Normal måte å reagere?

[Gjest Fiolen igjen]

Svigermor har spredning av kreft og gjennomgår cellegiftkurer.

Forrige søndag var sønnen min med på å klippe håret hennes før svigerfar barberte det bort.

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=2794632

Det har forundret meg at han (8 år) har reagert så lite. Han har verken grått eller snakket noe særlig om det.

Nå har jeg akkurat vært på konferanse med læreren hans. Hun fortalte at sønnen min vanligvis er veldig høflig og oppfører seg pent på skolen.

Men den siste uken har han vært helt annerledes. Han har sparket en gutt i magen, stukken en annen i hånden med en blyant og kalt en tredje for stygge ting.

I tillegg har han knuffet borti en del barn og blitt rasende når de har knuffet tilbake.

Jeg forbinder dette med svigermor og hårklippseansen.

Er dette en vanlig måte å reagere på?

Hvordan skal jeg takle det?

[frosken]

Dette er rimelig å tolke som reaksjon på bestemors sykdom. Kanskje ikke nødvendig å gjøre så mye ut av det, bare kommentere på at dere skjønner at han nok er lei seg og at av og til gjør man dumme ting når man er trist?

Det er forøvrig skrevet en del bøker om barns reaksjoner på alvorlig sykdom i nær familie. Du kan sikkert få tips fra Kreftforeningen om du er interessert.

[Gjest Fiolen igjen]

Dette er rimelig å tolke som reaksjon på bestemors sykdom. Kanskje ikke nødvendig å gjøre så mye ut av det, bare kommentere på at dere skjønner at han nok er lei seg og at av og til gjør man dumme ting når man er trist?

Det er forøvrig skrevet en del bøker om barns reaksjoner på alvorlig sykdom i nær familie. Du kan sikkert få tips fra Kreftforeningen om du er interessert.

Vi hadde informert skolen om kreften på forhånd, så heldigvis forstod læreren også etterhvert hva som lå bak.

Jeg har sagt til ham at det han gjorde var dumt, men at jeg forstår at han gjorde det fordi han tenker på Farmor.