Gå til innhold

utseende og depresjon


Gjest føler_meg_ikke_vel

Anbefalte innlegg

Gjest føler_meg_ikke_vel

før var jeg utrolig opptatt av utseende.. trente hver dag , sminket meg alltid uansett hva jeg skulle..kjempeopptatt av klær og ville liksom alltid se best mulig ut uansett om jeg skulle i butikken eller til legen.

Men så begynte jeg å slite med depresjon. Og kan trygt si at det har kommet i baksetet. Orker ikke å bry meg med det mer.. Bittelitt mascara og dekkkrem holder liksom. Men får så utrolig mye pes fra moren min. Hun sier jeg begynner å bli ustelt og sånt.. Er helt uenig.. Har alltid rene klær , dusjer hver dag etc. Men tingen er at jeg lagt på meg 15 kg..så jeg føler meg helt elendig. Passer rett og slett heller ikke så mange av klærne mine lenger. Så går i det jeg har. Og det blir mye klær som kanskje ikke er så lekkre som de jeg pleide å kle meg i. Men ustelt er jeg da absolutt ikke.

Men ser problemet da.. På grunn av vekten i kombinasjon med depresjonen er jeg nesten blitt folkesky. Vil ikke dra ut fordi jeg føler jeg ser ut som en potet. Også synes jeg helsestudio er ekkelt for da føler jeg meg ihvertfall mislykket.. bare tull at det er noe som heter one-zize.

går i samtaleterapi men jeg blir ikke så mye bedre av det. prater om det som er vondt og problemer og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest ingelinn,23

jeg har alltid veid 50 kg og shoppet klær hele tiden og sminket meg.

Men så ble jeg syk, masse depresjoner og gikk opp 5 kg fordi jeg ikke orket trene. Fikk medisiner der jeg la på meg ytterligere 15 kg. Skiftet type som ikke ga som enorm matlyst. Jeg ble frisk fra depresjonene takket være medisinene og begynte å trene mye og kuttet ut sjokoladen. Gikk ned 15 kg og er nå normalvektig, sminker meg osv. Å være den mest lubne i aerobicsalen var litt sårt, men brydde meg ikke så forferdelig mye. Nå er jeg omtrent like slank som de fleste, men har i tillegg større pupper som kom etter vektøkningen. :o)

hihi. Så det er håp. Bare å sette seg på spinningsykkelen flere ganger i uken, og en raser ned i vekt.

Men jeg hadde ikke orket det om jeg ikke hadde fått medisiner og blitt frisk, da hadde jeg vel vært sperra inne på en psykiatrisk institusjon og gått rundt i gangene og grått, vaska meg en gang i uken og ikke skiftet klær heller.

Mennesker som er verdt å kjenne bryr seg heller ikke om en person på treningsstudioet er lubben eller tykk! De fleste passer sine egne saker, eller syns bare det er bra en trener :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann! Ingenting blir bedre av at du isolerer deg hjemme, been there- done that;p Det du må gjøre er å komme deg ut. Å gå tur er finfin trim.Eller sykle. Frisk luft og mosjon er bra for både kropp og psyke. Behøver ikke gå på treningsstudio vettu:)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper absolutt ikke på en depresjon at man legger på seg x antall kilo, og det er vel ingen gange i livet det er verre å motivere seg selv til å gå dem ned igjen enn under en depresjon heller.

Likevel, det er mye å vinne på å komme seg i bevegelse og se kiloene forsvinne igjen.

Er det noen som helst slags trim du ser på som litt lystbetont? F.eks svømming? Dans?

Jeg har lagt på meg ca 15 kg i løpet av de siste 4 mdr på grunn av økt apetitt av AD, jeg var ikke akkurat undervektig fra før av, og jeg har høyt blodtrykk. Så jeg bør absolutt ikke gå mer opp i vekt.

På grunn av angst har det sittet langt inne å melde meg på "sats" eller lignende, men nå skjønner jeg at jeg _må_ om jeg ikke skal bli enda dårligere.

Har tatt det første steget og ringt til nærmeste treningssenter for å få prisoverlag, bare det var en milepæl (man må begynne forsiktig :-)

Nå håper jeg at jeg faktisk skal våge meg inn på senteret og tørre og trene litt.

Det er nesten bokstavelig talt livsviktig å gjøre det man kan for å følge seg vel om man er deprimtert.

Dusje hver dag, stelle håret, sminke seg litt, kle seg pent. Alle monner drar.

Jeg tror man kan kle seg og te seg i positiv mening slik at det trekker opp. Det løser ikke depresjonen opp, men det trekker i hvert fall ikke ned om man strever etter å stelle seg.

For øvrig har jeg fortsatt tro på både samtaleterapi og medisiner, gjerne i kombinasjon med egenterapi i forhold til egenpleie :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...