Hvordan kan man miste 2 ettåringer!!!

[PieLill]

Hvordan kan man miste 2 ettåringer av synet?

La meg lage en liste:

Man går på do, haster har løs mage i dag.

Barnas mor ringer å ber deg plukke opp noe på butikken. Småprater hyggelig et par minutter.

Man må lete etter noen sko.

De knuser glass og man må ta barna på et annet rom mens man støvsuger.

Man må gå inn igjen etter husnøkkelen eller vannflasken.

Man tar middagskottelettene ut av fryseren.

Man får et astmaanfall.

Man får noe i øyet.

Man vrikker foten.

Det kommer en hund uten bånd som man må få unna.

Man kjenner et migreneanfall er på vei og går inn å finne imigran.

Man må gå inne for å hente plaster.

osv. osv.

Husk mange ettåringer er kapable til det meste, innkludert å låse opp ytterdører og vandre avgårde. De er også kjemisk renset for konsekvensforståelse.

Så dere som ALDRI har hatt 1-2-3 uoppmerksomme sekuder som kunne fått fatale følger, får begynne å sanke sten til å steine den stakkars dagmammaen.

Vi andre allminnelige dødelige får kle oss i medfølelse fordi vi vet det kunne vært hvem som helst av oss.

mvh

[Lluvia]

Hear Hear!!!

[Basf]

Fullt klar over at jeg har masse stein, og de ligger ikke lenger i lomma en gang, men jeg får bare grue meg til mine sekunder kommer, jeg da.

hilsen en utrolig heldig

[Gjest Montass]

kjempebra! Forstår ikke de som kan finne på å skylde på dinna stakkars dagmamman. Klart det var ho som hadde ansvaret, men det kunna liksågodt skjedd foreldra. Kan ikke ha øynene på de kvart sekund!

[AAA]

Takk skal du ha.

I tillegg til dette kommer de skadene som faktisk kan skje mens man har øynene på de små. For det går nemlig også an.

Jeg syns ærlig talt at vi som ikke vet mer om dette enn det vi har lest om (og det gjelder de aller fleste går jeg ut fra!) burde holde oss for gode til å kaste stein her.

Det er en tragedie, punktum full stopp. Gutten blir ikke levende igjen av at noen sitter her og deler ut skyld.

[fei1365380229]

Selvfølgelig kan mye skje med små barn, men det kan vel heller ikke utelukkes at hun kanskje fulgte litt dårlig med.

Selv så gikk jeg aldri inn på do engang når jeg hadde ettåringer ute, var det noe jeg skulle så ble de plassert i lekegrinen eller de ble med meg.

Selvfølgelig er det synd på dagmammaen samme om hun fulgte godt nok med eller ikke, men jeg vet ikke om jeg hadde tenkt på det som et hendelig uhell hvis det hadde gjaldt mine barn.

[PieLill]

Fullt klar over at jeg har masse stein, og de ligger ikke lenger i lomma en gang, men jeg får bare grue meg til mine sekunder kommer, jeg da.

hilsen en utrolig heldig

Som vi dømmer blir vi dømt. Det er nærmest en naturlov.

Jo flere år jeg får inn i hukommelsen, jo mindre lysten blir jeg på steinkasting.

mvh

[AAA]

Selvfølgelig kan mye skje med små barn, men det kan vel heller ikke utelukkes at hun kanskje fulgte litt dårlig med.

Selv så gikk jeg aldri inn på do engang når jeg hadde ettåringer ute, var det noe jeg skulle så ble de plassert i lekegrinen eller de ble med meg.

Selvfølgelig er det synd på dagmammaen samme om hun fulgte godt nok med eller ikke, men jeg vet ikke om jeg hadde tenkt på det som et hendelig uhell hvis det hadde gjaldt mine barn.

Nei gud bedre, hadde det vært mine barn hadde jeg antagelig vært rede til å myrde akkurat nå, helt uavhengig av om det var hennes skyld eller ikke. Vi er vel løvemammaer alle tror jeg.

Men det gir ikke alle oss utenforstående noen rett til å kategorisk plassere skyld og kaste stein syns jeg. Det er ingen som vet nok om omstendighetene så vidt jeg har sett av noen av innleggene her.

[Lillemus]

Ifølge Adressa (?) hadde hun tatt med seg et tredje barn inn for å skifte bleie på det og dermed latt de to 1-åringene være alene ute. Og alle vet at det å skifte bleie på en unge tar mer enn noen sekunder!

Jeg kaller det faktisk ansvarsløst.

[PieLill]

Selvfølgelig kan mye skje med små barn, men det kan vel heller ikke utelukkes at hun kanskje fulgte litt dårlig med.

Selv så gikk jeg aldri inn på do engang når jeg hadde ettåringer ute, var det noe jeg skulle så ble de plassert i lekegrinen eller de ble med meg.

Selvfølgelig er det synd på dagmammaen samme om hun fulgte godt nok med eller ikke, men jeg vet ikke om jeg hadde tenkt på det som et hendelig uhell hvis det hadde gjaldt mine barn.

Om jeg var i dagmammaens sko ville jeg ønsket å slippe all skumling og alle spekulasjoner, selv fra folk som bare kjente saken fra avisene.

Jeg ville ikke trengt noen til å fordømme meg. Den jobben hadde jeg klart utmerket på egen hånd.

Tror at de som har opplevd de tre grusomme sekundene når hele livet går i stykker er for erfarne til å skumle om skyld og slurv.

Om du eller jeg skulle oppleve noe tilsvarende vil vi dømmes av hvert eneste ord, hver eneste pekefinger, hvert eneste stikk, hver eneste bedrevitende tanke og hver eneste jeg-er-bedre-holdning vi noen gang har hatt. Ingen vil behøve å minne oss om det. Det vil skrike i oss fra hukommelsen og samvittigheten ustanselig.

Fordømmelse er en risikosport jeg med vekslende hell forsøker å avstå fra.

mvh

[muriel]

Jeg har faktisk tenkt like mye på den stakkars dagmammaen som på foreldrene i dag.

[PieLill]

Ifølge Adressa (?) hadde hun tatt med seg et tredje barn inn for å skifte bleie på det og dermed latt de to 1-åringene være alene ute. Og alle vet at det å skifte bleie på en unge tar mer enn noen sekunder!

Jeg kaller det faktisk ansvarsløst.

Så får du stå for din fordømmelse.

Jeg velger å ikke kalle det noe annet enn en tragisk ulykke. Det er uansett ikke min jobb å dømme denne dagmammaen.

For øvrig kan jeg komme på ganske mange ting som er langt mer oppsiktsvekkende ansvarsløst, men som likevel som regel går bra. Kan hende gjorde dagmammaen det samme som moren ville gjort. Det vet vi ingen ting om.

Kan hende har disse ungene aldri stukket av før. Det vet vi heller ingen ting om.

Når jeg vet så lite vil jeg ikke dømme noen i en slik tragedie.

mvh

[cec5]

Ifølge Adressa (?) hadde hun tatt med seg et tredje barn inn for å skifte bleie på det og dermed latt de to 1-åringene være alene ute. Og alle vet at det å skifte bleie på en unge tar mer enn noen sekunder!

Jeg kaller det faktisk ansvarsløst.

Sier meg enig med deg!

[Lillemus]

Så får du stå for din fordømmelse.

Jeg velger å ikke kalle det noe annet enn en tragisk ulykke. Det er uansett ikke min jobb å dømme denne dagmammaen.

For øvrig kan jeg komme på ganske mange ting som er langt mer oppsiktsvekkende ansvarsløst, men som likevel som regel går bra. Kan hende gjorde dagmammaen det samme som moren ville gjort. Det vet vi ingen ting om.

Kan hende har disse ungene aldri stukket av før. Det vet vi heller ingen ting om.

Når jeg vet så lite vil jeg ikke dømme noen i en slik tragedie.

mvh

Jeg hadde tatt med meg alle 3 inn, med mindre de var innenfor et skikkelig inngjerdet område uten mulighet til å komme seg ut.

[AAA]

Ifølge Adressa (?) hadde hun tatt med seg et tredje barn inn for å skifte bleie på det og dermed latt de to 1-åringene være alene ute. Og alle vet at det å skifte bleie på en unge tar mer enn noen sekunder!

Jeg kaller det faktisk ansvarsløst.

Ikke vet jeg. Det jeg vet, er at de få gangene jeg har kjent skikkelig til historier som har stått i avisene, har avisene stort sett skrevet det som har passet dem, uten å ta nevneverdig hensyn til sannheten. Det teller mer hva som selger.

Jeg syns fremdeles ikke at noen av oss er i en situasjon der vi kan fordømme her.

[Glimtipper]

Jeg synes hele saken er grusom og jeg vil ikke dømme noen. Men at man undrer seg og tenker at dette muligens ikke hadde trengt å skje, det må være lov.

Selv har jeg passet på fire ett-åringer. Og det er ikke lett, det er masse strev. For man lar de faktisk ikke være alene ute. Skulle jeg skifte bleie på en, så måtte jeg faktisk bare ta alle med meg inn. Sånn er det. At de gjorde det annerledes her, er jo en risiko de velger å ta.

Vi får sende gode tanker til både dagmammaen og foreldrene i kveld, og håpe at de alle kommer seg gjennom dette på et vis.

[PieLill]

Jeg hadde tatt med meg alle 3 inn, med mindre de var innenfor et skikkelig inngjerdet område uten mulighet til å komme seg ut.

Flott. Og du har aldri i noen situasjon gjort noe som kunne fått fatale konsekvenser? Og du vil aldri kunne komme til å gjøre det?

Poenget for meg er at jeg er alt for klar over at i en eller annen setting kunne noe tilsvarende skjedd med barn jeg passet, egne eller andres. Jeg vet så alt for godt at jeg ikke klarer å ha 100% kontroll hele tiden. Og om jeg prøvde å ha det ville det ikke vært bra for barna det heller.

Alle som opplever slike ting er fulle av om-jeg-bare etterpå, kanskje for resten av livet. Det er fullstendig overflødig for oss andre å sitte her å hovere.

Hva gir det deg egentlig å fordømme denne dagmammaen og slå deg på brystet og tenke at dette ikke hadde skjedd meg?

mvh

[Nellie]

Jeg hadde tatt med meg alle 3 inn, med mindre de var innenfor et skikkelig inngjerdet område uten mulighet til å komme seg ut.

Ja - og det er alltid så utrolig lett å være etterpåklok!

Jeg får så utrolig vondt av denne dagmammaen, og selvsagt enda mer av foreldrene.

Hendelsen er bare grusom - det finnes ingen mening og ingen trøst i en sånn hendelse. Jeg tror nok denne dagmammaen klarer å dømme seg selv mer enn nok for resten av livet...

[PieLill]

Jeg synes hele saken er grusom og jeg vil ikke dømme noen. Men at man undrer seg og tenker at dette muligens ikke hadde trengt å skje, det må være lov.

Selv har jeg passet på fire ett-åringer. Og det er ikke lett, det er masse strev. For man lar de faktisk ikke være alene ute. Skulle jeg skifte bleie på en, så måtte jeg faktisk bare ta alle med meg inn. Sånn er det. At de gjorde det annerledes her, er jo en risiko de velger å ta.

Vi får sende gode tanker til både dagmammaen og foreldrene i kveld, og håpe at de alle kommer seg gjennom dette på et vis.

Hvilke tanker er vi mest opptatt av? De fordømmende, eller tankene om hvor grusomt de må ha det og hvor lett dette kunne vært oss selv.

Hvilke tanker kan vi med størst hell holde for oss selv?

Om du var i dagmammaens sko, hvilke tanker ville du ønsket at folk holdt munn om...

Det du ikke ønsker at andre skal si om deg, skal du heller ikke si om dem. Særlig ikke når de allerede er knust.

Gode, varme tanker sendes til den rammede familien, dagmammaen og alle i en lignende situasjon.

mvh

[nanna]

Jeg hadde tatt med meg alle 3 inn, med mindre de var innenfor et skikkelig inngjerdet område uten mulighet til å komme seg ut.

Det hadde jeg også gjort. Man slurver ikke med sikkerheten til barn!