Jeg skal ikke ha flere barn...

[kati]

Ja, så er babyklærne gitt vekk, og vognen solgt...

Vi skal ikke ha fler barn, vi.

Det er iallefall det mannen min påstår. Og jeg er jo enig, jeg er jo det! Vi har 3 små, 7, 4 og 2 år, og vi lever et hektisk liv. Action fra morgen til kveld, og vi vet begge to at vi har hendene fulle med de 3 vi har.

Men hvorfor er det da vemodig å selge vognen og kvitte seg med klærne? Og hvorfor tenker jeg da at "så får vi heller kjøpe ny vogn dersom en ikke helt planlagt skulle komme"

Jeg er 31 år, og jeg vet jeg er ferdig med graviditeter, men jeg føler meg ikke ferdig...? Jeg klarer ikke helt å innfinne meg med at ikke skal gå gravid flere ganger!

Jeg sier det utad, men innerst inne har jeg jo lyst på en liten baby til, da.

Vil det alltid være sånn, eller er man ferdig når man er ferdig, liksom? Jeg trodde jeg ville føle meg fint ferdig med denslags nå med 3 små, men jeg gjør altså ikke det...

Har det rablet helt for meg, eller er det andre også som kjenner hormonene spretter, selvom man egentlig har hendene fulle av småfolk...?

[Gjest Elextra]

Har hørt MANGE si det samme.

Selv har jeg merkelig nok ikke følt det slik, jeg har følt meg ferdig etter to. Vet ikke, men kanskje er det fordi jeg er en del eldre enn deg.

[kakki1365380609]

Samme her og min minste er bare et halvt år! Men jeg vet at det ikke blir flere og regner med at denne lysten til å gå gravid igjen og få en baby går over om en stund )

[Gjest prust]

Jeg kjenner meg igjen! Vi har også tre barn - på 1,5 og 4 og 6 år. Og nå har vi begynt å prate om sterilisering...

Det er nesten så jeg håper på et lite uhell, selv om jeg egentlig liker tanken på at de de to største nå begynner å bli litt store og selvstendige og jeg må si jeg lgeder meg til en hel natts søvn etter 6,5 år med oppvåkning nesten hver eneste natt..

I går fikk søstera mi ei jente og jeg skal opp på sykehuset i ettermiddag og se vidunderet. Skal se at jeg får ordenlig lyst på en til da! '

Men - nei! Tre får holde! Nå vil jeg følge dem opp, engasjere meg skikkelig på jobb og noe på fritida.

Men et lite uhell...??? Nei!

[Gjest Dior femme]

Er i en lignende situasjon. Har tre små barn, og kommer _sannsynligvis_ ikke til å få flere. Men man vet jo aldri da...

Har på en måte falt til ro med at tre får holde, men samtidig holder jeg mulighetene åpne for at det kan komme en til. Så vi selger ikke noe utstyr ennå. Det hadde blitt altfor vemodig.

Langt inni meg et sted så venter jeg på å få den følelsen av at "nå er det nok". Men som deg så har jeg ikke helt slått meg til ro med det. Selv omjeg har tre små som krever mye....

Det som først og fremst får meg til å nøle med å få flere er at det vil være tøft økonomisk og praktisk. Jeg vil ikke kunne jobbe fullt på en stund da tror jeg. Så det blir et veldig viktig verdivalg i så tilfelle. Hadde jeg ikke trengt å tenke på dette med jobb og økonomi så er jeg ganske sikker på at jeg hadde fått et barn til.....

[caprice]

Har hørt MANGE si det samme.

Selv har jeg merkelig nok ikke følt det slik, jeg har følt meg ferdig etter to. Vet ikke, men kanskje er det fordi jeg er en del eldre enn deg.

Skriver meg på Elextras underlag. Har to på 5 og 2 og føler meg veldig ferdig. Blir ikke misunnelig på store mager, og er glad jeg er ferdig med våkenetter. Gleder meg til vi skal kvitte oss meg vogna også!

[Gjest Elextra]

Skriver meg på Elextras underlag. Har to på 5 og 2 og føler meg veldig ferdig. Blir ikke misunnelig på store mager, og er glad jeg er ferdig med våkenetter. Gleder meg til vi skal kvitte oss meg vogna også!

Her er også yngstemann to (og tre måneder), og jeg tar meg selv i å glede meg til han er ferdig med å sove på dagen også. Blir lettere å finne på hyggelige ting i helgene når vi ikke trenge å ta hensyn til at han skal sove, og at det ikke bør skje for sent med hensyn på legging etc.

[Gjest ikke sign]

Vi har to og vi ønsker nummer tre... Men jeg skulle ønske jeg følte meg ferdig! Det er travelt nok med to.... Jeg har hørt at du skal føle deg 100 % ferdig når du er helt ferdig, så...? Jeg kan ikke få flere enda pga helsen min, men jeg håper vi kan få nummer 3. Du skal se du ikke er ferdig?

[Gjest blir vel aldri helt ferdig :)]

Hehe... for et år siden var jeg SIKKER på at jeg aldri skulle ha flere barn... var da midt oppe i fødselsdepresjon og en utrolig slitsom tid for hele familien min etter fødsel nr.2 i juli...

men nå, et år senere, tar jeg meg i å ha lyst på barn nr. tre... kjenner at jeg har veldig lyst til å gå gravid, ha en liten baby, og alt d der... til tross for at vi ikke er ferdig med slitsomme netter og travel småbarnstid ennå

er vel noe med oss kvinnfolk da så jeg har bestemt meg for å få en nr. tre, men jeg må vente til alt er på plass økonomisk og til de to andre er blitt litt større... men en nr.tre skal d bli!!

Så praktisk vi er laget da, glemmer fort det travle og negative, men husker de positive tingene.. veldig bra

[Linnea78]

Siden mine barn må bli tatt med keisersnitt vet jeg at det ikke er forsvarlig med flere enn tre graviditeter, har bare en nydelig datter ennå. KAnskje blir det ikke fler heller. Men det er rart å tenke at det nok maks blir tre...

Forøvrig skal jeg aldri gi bort alle babyklærne! Skal ta vare på dem slik at jenta mi kan se på den og forstå litt bedre hvor små hun virkelig var som nyfødt.

[kati]

Siden mine barn må bli tatt med keisersnitt vet jeg at det ikke er forsvarlig med flere enn tre graviditeter, har bare en nydelig datter ennå. KAnskje blir det ikke fler heller. Men det er rart å tenke at det nok maks blir tre...

Forøvrig skal jeg aldri gi bort alle babyklærne! Skal ta vare på dem slik at jenta mi kan se på den og forstå litt bedre hvor små hun virkelig var som nyfødt.

Jeg har tatt vare på det fineste Og på alt som min mor og svigermor har strikket til de! DET har jeg ikke hjerte til å gi bort!

[kati]

Er i en lignende situasjon. Har tre små barn, og kommer _sannsynligvis_ ikke til å få flere. Men man vet jo aldri da...

Har på en måte falt til ro med at tre får holde, men samtidig holder jeg mulighetene åpne for at det kan komme en til. Så vi selger ikke noe utstyr ennå. Det hadde blitt altfor vemodig.

Langt inni meg et sted så venter jeg på å få den følelsen av at "nå er det nok". Men som deg så har jeg ikke helt slått meg til ro med det. Selv omjeg har tre små som krever mye....

Det som først og fremst får meg til å nøle med å få flere er at det vil være tøft økonomisk og praktisk. Jeg vil ikke kunne jobbe fullt på en stund da tror jeg. Så det blir et veldig viktig verdivalg i så tilfelle. Hadde jeg ikke trengt å tenke på dette med jobb og økonomi så er jeg ganske sikker på at jeg hadde fått et barn til.....

Ja, jeg kunne ikke jobbet fullt hvis vi hadde fått en til. Tror ikke jeg hadde klart det, fått tiden til å strekke til, rett og slett. Og ikke minst økonomisk. Vi har nesten 7000 i mnd. i sfo/bhg utgifter på de 3 vi allerede har.

(nå er det den fornuftige delen av hjernen som tenker

[Lillemus]

Jeg har tatt vare på det fineste Og på alt som min mor og svigermor har strikket til de! DET har jeg ikke hjerte til å gi bort!

Jeg har tatt vare på en del jeg også, selv om jeg ikke kan få flere. )

Bl.a. en snekkerbukse med Paddington på og en kjempesøt grønn jakke som poden fikk fra to her på Dol da han var liten! Og en del annet som det knytter seg minner til og/eller som jeg syntes var spesielt fint/søtt.

[Gjest prust]

Siden mine barn må bli tatt med keisersnitt vet jeg at det ikke er forsvarlig med flere enn tre graviditeter, har bare en nydelig datter ennå. KAnskje blir det ikke fler heller. Men det er rart å tenke at det nok maks blir tre...

Forøvrig skal jeg aldri gi bort alle babyklærne! Skal ta vare på dem slik at jenta mi kan se på den og forstå litt bedre hvor små hun virkelig var som nyfødt.

Jeg har ett barn som er født vaginalt og to barn født med keisersnitt. Så jeg kan jo egentlig ha ett barn til... Men det er det maksimale.

Men nei, det får vel holde med tre barn på oss :-)

[Gjest Minas Tirith]

Jeg hadde akkurat samme følelse som deg da jeg hadde tre. Jeg var litt oppgitt på meg selv, og følte at jeg aldri kom til å bli _ferdig_ med å ha lyst på flere unger.

Etter nummer fire derimot, føler jeg meg veldig ferdig. Så det er håp - men kanskje du må ha en til først

[Aryane]

Jeg tror i grunnen man vet når man er ferdig, men man skal aldri si aldri.

Etter at jeg fikk nr 2 tenkte jeg ALDRI MER, før det ble jeg "babysyk" hver gang jeg så et lite nurk, hver gang jeg hadde holdt en liten baby fikk jeg lyst til å sette i gang. Men da jeg hadde fått to velkapte flotte gutter var jeg fornøyd. Følte ikke lenger det samme suget hver gang jeg så en baby.

Da jeg ble gravid med nr 3 fikk jeg sjokk for det var overhodet ikke planlagt, og vi var enig om at vi ikke skulle ha flere, men jeg vendte meg etterhvert til tanken og begynte å glede meg, men så gikk det galt. Til å begynne med hadde jeg bare lyst til å prøve på nytt, men slo det etterhvert fra meg av forskjellige årsaker.

Nå som jeg er i et nytt forhold er jeg blitt litt i tvil igjen. Vi har pratet om det, men ikke tatt noe standpunkt enda. Egentlig ser jeg ikke for meg flere barn. Forholdet er ganske nytt så et evt, felles barn ligger langt frem i tid, ingen av oss blir yngre med årene, og i grunnen så er det deilig når ungene vokser til.

[Gjest tror ikke du er ferdig, nei...]

Jeg sa til alle at jeg var ferdig etter å ha fått nr.2, men da nr.3 plutselig og helt uventet var "i ovnen", var det helt greit!

Etterpå sa jeg, og mente det av hele mitt hjerte!-at nå er det stopp! Orket bare ikke tanken på å gå igjennom en graviditet til. (Jeg var veldig syk i de 2 siste svangerskapene, og det var fare for helsa mi ved et evt. 4.svangerskap)

Så,i høst kom sjokket! Jeg var gravid igjen! Og - som kanskje noen vet_ ble det abort...

Jeg ble frarådet av både jordmødre, leger, gynekologer, fysioterapeuter og osteopater å få flere barn. Og jeg og gubben hadde hele tida sagt at dette var eneste utvei.

Jeg angrer ikke, tenker ikke på aborten som noe annet enn at jeg "ble frisk" etterpå-ting. Jeg er bare _så!_ferdig med å gå med barn i magen!

Konklusjon: Ut i fra det du skriver, tror jeg ikke du er _helt_ ferdig med det!

Jeg har møtt flere nyfødte, nydelige unger, etter aborten, men jeg føler definitivt _ikke_ at jeg ikke burde tatt den!

Vi har 3 fra før, og det er evig nok!;-) Jeg elsker alle mine 3 unger, men nok er nok!

[KaVa]

Jeg er også ferdig med å få barn nå - har tre barn og det krever sit. Det føles på mange måter veldig godt - men også litt trist, på en måte. En fase i livet er over.

Men jeg vil ikke ha flere barn, rett og slett fordi jeg vil ha tid, mulighet og energi til å følge opp de tre jeg har. Har _stor_ respekt for dem som velger å få flere barn, og klarer å følge opp alle sammen!!!

[kaffepiken]

Jeg har kjent det litt som deg. Syns fortsatt det er en vemodig tanke at jeg aldri mer skal oppleve et menneske bli til inni meg.

Mannen min er veldig klar på at vi ikke skal ha fler, og jeg er jo enig, vi har tenkt at vi heller skal prioritere å ta godt vare på de to vi har, enn kanskje å ta oss vann over hodet med enda et barn. Vi har lite familie i nærheten, og vi bor trangt. Dessuten er det deilig å kunne jobbe fullt og føle at jeg strekker til på jobb.

Så man kan si at jeg har forsonet meg gradvis med tanken på at det ikke blir fler på oss. Jeg vil det sånn jeg også.

[Gjest Ramina]

Ja, den følelsen kjenner jeg igjen

Det var noen år etter bruddet med mine barns far jeg nesten kunne vært villig til en kveld med sex bare for å få et barn til

Det har vel ligget i bakhodet i mange år etter jeg fikk min siste, nesten 11 år altså.

Når jeg traff min nåværende mann så var det også et tema som ble pratet om, vi var litt usikre men han følte seg egentlig litt for "gammel" til å få barn og sa at han jo hadde fått barn da han fikk mine.

Jeg var litt i tvil, det virket liksom litt riktig at vi skulle få en sammen, spesiellt siden han ikke har noen egne.

Så gikk tiden, og jeg ble veldig bortskjemt med en flott partner, større og selvstendige barn, mye fritid til å pleie forhold osv.

Da forsvant denne lille tanken som hadde ligget i bakhodet.

Nå er det liksom helt uaktuellt, dvs. det er jo litt "trist" å ikke skulle få oppleve graviditet og fødsel igjen, jeg stoooortrivdes nemmelig.

Men vi har det så topp nå at jeg også ser det som en stor gave og veldig deilig å kunne nyte parforholdet i slik stor grad, vi har jo fri annenhver helg bla.

Ungene er større og selvstendige, vi prater og har samvær med dem på et helt annet, og flott, nivå enn man har med de elskelige bittesmå

Så nå har jeg altså blitt kjempe egoistisk og vil fortsette å kunne nyte de flotte barna jeg har og det å kunne være forelsket og leken med partneren min uten små som krever oss fra første plassen.

Men det tok meg altså mange år og en unik partner før jeg la tankene vekk.

Skulle det komme en nå så er det fordi skjebnen vil det tenker jeg, og da er den lille nye hjertelig velkommen. Men å planlegge er helt uaktuellt.