Hvordan få ADHD- diagnose som voksen?

[Gjest - Noen som vet?]

Hvordan få ADHD- diagnose som voksen?

Nå skriver jeg hit for å håpe å få litt hjelp. Jeg er gift og har 2 barn med en mann på 29 år. Vi har vært sammen helt siden ungdomstiden, og har det stort sett bra sammen. Men, og det er et stort men. Han har ei voldsomt sinne. Han roper høyt for det minste ting, være seg grensesetting for barna eller noe annet som går han imot. Han har dårlig impulskontroll og er veldig egosentrisk. Setter seg selv og sitt vel til og med foran barna sine. Barna er 2 og 5 år.

I rolige stunder kan han fortelle om at han opplever den dårlige impulskontrollen sin som et problem, og at han skal skjerpe seg. Han er ikke voldelig så det er sagt. Men, psykisk vold er jeg på en måte blitt vant med. I diskusjoner eller andre ting som kan være bagateller, så blir jeg kalt både det ene og det andre. Det er så stygge ord for hva jeg da er at jeg ikke kan gjengi det her. Stort sett unngår barna å høre dette, men det har skjedd at de har sett hvor ustabil han er.

Da han var i barnehagealder var han inn under PPT å observert for en mulig diagnose trur jeg, men dette er jo så lenge siden, og man hadde ikke samme kunnskap da. Han har vanskelig for å konsentrere seg, og forteller om en uro i magen. Dette kan sammenlignes med eksamensnerver sier han. Han har uttalt at de eneste gangene han slapper helt av og ikke har den følelsen i magen er når han drikker ellr vi har sex.

Utover dette har han også noen ticks ( skrives det slik tro ). Dette går på at han sitter å lukter på en bestemt finger når han tenker hardt på noe, eller er bekymret. Han stryker også ofte hånda over pannen med en spesiell bevegelse eller over hårene på brystkassen under genseren. han lukter ogå på puten sin på en spesiell måte når han skal sove, og får litt angst når den lukten er borte ettr f.eks vask.

Han er særdeles vanskelig å få opp om morgnene, og spesielt når det er hans tur til å stå opp med barna i helgene. Om barna omtrent klatrer på han og roper pappa, så trenger de ikke å få noe svar.

Han grubler mye, men er vanskelig å få i tale på hva han opplever som vanskelig. Små ting kan få han til å gruble lenge, og han har vanskelig for å stole på egne vurderinger. Skal noe kjøpes må det vurderes frem og tilbake, og når han ender opp med noen bruker han enda en stund på å tenke på om det var riktig valg.

Min mann er ekstremt opptatt av å jolde fasaden, og redd for at noen skal finne ut at ting ikke er så greit. På jobb fungerer han kjempefint, og er godt likt.

Skjønner jo at noe av dette bunner i lav selvtillit, men merker at det gjør meg kjempesliten, lurer på hvor mye jeg skal tåle, og er redd for om ungene lærer samme atferdsmønster., og hvor mye de får med seg av dette.

Jeg er redd for å la ungene være for mye alene med han da han tåler så lite før han eksploderer, og dette betyr at jeg blant annet ikke tør å starte på den videreutdanningen jeg har kommet inn på.

Trenger noen råd her. Hvor hendvender vi oss? Selv vil han helst slippe, men lovnader om å skjerpe seg ser absolutt ikke til å føre til noe resultat.

Jeg vil være der for han, men barna må komme først, og slik det er nå er vi ikke en funksonell familie.

[Aryane]

Det du beskriver her høres veldig typisk ut for en med ADHD, en jeg kjenner har den diagnosen + at han har Tourettes (tics) og jeg kjenner igjen mye av det du skriver.

Din mann har jo innsett at dette er et problem, så var jeg dere ville jeg sammen tatt en tur til fastlegen og tatt en prat. Fortell hvordan dere opplever situasjonen og få legen til å henvise dere videre. Det er hjelp å få, men ofte må man stå på litt selv for å oppnå denne hjelpen.

[jubalong70]

Først en tur til fastlegen for å få henvisning til nevropsykolog. En nevropsykolog vil kunne utrede ham med tanke på både ADHD og andre diagnoser.

Det virker som en god ide å prøve det - særlig siden han plages av det selv også.

[Gjest neve]

Synes ikke det utelukket taler for ADHD, men det kan jo være verd å undersøke nærmere. Jeg

kjenner ei som gikk til utredning,og fikk vite at det var sansynlig at hun

har ADHD, men legene setter helst ikke diagnose på voksne mennesker. Ting blir ikke nødvendigvis automatisk bedre med en diagnose, og medisiner skriver de helst ikke ut. Men denne dama som er 30, hadde likevel stor nytte av en samtale med nevrologen (tror det var det), for hun fikk hjelp til å forstå seg selv bedre, og hvorfor hun handler sånn og sånn, og prøver nå å jobbe med seg selv ut i fra det.

Men mye av det du skriver er jo helt normalt. Det å lukte på en finger, stryke handa gjennom håret etc er vel helt vanlig. Alle har sine ting, spesielt når man grubler/ konsentrerer seg om noe.

ADHD'ere har ofte problemer med jobb, de blir fort lei, ukonsentrert, rastløse, vil prøve noe annet etc. Det taler imot at han har ADHD.

Det å gruble mye og ikke ville snakke om det er vel mannen i et nøtteskall, og å være usikker på innkjøp, og om man gjorde rett er vel også helt normalt. Slik er det her i huset også, spesielt hos min mann. Det tyder vel heller på ansvarsfølelse og økonomisk sans fremfor ADHD, der man ofte handler på impuls og penger flyger ut av vinduet (i alle fall hos hun jeg kjenner..).

Oppfarende ovenfor barna er det mange som er, både med og uten diagnose.

Men det skader vel ikke å få det sjekket.

[Gjest neve]

Synes ikke det utelukket taler for ADHD, men det kan jo være verd å undersøke nærmere. Jeg

kjenner ei som gikk til utredning,og fikk vite at det var sansynlig at hun

har ADHD, men legene setter helst ikke diagnose på voksne mennesker. Ting blir ikke nødvendigvis automatisk bedre med en diagnose, og medisiner skriver de helst ikke ut. Men denne dama som er 30, hadde likevel stor nytte av en samtale med nevrologen (tror det var det), for hun fikk hjelp til å forstå seg selv bedre, og hvorfor hun handler sånn og sånn, og prøver nå å jobbe med seg selv ut i fra det.

Men mye av det du skriver er jo helt normalt. Det å lukte på en finger, stryke handa gjennom håret etc er vel helt vanlig. Alle har sine ting, spesielt når man grubler/ konsentrerer seg om noe.

ADHD'ere har ofte problemer med jobb, de blir fort lei, ukonsentrert, rastløse, vil prøve noe annet etc. Det taler imot at han har ADHD.

Det å gruble mye og ikke ville snakke om det er vel mannen i et nøtteskall, og å være usikker på innkjøp, og om man gjorde rett er vel også helt normalt. Slik er det her i huset også, spesielt hos min mann. Det tyder vel heller på ansvarsfølelse og økonomisk sans fremfor ADHD, der man ofte handler på impuls og penger flyger ut av vinduet (i alle fall hos hun jeg kjenner..).

Oppfarende ovenfor barna er det mange som er, både med og uten diagnose.

Men det skader vel ikke å få det sjekket.

..at den nervøse følelsen i magen går venninnen min også med. Hun sier det er som å gå rundt å være spent eller nervøs for noe hele tiden, uten at det er noe å være nervøs for. Så det kan jo tyde på at det er det samme. Hun sier og at det blir bedre med alkohol (har heldigvis -likevel- et normalt forhold til alkohol), og i en periode i ungdommen drev hun med speed (amfetamin) -typisk for ADHD'ere, selv om hun ikke visste det da. Det tas ofte som selvmedisinering, noe kroppen liksom underbevisst føler at den trenger. Som kjent er det amfetamin i mange ADHD-medisiner.