NHD. En grøt av tanker.

[Skyggeskrå]

Mitt hode er fylt med grøt. Det virker i hvertfall sånn. En grøt av tusen andre tanker. Eksempler fra min hverdag:

Når jeg skal resonere meg frem til noe, klarer jeg ikke konsentrere meg lenge nok til å utføre resonementet. Det blir avrutt av andre tanker, eller forsvinner ut i intet.

Når jeg prater, har jeg lett for å stokke om ord, eller bokstavene i ordene. Jeg må konsentrere meg så om hvordan jeg skal sette sammen settningene, at jeg noen ganger prater utydelig. Når jeg er ferdig er jeg usikker på hva jeg har sagt, og hva jeg har tenkt. Prater jeg med personer som er viktige for meg, blir problemet enda tydligere. Ved enkelte tilfeller har jeg tatt meg selv i å stamme.

Når noen prater til meg, er jeg veldig ukonsentrert, det synes ikke fysisk på meg. Når personen er ferdig å prate, husker jeg alt for lite av hva som er sagt. Det hender derfor at jeg stiller spørsmål uten å vite at personen akkurat har sagt svaret. Det hender derfor jeg ikke tør spørre hvis mye er sagt, og jeg vet jeg har vært ukonsentrert.

Hvis jeg for eksempel leser et stykke i avisen, kan jeg ha glemt alt jeg har lest før jeg er ferdig med stykket.

Jeg har dårlig hukommelse, samtidig som jeg ønsker å lære. Jeg leser mye, blir usikker på om jeg husker riktig, og tør da ikke bruke det jeg har lest. Jeg glemmer også ofte ord og navn. Min samboer klager på at jeg ofte glemmer hva ho har sagt (men det gjør de vel alle..).

Jeg har store ambisjoner, og har derfor utført mye arbeid utover det min stilling tilsier. Siden arbeidet ikke har vært forventet av meg, har jeg kunnet brukt lang tid på det, som oftest på fritiden. Derfor har jeg god tid til å tenke, lese korrektur, og endre. Så lenge jeg har mulighet til å ta meg god tid, gjør jeg en bra jobb, fordi jeg kan rette meg selv før jeg gir det fra meg. Dette har ført til at jeg nå har fått en ny stilling jeg snart skal tre inn i. Det fører til at jeg må gjøre ting første gang riktg, på kortere tid.

Jeg ser på meg selv som smart, men under snittet intelligent. Praktisk arbeid og løsninger føler jeg meg veldig dykig på, det er også i tråd med tilbakemeldinger jeg har fått.

Jeg føler jeg har store lærevansker. Jeg glemmer teori i mitt arbeid som jeg absolutt burde huske.

Jeg kan ha problem med å ta fatt i en tanke, det hender jeg blir sittene å tenke at jeg må konsentrere meg.

Jeg har en tendens til å gjøre impulshandlinger. Handle først og tenke etterpå.

Jeg har problemer med å organisere hverdagen, ikke nødvendigvis det jeg skal gjøre, men tiden jeg har å gjøre det på. Jeg føler derfor jeg er unødvendig mye stresset, samtidig som jeg da ender opp med døtid. Mitt problem gjør at jeg også må forberede meg til mye av det jeg skal gjøre.

Jeg føler også jeg bekymrer meg litt for mye, ofte om bagateller som har skjedd.

Jeg vet hvordan jeg skal oppføre meg, har god oppdragelse, og tar hensyn til andre. Jeg er en godt likt person. Jeg har god humor, og merkelig nok er jeg veldig flink til å tenke raskt så lenge jeg skal si noe morsomt. Jeg har en følelse av at jeg på en måte kompenserer mitt problem med humor.

Blir jeg spurt om noe, trenger jeg ofte tid til å tenke, selv om spørsmålet kan være enkelt. Det hender derfor jeg tar en sjans på et raskere svar, med mindre tanke bak, som da fører til at jeg ofte svarer feil.

Jeg føler meg ofte trøttere enn normalen, og drikker derfor mye kaffe. Dette kan hjelpe noe, men er jo ikke særlig bra for magen, og påvirker nattesøvnen.

I håp om å redusere dette problemet, har jeg prøvd Ginseng, Efalex og vanlig Omega3. Jeg har vært hos fastlege og sjekket stoffskiftet, og andre ting jeg ironisk nok ikke husker. Alt virker normalt. Tidligere fastlege sendte meg til nevrologisk(?), men jeg fikk der avslag.

Til nå har jeg klart å leve normalt med dette, og fokusert på positive sider ved meg og mitt liv. For hver dag som går, føler jeg mer og mer at mitt psykiske problem vil bli min undergang. Nå er jeg sliten av dette, og drømmer jeg om at noen gir meg en pille som gjør alt bra, mulig naivt, men du verden så deilig det hadde vært.

Blei mye dette. Jeg har sikkert glemt noe også. Hva kan min diagnose være? Vil det kreve en uendelig lang utredning før jeg eventuellt kan få behandlig?

På forhånd takk for svar.

Gutt, 27 år.

[favn]

Jeg leste innlegget ditt og har bare lyst til å si at det ikke kan være så håpløst for en person med så god formuleringsevne, snert og selvbevissthet som du har

Håper du får et godt, faglig svar fra NHD.

Med vennlig hilsen

[Skyggeskrå]

Jeg leste innlegget ditt og har bare lyst til å si at det ikke kan være så håpløst for en person med så god formuleringsevne, snert og selvbevissthet som du har

Håper du får et godt, faglig svar fra NHD.

Med vennlig hilsen

Takk for det! Trekker den fra på min dårlige selvtillit.

[bugge -jenta]

Jeg håper du får svar fra NHD. Jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt at mye av det du beskriver kan minne om ADHD, uten hyperaktivitet.

Altså ADD, Attention deficit disorder.

Ofte kan en også ha former for lese og skrivevansker, og de kan gjerne ytre seg på andre måter enn problemer med rettskriving. Hente frem ord kan være en av tingene.

Men jeg vet ikke. Du beskriver selvsagt symptomer på depresjon, men får ikke følelsen av at det er det primære problemet ditt.

Har du prøvd ritalin, eller har dette vært diskutert noen gang?

Vh bugge.

[Skyggeskrå]

Jeg håper du får svar fra NHD. Jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt at mye av det du beskriver kan minne om ADHD, uten hyperaktivitet.

Altså ADD, Attention deficit disorder.

Ofte kan en også ha former for lese og skrivevansker, og de kan gjerne ytre seg på andre måter enn problemer med rettskriving. Hente frem ord kan være en av tingene.

Men jeg vet ikke. Du beskriver selvsagt symptomer på depresjon, men får ikke følelsen av at det er det primære problemet ditt.

Har du prøvd ritalin, eller har dette vært diskutert noen gang?

Vh bugge.

Det er riktig som du sier, jeg føler ikke depresjon er mitt største problem, men dårlig konsentrasjon og hukommelse. Jeg har aldri pratet med noen om dette problemet før, så det er ikke diskutert noen behandligsform. Hva er Ritalin? Regner med dette ikke er noe jeg kan prøve sånn helt uten videre...

[bugge -jenta]

Det er riktig som du sier, jeg føler ikke depresjon er mitt største problem, men dårlig konsentrasjon og hukommelse. Jeg har aldri pratet med noen om dette problemet før, så det er ikke diskutert noen behandligsform. Hva er Ritalin? Regner med dette ikke er noe jeg kan prøve sånn helt uten videre...

Hei!

Jeg er lærer og studerer spesialpedagogikk, og har derfor leste en del om ADHD den siste tiden.

jeg kan på ingen måte si at du har ADD, men du har i hvertfall beskrivelser som jeg har lest mye om i de bøkene jeg har lest. Nok til at jeg mener du burde utredes i forhold til dette.

I den forbindelse blir det viktig om dette er noe du har følt har vært et problem i skoledagene ogå, og ikke bare i voksen alder. Utrolig mange voksne med ADD er udiagnostiserte. Og i din tid visste man knapt at det fantes noe slikt.

Du er noen år yngre enn meg, men ting ble kalt MBD da, og man forbandt det med utagering, ukonsentrerthet, manglende impulskontroll osv.

Jeg har en liten liste over noen av kjennetegnene på ADDD. Jeg skal se om jeg kan finne dem og skrive til deg. Problemet med å lese om ADHD er at de først og fremst beskriver den typen som har hyperaktivitet, men en stor gruppe har ikke det.

Ritalin vil, hvis du har ADD, hjelpe deg til å bli mer våken, konsentrert. Andre medisiner som straterra kan virke bra hvis ikke ritalin/concerta er det rette.

Mange leger tenker ikke i baner mot ADHD med overveiende problemer på konsentrasjon/oppmerksomhet når de treffer voksne mennesker. Det er svært trist, siden mange som kunne fått hjelp ikke får det.

Men dette er noe de har tester for, og samtaler rundt, hvis de vet at det er i disse baner de vil se om ditt problem ligger.

Skal finne noen sjekk punkter til deg:o)

Bugge

[bugge -jenta]

Det er riktig som du sier, jeg føler ikke depresjon er mitt største problem, men dårlig konsentrasjon og hukommelse. Jeg har aldri pratet med noen om dette problemet før, så det er ikke diskutert noen behandligsform. Hva er Ritalin? Regner med dette ikke er noe jeg kan prøve sånn helt uten videre...

Hei!

Les svarinnlegget før, hvis du ikke har gjort det:o)

Nå skal jeg prøve å beskrive noen av de tingene de sliter med de som har ADD. Det betyr ikke at en skal eller trenger å khenne seg igjen i alt. Kjenner du fdeg igjen i mye er det nok til at du burde utredes, synes jeg. Jeg antar at i den utredningen vil det også finne sted tester på om du har alle stoffer i kroppen du trenger osv. At du ikke mangler viktige mineraler etc.

Mange er "dagdrømmere" lost in the fog. Faller lett i staver, og mange kan oppleve det som om de "har litt tungt for det." (Evnetester viser at de skårer relativt normalt, men til tross for det skårer de lavere på faglige prestasjoner.)

Fraværende eller lett opptatt av egne tanker.

Sliter med å være tilstede i en samtale for eksempel.

De kan virke/ føle seg forvirret i tankene. Tankene er ofte kaotiske.

Man begynner på en tanke, starter på en ny før den er ferdig, holder ikke tråden lett.

Mange kan ha et litt tregt kroppsspråk, bevege seg saktere enn andre. Ikke nødvendigvis motoriske problemer.

Vansker med å selektere, fokusere på en ting, og opptettholde oppmerksomheten. Problemer med å holde på med noe lenge av gangen, uten å ha perioder hvor en faller bort, i staver.

Problemer med å plukke ut en ting. Stor interesse for tingen kan derimot kompensere for dette.

Tenkningen går langsommere. "Langsom mental aktivitet ses tydeligst som forsinkete reaksjonstider og uvanlig lang utførelsestid på oppgaver."( Hentet rett fra læreboka)

Oppmerksomhetsspennet er ofte mellom 10 - 15 minutter, så må en eller annen form for "pause" inn.

Vansker med å huske ting når en jobber med noe, og vansker med å ha adgang til langtidshukommelsen. Ting er "der inne" kanske, men det er vanskelig å få adgang til det. Kan derfor tenke meg at det du husker en dag, husker du ikke nødvendigvis en annen dag, enten det gjelder ord, numre etc.

Sliter med å komme i gang med ting.

Vil bare si at det du nå får er med vije hentet mest mulig ordrett ut fra læreboken min som jeg har ved min side. jeg har med vilje ike lest innlegget ditt siden den første dagen, men når jeg nå sitter og skriver slår det meg at du ikke kan ha mye å tape på å se nærmere på dette. som sagt må dette være et problem du mer eller mindre har slitt med fra barnsben av. Men keg tror jeg stopper her. Det er selvsagt mye mer å si, men det er vel nok til å starte med.

Litt om ritalin. Medikamentene øker tilgjengeligheten til signalstoffer i hjernen som ikke er i balanse, dopamin og noradrenalin.

Når disse stoffene kommer i mer "balanse", Vil man få utnyttet sitt evnemessige potensiale bedre. Det blir lettere å fokusere, holde oppmeksomheten. En nevrokjemisk ubalanse blir mer normalisert.

(Når en er deprimert er det først og fremst signalstoffet serotonin en går inn for å normalisere balansen til.)

Ritalin eller conserta er de medisinene en bruker når diagnosen er ADHD i en eller annen form. Ritalin har kort virketid, mens concerta er en depottablett. Det betyr at den utskille sakte medisinen i kroppen, og virketiden er 10- 12 timer for de fleste.

Det finnes bivirkninger, og noen opplever nedsatt appetitt, innsovningsvansker, hodepine, trøtthet, magesmerter med mer. Som oftest er dette bare i begynnelsen, og vil avta.

For noen virker ikke ritalin eller concerta,( dexedrine) og det har i det siste kommet andre medisiner som hjelper, eks. straterra. Men ritalin/ conserta vil være det naturlige å prøve først.

Noen forbinder disse stoffene med narkotika og doping.( siden det er et amfetaminliknende stoff) Misbruksdosen på ritalin er 50 - 100 ganger større enn en medisinsk dose for behandlig av ADHD. Så det er tull og uvitenhet.

Si at vanlig startdose er 25 mg amfetamin pr. dag, så er misbruksdosen kanskje 1700 mg pr dag for å ruse seg.

Håper noe av dette kan hjelpe deg. Det hadde vært fantastisk, for det er ikke godt å ha det slik du beskriver. En ting er sikkert, og det er at du ikke er dum på noen måter.

La meg gjerne få høre hvordan det går, hvis du vil. Jeg er nå her inne en del i perioder, selv om studier tar til.

Vh bugge.

[Skyggeskrå]

Hei!

Les svarinnlegget før, hvis du ikke har gjort det:o)

Nå skal jeg prøve å beskrive noen av de tingene de sliter med de som har ADD. Det betyr ikke at en skal eller trenger å khenne seg igjen i alt. Kjenner du fdeg igjen i mye er det nok til at du burde utredes, synes jeg. Jeg antar at i den utredningen vil det også finne sted tester på om du har alle stoffer i kroppen du trenger osv. At du ikke mangler viktige mineraler etc.

Mange er "dagdrømmere" lost in the fog. Faller lett i staver, og mange kan oppleve det som om de "har litt tungt for det." (Evnetester viser at de skårer relativt normalt, men til tross for det skårer de lavere på faglige prestasjoner.)

Fraværende eller lett opptatt av egne tanker.

Sliter med å være tilstede i en samtale for eksempel.

De kan virke/ føle seg forvirret i tankene. Tankene er ofte kaotiske.

Man begynner på en tanke, starter på en ny før den er ferdig, holder ikke tråden lett.

Mange kan ha et litt tregt kroppsspråk, bevege seg saktere enn andre. Ikke nødvendigvis motoriske problemer.

Vansker med å selektere, fokusere på en ting, og opptettholde oppmerksomheten. Problemer med å holde på med noe lenge av gangen, uten å ha perioder hvor en faller bort, i staver.

Problemer med å plukke ut en ting. Stor interesse for tingen kan derimot kompensere for dette.

Tenkningen går langsommere. "Langsom mental aktivitet ses tydeligst som forsinkete reaksjonstider og uvanlig lang utførelsestid på oppgaver."( Hentet rett fra læreboka)

Oppmerksomhetsspennet er ofte mellom 10 - 15 minutter, så må en eller annen form for "pause" inn.

Vansker med å huske ting når en jobber med noe, og vansker med å ha adgang til langtidshukommelsen. Ting er "der inne" kanske, men det er vanskelig å få adgang til det. Kan derfor tenke meg at det du husker en dag, husker du ikke nødvendigvis en annen dag, enten det gjelder ord, numre etc.

Sliter med å komme i gang med ting.

Vil bare si at det du nå får er med vije hentet mest mulig ordrett ut fra læreboken min som jeg har ved min side. jeg har med vilje ike lest innlegget ditt siden den første dagen, men når jeg nå sitter og skriver slår det meg at du ikke kan ha mye å tape på å se nærmere på dette. som sagt må dette være et problem du mer eller mindre har slitt med fra barnsben av. Men keg tror jeg stopper her. Det er selvsagt mye mer å si, men det er vel nok til å starte med.

Litt om ritalin. Medikamentene øker tilgjengeligheten til signalstoffer i hjernen som ikke er i balanse, dopamin og noradrenalin.

Når disse stoffene kommer i mer "balanse", Vil man få utnyttet sitt evnemessige potensiale bedre. Det blir lettere å fokusere, holde oppmeksomheten. En nevrokjemisk ubalanse blir mer normalisert.

(Når en er deprimert er det først og fremst signalstoffet serotonin en går inn for å normalisere balansen til.)

Ritalin eller conserta er de medisinene en bruker når diagnosen er ADHD i en eller annen form. Ritalin har kort virketid, mens concerta er en depottablett. Det betyr at den utskille sakte medisinen i kroppen, og virketiden er 10- 12 timer for de fleste.

Det finnes bivirkninger, og noen opplever nedsatt appetitt, innsovningsvansker, hodepine, trøtthet, magesmerter med mer. Som oftest er dette bare i begynnelsen, og vil avta.

For noen virker ikke ritalin eller concerta,( dexedrine) og det har i det siste kommet andre medisiner som hjelper, eks. straterra. Men ritalin/ conserta vil være det naturlige å prøve først.

Noen forbinder disse stoffene med narkotika og doping.( siden det er et amfetaminliknende stoff) Misbruksdosen på ritalin er 50 - 100 ganger større enn en medisinsk dose for behandlig av ADHD. Så det er tull og uvitenhet.

Si at vanlig startdose er 25 mg amfetamin pr. dag, så er misbruksdosen kanskje 1700 mg pr dag for å ruse seg.

Håper noe av dette kan hjelpe deg. Det hadde vært fantastisk, for det er ikke godt å ha det slik du beskriver. En ting er sikkert, og det er at du ikke er dum på noen måter.

La meg gjerne få høre hvordan det går, hvis du vil. Jeg er nå her inne en del i perioder, selv om studier tar til.

Vh bugge.

Hjertelig takk for et langt og godt svar! Jeg må si jeg kjenner meg igjen på mange av punktene du beskriver. Jeg vil forsøke å få en psykologtime via min fastlege for eventuell utredning. Kjenner du noe til hvordan dette foregår? Leste til min store skrekk at en utredning ville involvere "familie og venner" for en mest mulig korrekt diagnose.

[bugge -jenta]

Hjertelig takk for et langt og godt svar! Jeg må si jeg kjenner meg igjen på mange av punktene du beskriver. Jeg vil forsøke å få en psykologtime via min fastlege for eventuell utredning. Kjenner du noe til hvordan dette foregår? Leste til min store skrekk at en utredning ville involvere "familie og venner" for en mest mulig korrekt diagnose.

Hei!

Jeg er litt usikker på hvem det er som diagnostiserer på voksne mennesker.

Når det gjelder barn varierer det nok fra sted til sted, men PPT, og andre spesialister, barnepsykiatere er inne i bildet ofte.

Jeg vet ikke i hvilken grad omverdenen din trenger å involverers i prosessen med å sette diagnose når du er voksen. For et barn vil det være tilfelle, siden mange av diagnosekriteriene er så knyttet opp mot skole. Foreldre, barnehagepersonell, lærere osv, vil være involvert. Men du er et voksent menneske, og da kan du fortelle din egen historie i større grad.

Tror ikke du trenger å trekke andre inn i denne prosessen. Men kanskje kan det være en ide å spørre om ting fra barndommen en kanskje har "glemt". Å få andres inntrykk, som du selv kan overbringe.

Likevel ville jeg vært åpen for de nærmeste om jeg fikk en slik diagnose, siden jeg tror på åpenhet, og verden er nødt til å lære at vi alle er forskjelige og det er mange av oss som sliter med noe. Ingen ting å skamme seg over.

Jeg vil tro det er en psykiater som setter diagnose, ikke psykolog.

Eventuelle medisiner må skrives ut av lege. Men det er fastlegen din som er første instans og som henviser deg videre.

Jeg synes du skal ta hensyn til hvem du er, uansett eventuell diagnose. Sørg blant annet for at jobben din er overkommelig for deg.

En forandring i jobben slik at du må arbeide raskere og mer effektivt, er nok ikke det du trenger akkutat nå. Da er det bedre å si fra om det og fungere der du er. Hvis ikke blir du bare ulykkelig og føler du ikke strekker til. Noe som er helt unødvendig, siden du kan gjøre en god jobb når bare forholdene ligger til rette.

Jeg håper du kan få det bedre, og selv om det nok er med blandede følelser man kanskje får en eller annen diagnose, er det ofte det beste tross alt, når man har lidd i forhold til noe i lang tid. Man kan ev. medisineres og forstå seg selv bedre, legge til rette for seg selv slik at livet blir lettere, og tolke seg selv i et annet lys. Lykke til.

Vennlig hilsen bugge.

[Skyggeskrå]

Hei!

Jeg er litt usikker på hvem det er som diagnostiserer på voksne mennesker.

Når det gjelder barn varierer det nok fra sted til sted, men PPT, og andre spesialister, barnepsykiatere er inne i bildet ofte.

Jeg vet ikke i hvilken grad omverdenen din trenger å involverers i prosessen med å sette diagnose når du er voksen. For et barn vil det være tilfelle, siden mange av diagnosekriteriene er så knyttet opp mot skole. Foreldre, barnehagepersonell, lærere osv, vil være involvert. Men du er et voksent menneske, og da kan du fortelle din egen historie i større grad.

Tror ikke du trenger å trekke andre inn i denne prosessen. Men kanskje kan det være en ide å spørre om ting fra barndommen en kanskje har "glemt". Å få andres inntrykk, som du selv kan overbringe.

Likevel ville jeg vært åpen for de nærmeste om jeg fikk en slik diagnose, siden jeg tror på åpenhet, og verden er nødt til å lære at vi alle er forskjelige og det er mange av oss som sliter med noe. Ingen ting å skamme seg over.

Jeg vil tro det er en psykiater som setter diagnose, ikke psykolog.

Eventuelle medisiner må skrives ut av lege. Men det er fastlegen din som er første instans og som henviser deg videre.

Jeg synes du skal ta hensyn til hvem du er, uansett eventuell diagnose. Sørg blant annet for at jobben din er overkommelig for deg.

En forandring i jobben slik at du må arbeide raskere og mer effektivt, er nok ikke det du trenger akkutat nå. Da er det bedre å si fra om det og fungere der du er. Hvis ikke blir du bare ulykkelig og føler du ikke strekker til. Noe som er helt unødvendig, siden du kan gjøre en god jobb når bare forholdene ligger til rette.

Jeg håper du kan få det bedre, og selv om det nok er med blandede følelser man kanskje får en eller annen diagnose, er det ofte det beste tross alt, når man har lidd i forhold til noe i lang tid. Man kan ev. medisineres og forstå seg selv bedre, legge til rette for seg selv slik at livet blir lettere, og tolke seg selv i et annet lys. Lykke til.

Vennlig hilsen bugge.

Jeg må si jeg er virkelig imponert over svarene dine! De er svært opplysende. Takk igjen!

Nå er det jo klart ønskelig å få en diagnose på mitt problem. Men hvis jeg må få rekvisisjon via min lege, og det også vil være denne samme lege som skriver ut resepten. Tror du det kan være en mulighet for at legen kan skrive ut en "begynnerdose" med en gang, ettersom jeg har mange av symptomene? (Men jeg vil vel tro det er slik at man ikke kan medisineres før man har fått en diagnose). Hva er forresten forskjell på en psykolog og psykiater?

[bugge -jenta]

Jeg må si jeg er virkelig imponert over svarene dine! De er svært opplysende. Takk igjen!

Nå er det jo klart ønskelig å få en diagnose på mitt problem. Men hvis jeg må få rekvisisjon via min lege, og det også vil være denne samme lege som skriver ut resepten. Tror du det kan være en mulighet for at legen kan skrive ut en "begynnerdose" med en gang, ettersom jeg har mange av symptomene? (Men jeg vil vel tro det er slik at man ikke kan medisineres før man har fått en diagnose). Hva er forresten forskjell på en psykolog og psykiater?

Hei igjen.

Din fastlege vil jeg tro vil søke deg til utredning hos en spesialist. En psykolog er ikke lege, mens en psykiater er lege og har spesialisert seg på psykiatriske lidelser i tillegg. Selv har jeg gått flere år i terapi hos psykiater, og har stor sans for akkurat denne faggruppen. Ingen innenfor helsevesenet har forstått mer av hvem hele meg er. Psykologer har ikke kompetanse på den biologiske biten, og vanlige leger har ikke kompetanse på den psykologiske biten i samme grad. En psykiater er ofte svært flink til å se og forstå hele mennesket.

Grensefeltet til nevrologien er ganske så tett. Nevropsykiatri er kanskje et ord en kan bruke, når en tilstand er forårsaket av kjemiske ubalanser, enten det er bipolaritet, angstlidelser, depresjoner, Tourettes syndrom, ADHD osv osv.

Jeg vil tro at det er psykiateren som foreskriver medisiner i hvertfall i første omgang. Senere kanskje fastlegen tar over. Men dette kan du spørre fastlegen din om. Det er mulig det er store variasjoner. Muligens kan utredning skje ved en voksenpsykiatrisk klinikk.

Det du kan gjøre er å gå inn på forumet Bokstavbarn. Der er det mange som har mye kunnskap om gangen i ting, og sett inn et innlegg og spør om noen voksne har gått igjennom utredning og hvordan det var i deres tilfelle. Muligens finner du svar på ting i gamle tråder også.

Vh bugge.

Det bør ikke ta så veldig lang tid å få en diagnose på ADHD, uoppmerksom type, HVIS det er det du lider under. Ikke i følge hva NHD har sagt før her inne i hvert fall. Men det kan trekke i langdrag hvis en ikke står litt på tror jeg. Og pass deg for å stå på med selve utredningen, ikke på å få en bestemt diagnose. Det kan jo hende de finner ut forskjellige ting når de blir kjent med deg gjennom samtale og "tester". Så vær åpen i utgangspunktet, men les gjerne litt om dette. Men grunnlaget for en utredning må etter mitt skjønn være til stede slik du beskriver livet ditt.