Fortelle andre foreldre/barn fra skolen om Aspergers?

[Gjest Mamman til godgutten]

Hei alle!

Jeg har en gutt som blir utredet med hypotese om Aspergers syndrom. Han går nå i første klasse, og klassestyrere /skole vet om dette, men vi har ikke informert ungene/foreldrene. Vi er veldig i tvil om vi bør gjøre det eller ikke - spesielt etter en lei episode i forrige uke, da poden vår ble overfallt av fire andre unger på SFOen.

Vi er redde for å fortelle foreldrene/ungene om podens mulige aspergers, fordi han da lett vil bli stemplet og behandlet annerledes enn de andre ungene. På den annen side, kan det jo hende at det er bra?

Hvilke erfaringer har dere gjort dere?

[Gjest midia]

Vi gikk lenge å funderte på om vi skulle si noe til foreldrene i klassen.

Vi har nå hatt foreldremøte hvor ppt var med å fortalte litt om adhd og viste film.

De andre foreldrene syntes det var kjempefint at de fikk vite om dette og jeg fikk mye skryt.

Jeg sa til foreldrene at de måtte bare stille spørsmål noe de også gjorde og de virket rett og slett veldig interreserte.

Barna i klassen fikk en kort informasjon om gutten vår av lærer dagen etter,lærer sa ikke noe navn på diagnosen for da hadde barna gått rundt å sagt til alle at nn har adhd å det ville vi ikke.

Barna har tatt det helt fint og det ser ut til at det hjalp litt å få snakket om det.

Vi angrer ikke på at vi var åpne om det.

foreldre kom bort til meg etter møtet å takket for at de fikk vite det og dermed kunne forstå sønnen vår lettere.

[Terka]

Min erfaring er at dersom atferden til barnet er såpass spesiell at de andre barna reagerer, er det lurt å informere.

Min eldste med ADD holder dette helt for seg selv. Lærerne vet det selvfølgelig, men ingen av foreldre eller medelever vet noe. Men sønnen min har ikke en atferd som er avvikende. han har bare organiserings- og konsentrasjonsproblemer.

I klassen til min yngste (2.kl)er det to elever med spesielle behov. Den ene har Asperger. Moren hans informerte om dette på første foreldremøte. Det har vært veldig greit i ettertid. Hvis min sønn kom og fortalte om ting denne gutten hadde gjort, visste jeg bakgrunnen og kunne forklare bedre hvorfor han gjorde disse tingene.

Gutten er dessuten helt åpen på det selv, og kanskje til og med litt stolt.

Den andre gutten derimot har helt klart problemer av en eller annen art. Han har bl.a. assistent som er sammen med han hele tiden. Men vi som foreldre i klassen vet ingenting om hva det er med denne gutten. Da blir det også vanskeligere å forklare min sønn hvorfor denne gutten gjør rare ting.

Altså, dersom barnet ditt har en "merkelig" atferd, er det lurt å informere. Ikke nødvendigvis til barna i første omgang, men i hvert fall til foreldrene, slik at de vet hva det er snakk om når barna deres kommer hjem og forteller hva x har gjort i dag.

[Gjest spespedstudenten]

jeg ville ha fortalt dette til foreldrene i første omgang, hvordan problemene arter seg slik at de kan forklare barna sine hvordan de skal forholde seg til atferden. Så ville jeg sett dette an og så kanskje informert elevene også

men selvfølgelig alt kommer jo an på klassen, foreldrene og lærerne. Det å fortelle dette er ikke noen garanti for at situasjonen vil bli bedre, eller verre

[Gjest midia]

jeg ville ha fortalt dette til foreldrene i første omgang, hvordan problemene arter seg slik at de kan forklare barna sine hvordan de skal forholde seg til atferden. Så ville jeg sett dette an og så kanskje informert elevene også

men selvfølgelig alt kommer jo an på klassen, foreldrene og lærerne. Det å fortelle dette er ikke noen garanti for at situasjonen vil bli bedre, eller verre

Hvis det er foreldrene som skal si det til barna så tror jeg det blir mange forskjellige versjoner og kanskje litt feilopplysninger og at det blir sagt noe som egentlig ikke burde vært sagt.

Jeg som forelder til barn med funksjonssvikt hadde ikke godtatt den måten du vil framlegge et barns problematikk på.

[Gjest spespedstudenten]

Hvis det er foreldrene som skal si det til barna så tror jeg det blir mange forskjellige versjoner og kanskje litt feilopplysninger og at det blir sagt noe som egentlig ikke burde vært sagt.

Jeg som forelder til barn med funksjonssvikt hadde ikke godtatt den måten du vil framlegge et barns problematikk på.

Alt kommer an på hva slags foreldre det er snakk om her. er de ressursterke eller er de ikke det? Det kan gjøre det enda verre eller det kan bli til det bedre, eller absolutt ingen bedring.

jeg tror at barn i den alderen er for små til å forstå hva AS dreier seg om. De vil om mulig stå igjen med enda flere spørsmål om en lærer eller foreldrene skal informere klassen om at en elev er litt anderledes. Derfor ser jeg viktigheten av at foreldrene deres er informert så de kan forklare hvorfor noen ting kan misforstås. At feks det som andre barn synes er morsomt vil et barn med ADHD/AS ta svært alvorlig og kanskje bli veldig sint.

Det er ikke snakk om å utlevere hele barnet til de andre foreldrene, men å forklare situasjoner som ofte kan misforstås.Kanskje man også kan unngå å komme på kant med andre foreldre hvis de andre foreldrene forstår hvorfor barnet ofte kommer i konflikt med andre? de fleste fordommer kommer som kjent ut av uvitenhet.

ja, det kan oppstå feilinformasjon og egne versjoner blant foreldrene, men det er en risiko man må ta ved å velge den løsningen..

[Gjest spespedstudenten]

Hvis det er foreldrene som skal si det til barna så tror jeg det blir mange forskjellige versjoner og kanskje litt feilopplysninger og at det blir sagt noe som egentlig ikke burde vært sagt.

Jeg som forelder til barn med funksjonssvikt hadde ikke godtatt den måten du vil framlegge et barns problematikk på.

nå vet jeg ikke om jeg har skrevet noe feil, eller om vi har misforstått hverandre her.

jeg foreslo akkurat det samme som du sier i innlegget nederst, først å informere foreldrene for så å informere barna. Men jeg var kanskje litt uklar med hensyn til hvem som skulle informere barna, det kan gjerne være lærer sammen med eleven. Helst ikke barnets foreldre.