Jeg sliter!

[tårepil]

Jeg har slitt med denne jævlige sykdommen spiseforstyrrelse i 8 år nå. Har hatt KMI/BMI på alt fra 14,3 til 28,2... Nå er den på 25,8, og er dermed med min høyde 2,2kg fra å være normalvektig. Sliter veldig med selvfølelsen, og føler en vanvittig kontroll når jeg har vært "flink" og inntatt minimalt med kalorier i løpet av dagen, det blir som en sterk rus... Vil gjerne bli frisk, men samtidig er spiseforstyrrelsen en del av meg, den er på en måte en trygghet. Er jeg alene om å tenke sånn...? Føler meg rimelig dust her jeg sitter på soverommet tidlig på morgenen og allerede filosoferer over at jeg ikke skal spise i dag... Jeg isolerer meg veldig i mine spise-perioder, og lar aldri noen se at jeg overspiser. Ikke kjenner jeg noen i samme situasjon heller... Hater kafebesøk, middag hos familie/venner o.l. Putter på meg et smil og ingen skjønner at jeg ikke har det godt på innsiden. Går til psykolog og ernæringsfysiolog, men føler ikke at det hjelper. Får bare kostlister og ernæringsfysiologen virker ikke til å skjønne noe... Noen som har noen "revolusjonerende" råd/erfaringer å dele med meg? Hva funker liksom...

Hjertesukk fra