Ungene får ris.

[Gjest anonymnabo]

Jeg har nettopp blitt fortalt at naboungene våre, 2 gutter får ris av mor og far. Far kan bruke belte.

Dette har jeg blitt fortalt av en venninde som også er venninde med denne andre moren som gir ungene ris. Hun har selv fortalt at de gjør dette.-

jeg synest slikt er uholdbart og tenkte barnevernet med en gang. Synest det alikavel er litt ekkelt å være den som kontakter dem på bakgrunn av at jeg er en 3. person som får disse opplysningene. Jeg er på en måte avhengig av at hun som fortalete meg dette har gjenfortalt rett og ikke "lagt til " noe.

Jeg har ellers sett at denne morenb ikke viser ungene sine empati. Detter de å slår seg så blir hun sint på dem fordet de som regel er "skyld i det sjøl" som hun sier. De ser virkelig ulykkelige ut og de tør ikke gråte selv om en ser at de virkleig slår seg.

Hun har også tvunget i dem mate; fysisk ved å åpne kjevene deres. Dette har hun fortalt meg. Disiplin fra første sekund kaller hun det.

Jeg kaller det på grensen til mishandling, fysisk og psykisk. Og hvis dette med risingen er sant så vurderer jeg sterkt en telefon...eller?

[Gemini]

På _grensen_ til mishandling???

Barna blir selvsagt mishandlet om de blir slått med belte!

Ikke noe å lure på. Du må kontakte barnevernet. Sånt skal bare ikke foregå!!!

Hva om det var deg som opplevde noe sånt som barn, og du visste at andre voksne visste om hva som foregikk, men ingen hjalp deg?

[Gjest mirakel*2?]

huff, jeg blir helt lei meg. Hun er nok glade i barna, men vet ikke helt virkningene av det hun gjør. Å rise dem, og i tillegg med belte høres ikke bra ut. Heller ikke det med å tvangsmate dem. Jeg vet nok ikke hva jeg hadde gjort, i og med at du ikke vet det sikkert selv, men har hørt det fra andre.

Det er lett å skrive at en skal ta kontakt med barnevernet. Jeg ser det blir tipset ofte om det her inne. Det er ikke sikkert at alle de som skriver dette hadde gjort det i virkeligheten. Det høres jo litt drastisk ut, men historiene vi får lese her inne, er jo også ofte drastiske.

[Mrs. Wallace]

Du kan ringe inn en bekymringsmelding til barnevernet og være anonym.

Fysisk avstraffelse av barn er fullstendig uakseptabelt. I tillegg til den rent moralske siden, er det ulovlig her til lands.

Ungene er prisgitt voksnes metoder, og barn med foreldre som slår dem, er avhengig av at andre griper inn.

http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/09/10/130856.html

[Gjest anonymnabo]

På _grensen_ til mishandling???

Barna blir selvsagt mishandlet om de blir slått med belte!

Ikke noe å lure på. Du må kontakte barnevernet. Sånt skal bare ikke foregå!!!

Hva om det var deg som opplevde noe sånt som barn, og du visste at andre voksne visste om hva som foregikk, men ingen hjalp deg?

Risingen er selvsagt over grensen til mishandling. Jeg tenkte på de to andre tingene som jeg VET selv fordet moren har fortalt meg det selv, at det er på grensen til mishandling.

Spørsmålet mitt var egentlig; skal jeg ringe på bakgrunn av at det er en annen som har fortalt meg om risingen?? Det kan kanskje ikke være sant?+ skal jeg stole på denne venninden min i en så alvorlig sak? Må jo si at jeg stoler på henne i alle andre saker da. Hun er utdannet pedagog.

Merker at det blir mer å mer klart for meg mens jeg skriver at jeg burde ta en telefon?!

[Gjest mirakel*2?]

På _grensen_ til mishandling???

Barna blir selvsagt mishandlet om de blir slått med belte!

Ikke noe å lure på. Du må kontakte barnevernet. Sånt skal bare ikke foregå!!!

Hva om det var deg som opplevde noe sånt som barn, og du visste at andre voksne visste om hva som foregikk, men ingen hjalp deg?

innlegget mitt over om folk som ga tips om å ringe barnevernet, var ikke myntet spesielt på deg. Jeg leste ditt innlegg etterpå.

Ville du tipset selv om du hadde fått informasjonen gjennom en tredjemann? Da tror jeg heller at jeg ville snakket med tredjemann om hva vi skulle gjort. Og så kunne vi sammen ringt barnevernet.

Det er ikke lett å vite hva en skal gjøre.

[Mrs. Wallace]

huff, jeg blir helt lei meg. Hun er nok glade i barna, men vet ikke helt virkningene av det hun gjør. Å rise dem, og i tillegg med belte høres ikke bra ut. Heller ikke det med å tvangsmate dem. Jeg vet nok ikke hva jeg hadde gjort, i og med at du ikke vet det sikkert selv, men har hørt det fra andre.

Det er lett å skrive at en skal ta kontakt med barnevernet. Jeg ser det blir tipset ofte om det her inne. Det er ikke sikkert at alle de som skriver dette hadde gjort det i virkeligheten. Det høres jo litt drastisk ut, men historiene vi får lese her inne, er jo også ofte drastiske.

Hadde jeg visst om at et barn ble slått, ville jeg uten å nøle kontakte barnevernet.

Tommelfingerregelen min er denne: Kan jeg, når barnet blir større, kunne se det i øynene og forklare at jeg ikke gjorde noe?

[Gjest Shira12]

Så trist.

Fikk klump i magen når jeg leste det, disse barna må jo være fryktelig usikre!

Jeg ville tatt en prat med barnevernet, ring en slik bekymringstlf (heter det det?)

Tenk hvor usikre disse barna blir når de vokser opp.

Huff!

Ingen barn skal være redd for at pappa kommer med beltet.

Ta en tlf, og prat med de.

Da vil du føle deg bedre, og du gjør barna en stor tjeneste.

Kan du prate en gang til med venninnen din? Og få alle fakta? Slik at du er sikker på at hun ikke har "lagt" til noe?

Bare en tanke fra meg.

Men følg magefølelsen din!

[Mrs. Wallace]

Risingen er selvsagt over grensen til mishandling. Jeg tenkte på de to andre tingene som jeg VET selv fordet moren har fortalt meg det selv, at det er på grensen til mishandling.

Spørsmålet mitt var egentlig; skal jeg ringe på bakgrunn av at det er en annen som har fortalt meg om risingen?? Det kan kanskje ikke være sant?+ skal jeg stole på denne venninden min i en så alvorlig sak? Må jo si at jeg stoler på henne i alle andre saker da. Hun er utdannet pedagog.

Merker at det blir mer å mer klart for meg mens jeg skriver at jeg burde ta en telefon?!

I hvilken sammenheng fortalte denne venninna om det? Var det fordi hun var bekymret og ville rådføre seg med deg, eller var det for å sladre?

Hvis hun er noe til pedagog, og vet at slikt skjer, burde hun sporenstreks kontaktet barnevernet selv, synes jeg.

Men om hun ikke gjør det, må noen andre ta affære.

[Klara Q]

Risingen er selvsagt over grensen til mishandling. Jeg tenkte på de to andre tingene som jeg VET selv fordet moren har fortalt meg det selv, at det er på grensen til mishandling.

Spørsmålet mitt var egentlig; skal jeg ringe på bakgrunn av at det er en annen som har fortalt meg om risingen?? Det kan kanskje ikke være sant?+ skal jeg stole på denne venninden min i en så alvorlig sak? Må jo si at jeg stoler på henne i alle andre saker da. Hun er utdannet pedagog.

Merker at det blir mer å mer klart for meg mens jeg skriver at jeg burde ta en telefon?!

Hvis du mener det er hold i det din venninne forteller, og legger det sammen med det du vet, har du plenty nok til å ringe barnevernet. Det viktigste er at de kobles inn, slik at de kan undersøke forholdene. Jeg tror saktens du kan være anonym.

Ring!

[Gjest mirakel*2?]

Hadde jeg visst om at et barn ble slått, ville jeg uten å nøle kontakte barnevernet.

Tommelfingerregelen min er denne: Kan jeg, når barnet blir større, kunne se det i øynene og forklare at jeg ikke gjorde noe?

Jeg er enig, men det er en vanskelig sak i og med at hun har hørt dette gjennom en tredjemann, men jeg er enig i at det er for galt at voksne mennesker vet og ikke gjør noe

[Gjest Shira12]

huff, jeg blir helt lei meg. Hun er nok glade i barna, men vet ikke helt virkningene av det hun gjør. Å rise dem, og i tillegg med belte høres ikke bra ut. Heller ikke det med å tvangsmate dem. Jeg vet nok ikke hva jeg hadde gjort, i og med at du ikke vet det sikkert selv, men har hørt det fra andre.

Det er lett å skrive at en skal ta kontakt med barnevernet. Jeg ser det blir tipset ofte om det her inne. Det er ikke sikkert at alle de som skriver dette hadde gjort det i virkeligheten. Det høres jo litt drastisk ut, men historiene vi får lese her inne, er jo også ofte drastiske.

Hun er nok glad i barna, men hun trenger tydligvis hjelp.

En skal ikke rope Ulv hele tiden, men og ringe barnevernet og prate litt, spørre om hva en kan gjøre, kan jo være en ide.

Det jeg reagerte på, var at beltet ble brukt.

Det er mer alvorlig enn og irettesette ett barn, med og ta litt hardt i det.

Tenk deg den skrekken da, ved synes av beltet. Huff, får frysninger her jeg sitter!

[Gjest Shira12]

Risingen er selvsagt over grensen til mishandling. Jeg tenkte på de to andre tingene som jeg VET selv fordet moren har fortalt meg det selv, at det er på grensen til mishandling.

Spørsmålet mitt var egentlig; skal jeg ringe på bakgrunn av at det er en annen som har fortalt meg om risingen?? Det kan kanskje ikke være sant?+ skal jeg stole på denne venninden min i en så alvorlig sak? Må jo si at jeg stoler på henne i alle andre saker da. Hun er utdannet pedagog.

Merker at det blir mer å mer klart for meg mens jeg skriver at jeg burde ta en telefon?!

Kan dere ikke ta kontakt sammen da?

Det er vel i hennes interesse at barna har det bra også?

[Gjest printa]

Du bør iallfall være helt sikker på kildene dine før du ringer barnevernet.

[favn]

Du må ringe barnevernet. Stakkars barn, dette skal de ikke behøve å gjennomgå uten at noen bryr seg.

Du kjenner jo din venninne og vet om hun finner på historier eller snakker sant, vel?

Men hvorfor blander ikke denne venninnen din seg i hva hennes venninne gjør? Makan.

[Gjest mirakel*2?]

Hun er nok glad i barna, men hun trenger tydligvis hjelp.

En skal ikke rope Ulv hele tiden, men og ringe barnevernet og prate litt, spørre om hva en kan gjøre, kan jo være en ide.

Det jeg reagerte på, var at beltet ble brukt.

Det er mer alvorlig enn og irettesette ett barn, med og ta litt hardt i det.

Tenk deg den skrekken da, ved synes av beltet. Huff, får frysninger her jeg sitter!

jeg også. Forferdelig. Helt utenfor hvordan min barndom var. Jeg synes det var gufsent når jeg hørte min mor sine faste skritt komme når jeg og min søster tullet etter vi hadde lagt oss:)

Tenk da bare på hvordan det hadde vært hvis hun kom med beltet og skulle slå oss i tillegg:(

[Gjest Shira12]

jeg også. Forferdelig. Helt utenfor hvordan min barndom var. Jeg synes det var gufsent når jeg hørte min mor sine faste skritt komme når jeg og min søster tullet etter vi hadde lagt oss:)

Tenk da bare på hvordan det hadde vært hvis hun kom med beltet og skulle slå oss i tillegg:(

Ja, tanken er uvirkelig for oss som ikke har opplevd det.

Jeg trodde ærlig talt at folk ikke brukte beltet lengre jeg, men at det var ett tilbakelagt kapittel i barneoppdragelse.

Se hvor feil man kan ta *sukk*

[nitni]

huff, jeg blir helt lei meg. Hun er nok glade i barna, men vet ikke helt virkningene av det hun gjør. Å rise dem, og i tillegg med belte høres ikke bra ut. Heller ikke det med å tvangsmate dem. Jeg vet nok ikke hva jeg hadde gjort, i og med at du ikke vet det sikkert selv, men har hørt det fra andre.

Det er lett å skrive at en skal ta kontakt med barnevernet. Jeg ser det blir tipset ofte om det her inne. Det er ikke sikkert at alle de som skriver dette hadde gjort det i virkeligheten. Det høres jo litt drastisk ut, men historiene vi får lese her inne, er jo også ofte drastiske.

Å ta kontakt med barnevern/helsestasjon er jo ikke det samme som at de blir fratatt ungene.

Men mange får hjelp til å komme seg på rett kjøl igjen.

Som Mrs.Wallace sier; Kan jeg, når barnet blir større, kunne se det i øynene og forklare at jeg ikke gjorde noe?

[nitni]

I hvilken sammenheng fortalte denne venninna om det? Var det fordi hun var bekymret og ville rådføre seg med deg, eller var det for å sladre?

Hvis hun er noe til pedagog, og vet at slikt skjer, burde hun sporenstreks kontaktet barnevernet selv, synes jeg.

Men om hun ikke gjør det, må noen andre ta affære.

"Hvis hun er noe til pedagog, og vet at slikt skjer, burde hun sporenstreks kontaktet barnevernet selv, synes jeg."

Helt enig!

[Gjest ikke enig]

Du bør iallfall være helt sikker på kildene dine før du ringer barnevernet.

Hvorfor det?

For det første synes jeg at det anonymnabo selv har sett og opplevd, er værre enn risingen.

Dessuten anmelder man jo ikke noe til barnevernet, man legger inn ne bekymretmelding, som de kan følge opp. Finner de ikke noe, blir det ingen sak. Det er bedre å gi beskjed så det kan følges opp, enn at man som privatperson selv skal etterforske og være 100% sikker før man gir beskjed. Da rikerer man at veldig mange flere barn lider, enn at noen få blir fulgt opp uten grunn.