Gjest en blå fugl Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/08/13/440052.html Kommentarer? 0 Siter
Sør Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 I de tilfellene det skjer, er det selvsagt forkastelig og et svik mot ungene når foreldre gjør slik. Dog kan man si at i *enkelte* tilfeller så er muligvis den ene foreldren så (p)syk at de rett og slett ikke makter - av ulike årsaker. Likevel burde de da få hjelp (av BV, for eksempel) til å være sammen med ungene. Med vennlig hilsen 0 Siter
fyrlykt Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Det forplikter ikke å få unger. Ingen lov kan tvinge en far eller mor til å ta ansvar for eget avkom. 0 Siter
Gjest lurulf Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Det forplikter ikke å få unger. Ingen lov kan tvinge en far eller mor til å ta ansvar for eget avkom. Det var en spenstig uttalelse! 0 Siter
flisa Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Min kommentar er at jeg syns det er ufint overfor ungene det her er snakk om å henge ut moren. Det blir for ensidig - og vi kan ikke vite hvorfor hun stakk av - han står tross alt frem med fullt navn - 0 Siter
jubalong70 Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Min mening er at om du har fått barn, så kommer hensynet til barna først! Synes det er helt utrolig at noen får seg til å forlate barna sine. 0 Siter
Gjest ike bare lovverket Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Det forplikter ikke å få unger. Ingen lov kan tvinge en far eller mor til å ta ansvar for eget avkom. Plikter "reguleres" av mye mer enn lovverk. Moral, ansvarsfølelse, normer, kjærlighet.. Heldigvis. 0 Siter
Zelig Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Veldig kompliserte greier.. Faren min ble en av dem som ikke ville se datteren sin (meg) mer da han etterhvert fikk egen familie. Jeg var 11. Det har ført til uendelig masse smerte, sinne og uheldige konsekvenser for meg. Jeg var godt voksen da jeg endelig kunne riste av meg de fleste av problemene dette har forårsaket meg. Men den grunnleggende selvfølelsen er ødelagt for alltid. Og jeg vet at vi er så altfor mange som har det sånn. Tenk litt på det, dere som føler for å forsvare og forklare foreldre som går sin vei. Greit med nyanser, men glem aldri hvem som er den svake part i en slik situasjon. Det er ikke så veldig mange handlinger som er mer grusomme enn å forlate sitt eget barn. Noen har god grunn, mange har det aldeles ikke. 0 Siter
fyrlykt Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Plikter "reguleres" av mye mer enn lovverk. Moral, ansvarsfølelse, normer, kjærlighet.. Heldigvis. Heldigvis ja - tenk om slike foreldre ble tvunget til å ta seg av barna. Uansett hvordan vi snur eller vender på det er moralen at barn må velge sine foreldre med omhu. 0 Siter
Sør Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Veldig kompliserte greier.. Faren min ble en av dem som ikke ville se datteren sin (meg) mer da han etterhvert fikk egen familie. Jeg var 11. Det har ført til uendelig masse smerte, sinne og uheldige konsekvenser for meg. Jeg var godt voksen da jeg endelig kunne riste av meg de fleste av problemene dette har forårsaket meg. Men den grunnleggende selvfølelsen er ødelagt for alltid. Og jeg vet at vi er så altfor mange som har det sånn. Tenk litt på det, dere som føler for å forsvare og forklare foreldre som går sin vei. Greit med nyanser, men glem aldri hvem som er den svake part i en slik situasjon. Det er ikke så veldig mange handlinger som er mer grusomme enn å forlate sitt eget barn. Noen har god grunn, mange har det aldeles ikke. Hei, Trist å høre. Ja, jeg er enig med deg. Det jeg ville påpeke er at i noen få tilfeller er den voksne så (p)syk at de ikke "vet hva de gjør", eller forstår konsekvensene. Det er selvsagt nitrist, særlig for ungen(e). Alt godt, 0 Siter
Zelig Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Min kommentar er at jeg syns det er ufint overfor ungene det her er snakk om å henge ut moren. Det blir for ensidig - og vi kan ikke vite hvorfor hun stakk av - han står tross alt frem med fullt navn - Jeg synes det er flott at faren står frem og er åpen om dette, og jeg vil tro og håpe at barna er informert på forhånd.. (Hadde det vært min familie det var snakk om her hadde jeg bare vært glad for at det ble kjent i media. Særlig da jeg var yngre da dette gnagde som verst.) Mange av disse barna går rundt med et enormt sinne og det er bare sunt om det rettes mot riktig person. Derfor er det bra med mest mulig åpenhet. Og nei, vi kan ikke vite noe om årsaken til at denne mannen er alene med fem barn, men bitterheten han føler sier jo mye? Jeg synes det er viktigere at slike historier blir belyst i media, enn å ta hensyn til forelderen som dro fra barna sine. For det er viktig at det ikke er barna som skal føle denne skammen. 0 Siter
flisa Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Min mening er at om du har fått barn, så kommer hensynet til barna først! Synes det er helt utrolig at noen får seg til å forlate barna sine. JA, det er jeg enig med deg i - men det er tross alt mulig å skrive om en slik sak anonymt. 0 Siter
flisa Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Jeg synes det er flott at faren står frem og er åpen om dette, og jeg vil tro og håpe at barna er informert på forhånd.. (Hadde det vært min familie det var snakk om her hadde jeg bare vært glad for at det ble kjent i media. Særlig da jeg var yngre da dette gnagde som verst.) Mange av disse barna går rundt med et enormt sinne og det er bare sunt om det rettes mot riktig person. Derfor er det bra med mest mulig åpenhet. Og nei, vi kan ikke vite noe om årsaken til at denne mannen er alene med fem barn, men bitterheten han føler sier jo mye? Jeg synes det er viktigere at slike historier blir belyst i media, enn å ta hensyn til forelderen som dro fra barna sine. For det er viktig at det ikke er barna som skal føle denne skammen. Det er HELT opp til faren å sørge for at barna ikke skal bli bitre mot moren. Det går an å fortelle barn at mamma er syk i hodet og ikke kan noe for det -og at det ikke er barnas skyld f.eks. - det mener jeg han MÅ gjøre -for man stikker ikke av fra 5 unger uten grunn. Om så grunne er at man er avstumpet i følelseslivet - det er også en slags diagnose. 0 Siter
flisa Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Heldigvis ja - tenk om slike foreldre ble tvunget til å ta seg av barna. Uansett hvordan vi snur eller vender på det er moralen at barn må velge sine foreldre med omhu. Helt enig - og da får den foreldren som selv mener han har omløp i huset -BRUKE det. 0 Siter
fabriana Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Min kommentar er at jeg syns det er ufint overfor ungene det her er snakk om å henge ut moren. Det blir for ensidig - og vi kan ikke vite hvorfor hun stakk av - han står tross alt frem med fullt navn - Har oppgir ikke fullt navn, han oppgir bare fornavn... 0 Siter
favn Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Veldig kompliserte greier.. Faren min ble en av dem som ikke ville se datteren sin (meg) mer da han etterhvert fikk egen familie. Jeg var 11. Det har ført til uendelig masse smerte, sinne og uheldige konsekvenser for meg. Jeg var godt voksen da jeg endelig kunne riste av meg de fleste av problemene dette har forårsaket meg. Men den grunnleggende selvfølelsen er ødelagt for alltid. Og jeg vet at vi er så altfor mange som har det sånn. Tenk litt på det, dere som føler for å forsvare og forklare foreldre som går sin vei. Greit med nyanser, men glem aldri hvem som er den svake part i en slik situasjon. Det er ikke så veldig mange handlinger som er mer grusomme enn å forlate sitt eget barn. Noen har god grunn, mange har det aldeles ikke. Stakkars deg i barndommen og ungdommen, så fælt - og så totalt utilgivelig av din 'far' :-( Jeg er glad du har fått deg en god og snill mann som tar vare på deg! 0 Siter
flisa Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Har oppgir ikke fullt navn, han oppgir bare fornavn... Alle vil jo kjenne han igjen i nabolaget da - han er jo ikke sladdet! 0 Siter
flisa Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Veldig kompliserte greier.. Faren min ble en av dem som ikke ville se datteren sin (meg) mer da han etterhvert fikk egen familie. Jeg var 11. Det har ført til uendelig masse smerte, sinne og uheldige konsekvenser for meg. Jeg var godt voksen da jeg endelig kunne riste av meg de fleste av problemene dette har forårsaket meg. Men den grunnleggende selvfølelsen er ødelagt for alltid. Og jeg vet at vi er så altfor mange som har det sånn. Tenk litt på det, dere som føler for å forsvare og forklare foreldre som går sin vei. Greit med nyanser, men glem aldri hvem som er den svake part i en slik situasjon. Det er ikke så veldig mange handlinger som er mer grusomme enn å forlate sitt eget barn. Noen har god grunn, mange har det aldeles ikke. Det er grunner til at noen stikker av fra ungene sine - en av grunnene kan være at de har et avstumpet følelseseliv - det er ALDRI barnets skyld! - det må være lov for den foreldren som sitter igjen å si det til sitt barn. 0 Siter
fabriana Skrevet 13. august 2005 Skrevet 13. august 2005 Alle vil jo kjenne han igjen i nabolaget da - han er jo ikke sladdet! du ser feil, det er lederen for aleneforeningen som er på bildet. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.