da eller?

Men jeg liker å dra på fjellturer og da, men Besseggen høres litt for skummelt ut.Har litt høydeskrekk.

[Gjest svaksterk]

Venter du på bussen du og da eller?

Men jeg liker å dra på fjellturer og da, men Besseggen høres litt for skummelt ut.Har litt høydeskrekk.

Nei, jeg tar som regel t banen hit jeg bor :-)

Jeg går gjennom gata for å komme ulike plasser. Innimellom snakker jeg og gir mat til noen narkomane. Mange av dem er ganske hyggelige!

Fjellet er flott, og heldigvis er ikke nordmarka så langt unna Oslo sentrum. Beseggen har jeg aldri vært! Derimot er Hardangervidda fin :-)

Sjøen er også knall!

:-)

[Gjest KariKruskakli]

Nei, jeg tar som regel t banen hit jeg bor :-)

Jeg går gjennom gata for å komme ulike plasser. Innimellom snakker jeg og gir mat til noen narkomane. Mange av dem er ganske hyggelige!

Fjellet er flott, og heldigvis er ikke nordmarka så langt unna Oslo sentrum. Beseggen har jeg aldri vært! Derimot er Hardangervidda fin :-)

Sjøen er også knall!

:-)

"Innimellom snakker jeg og gir mat til noen narkomane. Mange av dem er ganske hyggelige!"

Da er du flink!

Jeg holder meg unna, men synes ikke jeg ser så mange narkomane nederst i Karl Johan lenger.

[Gjest svaksterk]

"Innimellom snakker jeg og gir mat til noen narkomane. Mange av dem er ganske hyggelige!"

Da er du flink!

Jeg holder meg unna, men synes ikke jeg ser så mange narkomane nederst i Karl Johan lenger.

Nei, de jages jo rundt. Er litt trist.

I tillegg til alle problemene de har, skal de jages vekk sånn at vi ikke skal se dem. Utehjelpa må jo gå rundt og finne dem som trenger hjelp. Her en dag kom det en som nesten ikke klarte gå lenger, og MÅTTE ha tak i dem... de er jo ikke på en fast plass lenger. Jeg måtte finne ut nr og greier... men de tok ikke telefonen. Tilslutt ringte jeg politiet, og de fikk tak i dem. Er trist synes jeg.

Hadde vært bedre å bruke de pengene på tiltak spør du meg.

Ha en fin dag videre :-)

[cathlin]

Min erfaring er at det er svært stor sammenheng mellom dette og personlightesforstyrrelser.

Ansatte i psykiatrien skal behandle alle type mennesker. Alle skal kunne føle seg vel sammen med en. Påkledning/utseende skal ikke skille seg ut i noen retning. Om en ikke, på jobb, kan avstå fra eget behov om å bære piercing, vil en kanskje få det bedre med en lagerjobb.

Det er vel ikke tilfeldig at forekomsten av piercing er høyere i nedre deler av Karl Johan og i Skippergata enn hos fotturister på Besseggen.

Personlighetsforstyrret?

http://home.enter.vg/arnegulb/images/okse.jpg

http://www.edwebproject.org/rajasthan/pics/susanne/jaisalmer.nosering.jpg

http://ebible.org/mpj/gallery/NoseRing.jpg

[Gjest trassasa]

Ok. Helt kjempeenig i alt som har blitt sagt om nøytral påkledning, pasient i sentrum etc.nedover i tråden her. En liten PS bare.

Jeg bodde for noen år siden i kollektiv med en nyutdannet psykolog. Hun så helt seriøst ut som en 15-åring, men var 28. Verdens supreste jente, men hvis jeg hadde møtt henne i en behandlingssituasjon hadde jeg hatt min tvil. Førsteinntrykkmessig altså. Lurer på om hun hadde fått jobb hos NHD?Poenget er vel at trynefaktor har mange ansikter.

Hvis de med ansiktspiercinger hadde startet sitt eget psykolog/psykiaterkontor, og disse hadde hatt kortere ventelister, ja da hadde jeg vært glad i alle fall!

[frosken]

Personlighetsforstyrret?

http://home.enter.vg/arnegulb/images/okse.jpg

http://www.edwebproject.org/rajasthan/pics/susanne/jaisalmer.nosering.jpg

http://ebible.org/mpj/gallery/NoseRing.jpg

Dårlig gjort av deg å antyde at man må ta kulturelle aspekter med i slike vurderinger...*s*

Jeg tror f.eks. at bruk av piercing i nord-trøndelag i større grad kan indikere en personlighetsforstyrrelse enn i deler av Oslo.

[cathlin]

Dårlig gjort av deg å antyde at man må ta kulturelle aspekter med i slike vurderinger...*s*

Jeg tror f.eks. at bruk av piercing i nord-trøndelag i større grad kan indikere en personlighetsforstyrrelse enn i deler av Oslo.

Du har helt klart et poeng.

I N-trøndelag er det vel flere sauer (obs obs) enn mennesker http://www6.nrk.no/magasin/upunkt/areogodin/individtour/1024/SAUER.jpg (legg merke til piercingen i øret;)

Ha det bra!!

[Gjest svaksterk]

Du har helt klart et poeng.

I N-trøndelag er det vel flere sauer (obs obs) enn mennesker http://www6.nrk.no/magasin/upunkt/areogodin/individtour/1024/SAUER.jpg (legg merke til piercingen i øret;)

Ha det bra!!

haha