Ungene får ris.

[Gjest Nabokjerring]

Rising er straffbart som all annen korporlig avstraffelse.

Ha klart for deg at barn er små selvstendige mennesker som har lovfestet rett til respekt og omsorg, de er ikke voksnes leketøy.

Og så ringer du inn en bekymringsmelding.

[Gjest ring i dag]

Det er ikke din plikt å etterforske eller være sikker på hva som foregår, tvert i mot. Det er barnevernets plikt.

Vår plikt som medmennesker, er å gi beskjed til myndighetene (barnevernet) hvis vi ser og hører det du har sett og hørt. Med en gang og ikke i morgen!!

Det er barnevernet som undersøker videre, det er ikke du som skal etterforske slik at du er 101% sikker før du ringer. Du gir bare en bekymretmelding, så følger de videre opp. Antageligvis med samtaler, tilbud om hjelp osv.

Det du har sett er nok til å få en oppfatning om at alt ikke er slik det skal være. Det du i tillegg har hørt, jør det enda mer viktig at du ringer i dag.

Du kan være anonym hvis du vil det, fortell hva du vet og hva du har sett og hva du har hørt.

Dette er en bekymretmelding, og krever ingen bevisførsel fra din side.

[Gjest mer anonym enn vanlig...]

Hadde jeg visst om at et barn ble slått, ville jeg uten å nøle kontakte barnevernet.

Tommelfingerregelen min er denne: Kan jeg, når barnet blir større, kunne se det i øynene og forklare at jeg ikke gjorde noe?

Godt poeng.

Jeg ble slått, sparket osv som barn, og synes at dette er det vanskeligste i etterkant: at de som mistenkte eller visste ikke gjorde noe.

Mange år senere møtte jeg igjen en (voksen) nabo - hun skulle da ha en støtte/-behandlingsfunsjon overfor meg i psykiatrien.

Hennes første spørsmål til meg gikk på nettopp dette at hun ikke sa noe/ gjorde noe - hun følte tydelig skyld, og fryktet også at dette kunne komme i veien for vår behandlingsrelasjon.

[Gjest printa]

Hvorfor det?

For det første synes jeg at det anonymnabo selv har sett og opplevd, er værre enn risingen.

Dessuten anmelder man jo ikke noe til barnevernet, man legger inn ne bekymretmelding, som de kan følge opp. Finner de ikke noe, blir det ingen sak. Det er bedre å gi beskjed så det kan følges opp, enn at man som privatperson selv skal etterforske og være 100% sikker før man gir beskjed. Da rikerer man at veldig mange flere barn lider, enn at noen få blir fulgt opp uten grunn.

Fordi ofte er kvinnfolk, kvinnfolk verst, og baksnakker hvernadre over en lav sko.

Kanskje å ta kontakt med andre venner av denne familien, og høre om det er noe hold i saken. For enkelt å "sluke" slike rykter "rått" etter min mening.

[Gemini]

Risingen er selvsagt over grensen til mishandling. Jeg tenkte på de to andre tingene som jeg VET selv fordet moren har fortalt meg det selv, at det er på grensen til mishandling.

Spørsmålet mitt var egentlig; skal jeg ringe på bakgrunn av at det er en annen som har fortalt meg om risingen?? Det kan kanskje ikke være sant?+ skal jeg stole på denne venninden min i en så alvorlig sak? Må jo si at jeg stoler på henne i alle andre saker da. Hun er utdannet pedagog.

Merker at det blir mer å mer klart for meg mens jeg skriver at jeg burde ta en telefon?!

Barnevernet kommer ikke og røsker ungene ut av hjemmet sitt uten å undersøke selv.

Det eneste som skjer er at de begynner å undersøke forholdene. Hvis det er grunn til å sette inn tiltak, så gjør barnevernet det ut fra sine egne vurderinger.

[Gjest ikke enig]

Fordi ofte er kvinnfolk, kvinnfolk verst, og baksnakker hvernadre over en lav sko.

Kanskje å ta kontakt med andre venner av denne familien, og høre om det er noe hold i saken. For enkelt å "sluke" slike rykter "rått" etter min mening.

Men er ikke det anonymnabo selv har sett (total mangel på empati, barn som er redde for å gi uttrykk for smerte / behov for trøst, tvangsmating osv, hele "stemningen" i forholdet mellom foreldre og barn) nok til å kunne fortelle dette til myndighetene? I tillegg til det hun har hørt om vold og slag?

Hvorfor må hun være 100% sikker på at det med risingen er sikkert, når hun har hørt dette i tillegg til alt det hun har sett selv med egne øyne?

[Gjest printa]

Men er ikke det anonymnabo selv har sett (total mangel på empati, barn som er redde for å gi uttrykk for smerte / behov for trøst, tvangsmating osv, hele "stemningen" i forholdet mellom foreldre og barn) nok til å kunne fortelle dette til myndighetene? I tillegg til det hun har hørt om vold og slag?

Hvorfor må hun være 100% sikker på at det med risingen er sikkert, når hun har hørt dette i tillegg til alt det hun har sett selv med egne øyne?

Hun må jo gjerne få gjøre hva hun vil for meg, men jeg hadde ikke gjort det slik.

Det hender nemlig at mennesker ser nettopp det de VIL se, og opererer ikke selvkritisk nok ift. seg selv.

Om barna går i barnehage eks. hvorfor har ikke de oppdaget noe? De skulle være profesjonelle folk, som har antenner ute for å oppdage fysisk/psykisk overgrep mot barn. Det går også an å gjøre henvendelse dit til styrer, så kan de ta det opp med barnevernet om de har grunn til felles bekymring.

Og sist, men ikke minst hvilken venninde er det som baksnakker venninden sin? Hvorfor går hun ikke direkte til den det gjelder, istedet for å gå videre med det?

I neste omgang er det kanskje trådstarter som blir utsatt for rykter. (satt veldig på spissen)

For meg er ikke slike rykter godt nok.

[kaffepiken]

Du bør kontakte barnevernet og levere en bekymringsmelding, og det kan du gjøre anonymt. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til annet. Stakkars barn, dette er barnemishandling!

Barnevernet kan tilby mye hjelp og oppfølging til familier som sliter, og slike tiltak er mye mer brukt enn å fjerne ungene fra familien.

Tenk hvor mange barn opp gjennom tidene som har vokst opp med mishandling, vel vitende om at naboene må ha sett det - men ingen grep inn. Trist!

[Mrs. Wallace]

Hun må jo gjerne få gjøre hva hun vil for meg, men jeg hadde ikke gjort det slik.

Det hender nemlig at mennesker ser nettopp det de VIL se, og opererer ikke selvkritisk nok ift. seg selv.

Om barna går i barnehage eks. hvorfor har ikke de oppdaget noe? De skulle være profesjonelle folk, som har antenner ute for å oppdage fysisk/psykisk overgrep mot barn. Det går også an å gjøre henvendelse dit til styrer, så kan de ta det opp med barnevernet om de har grunn til felles bekymring.

Og sist, men ikke minst hvilken venninde er det som baksnakker venninden sin? Hvorfor går hun ikke direkte til den det gjelder, istedet for å gå videre med det?

I neste omgang er det kanskje trådstarter som blir utsatt for rykter. (satt veldig på spissen)

For meg er ikke slike rykter godt nok.

Hvis noen har mistanke om at noe foregår hos oss, håper jeg virkelig at de kontakter barnevernet fremfor å gå å lure og spekulere og evt sladre om det.

Jeg stoler på at barnevernet er kompetente til å vurdere situasjonen i hjemmet - og har man ikke noe å skjule, er det jo heller ikke noe problem. Da tåler man fint et møte med barnevernet.

En bekjent av meg ble meldt til barnevernet av en leieboer hun var i konflikt med, som en ren hevnaksjon. Det tok ikke barnevernet lang til å lukte lunta, og hun fikk skriftlig beskjed om at de vurderte hjemmet som OK og at meldingen hadde andre motiver.

[Gjest printa]

Hvis noen har mistanke om at noe foregår hos oss, håper jeg virkelig at de kontakter barnevernet fremfor å gå å lure og spekulere og evt sladre om det.

Jeg stoler på at barnevernet er kompetente til å vurdere situasjonen i hjemmet - og har man ikke noe å skjule, er det jo heller ikke noe problem. Da tåler man fint et møte med barnevernet.

En bekjent av meg ble meldt til barnevernet av en leieboer hun var i konflikt med, som en ren hevnaksjon. Det tok ikke barnevernet lang til å lukte lunta, og hun fikk skriftlig beskjed om at de vurderte hjemmet som OK og at meldingen hadde andre motiver.

Flott!