Aggresiv 5 åring...hjelp

[Ilovenewyork]

Har en sønn på 5 1/2 år som har det siste året begynnt å bli veldig aggresiv og har en utrolig kort lunte. Jeg er faktisk helt rådløs på hvordan jeg skal "takle" han.

Man skulle nesten tro at det var noe spesiellt som har skjedd siden han oppfører seg sånn,men det er det ikke.

Han er kjempe glad i barnehagen og der oppfører han seg helt fint.

Det er helst sammen med meg han er værst,og jeg har merket at han har litt mer respekt for sin far enn for meg.Han kan være vanskelig med han også,men ikke i så stor grad.

Han går fort over styr for små ting som feks; han ville ha nudler,jeg sa nei det fikk du i går og dessuten skal vi snart ha middag,han ble rasende og rullet seg rundt på gulvet og skrek og bar seg så man sikkert kunne høre han i mils omkrets.

I dag også var vi oppe hos mine foreldre og barnetv begynnte,han sa han ville hjem og jeg sa at vi kan gå hjem etter barnetv,han ble sinna og sa at da skriker jeg og skrek for full halls alt han orket,han var sinna en god stund.

Det går mye på det at han vil ha ting eller vil ting og hvis jeg sier nei da så blir det baluba.

Jeg synes at det er litt vanskelig å vite hvordan man skal takle det.

Har prøvd å snakke rolig til han for å roe ned situasjonen,man det går som regel ikke,har også prøvd å kaste han inn på rommet,men da blir han så sinna at han tar fart å hiver seg på døra for å prøve å få den opp.

Er det noen som har noen råd på hvordan man skal takle sånn oppførsel?

Må selfølgelig få med at han kan være den beste gutten i verden også og han har kjempe omsorg for lillesøstra si på 3,5.

[kaffepiken]

Ikke lag noe styr når han lager scener, ikke dill med ham og godsnakk. La ham hyle seg ferdig mens du fortsetter med dine ting, du gir ikke etter for hylinga, og gir lite oppmerksomhet til ham mens det står på.

Det gjelder å vise med hele seg at skrikinga ikke gjør noe særlig inntrykk. Da reduseres skrikinga fra å være et maktmiddel til bare skriking.

Hvis 5-åringen min begynner sånn, kan han gjerne være i samme rom som meg (hvis det ikke er besøk, middag eller andre grunner til å ta ham på et annet rom), jeg kan tåle å høre det. Begynner han å slå eller kaste ting tar jeg ham inn på rommet og lar ham være der i 5 min. Jeg må stå utenfor døra, ellers løper han bare ut igjen.

Dette funker for min viljesterke og temperementsfulle femåring i hvertfall.

[jubalong70]

Jeg hadde syntes det var hjelpsomt å vite hvordan du reagerer når han får raserianfallene sine.

Alle barn har de fra tid til annen, og min måte å håndtere det på er å bare gå fra ungen (hvis vi er hjemme). Jeg sier at jeg ikke gidder å høre på dette, og så går jeg ut fra rommet.

Jeg forhandler IKKE med et barn som er rasende!

Det er også viktig å ikke vise barnet at du blir usikker - selv om du kanskje blir det. Bær en maske av full selvtillit. Du vet faktisk veldig godt hva du gjør. Det gir ham trygghet i sin egen reaksjon. "Uansett hva jeg gjør så er mor og far trygge."

[Gjest se på nanny]

Så du på nannyprogrammet som var på tv norge denne uka?

Hennes råd er at du IKKE skal gå fra et barn som er sint. Du skal ikke bli sint men oppfordre barnet til å lære å snakke om hvorfor det er sint. Jeg synes hun hadde et godt poeng der. Vil anbefale deg å følge med på desse programma.