sannheten..

[sick85]

for to dager siden sa jeg sannheten ang en akuttvurdering jeg hadde til psykologen min, jeg sa jeg løy for å slippe unna og det likte hui ikke i det hele tatt. er redd for hva som skjer videre. typen sier han er redd for å finne meg dø hver gang han kommer hjem fra jobb. alle er bekymra for meg, det er jo mitt liv og hvis jeg trenger piller,alko,kutte etc for å ha det bra så må jeg jo få lov til det vel?!er så lei det livet her.. skulle ønske jeg var en annen person. at livet mitt var normalt. jeg takler ikke si sannheten når det gjelder nåtid, men om to år så kan jeg si sannheten for den tiden her. jeg klarer ikke fortelle psykologen min at jeg helst bare vil dø. jeg tar på meg masker og later som om jeg har blitt mye bedre for at hun skal tro det og bli stolt av meg. jeg føler meg så misslykka!

[Gjest eowyn_80]

brukte vel samme unnskyldning for piller alkohol , kutting og sånt . Men sannheten var at jeg var jo slettes ikke noe lykkeligere. heller mer ulykkelig. piller og alkohol gjør noe negativt med psyken og det blir en vond sirkel. Kanskje du trenger innleggelse for å bryte den å komme deg inn i et godt mønster. Hvis kjæresten din er så redd for deg synes jeg du skal høre på han

[sick85]

brukte vel samme unnskyldning for piller alkohol , kutting og sånt . Men sannheten var at jeg var jo slettes ikke noe lykkeligere. heller mer ulykkelig. piller og alkohol gjør noe negativt med psyken og det blir en vond sirkel. Kanskje du trenger innleggelse for å bryte den å komme deg inn i et godt mønster. Hvis kjæresten din er så redd for deg synes jeg du skal høre på han

ja men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. jeg vil ikke være innlagt heller, for jeg prater ikke no til de.. .been there, done that.. så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. vil jo på en måte bli lagt inn, men allikevel så er jeg redd det ødelegger for meg videre.. jeg begynner jo på skole i januar.. for å ta opp fag, og jeg er redd det at hvis jeg blir lagt inn så kommer jeg ikk ut før de mener jeg er bra nok, siden jeg har vært inne ett par ganger,, jeg vet ikke jeg..

[Gjest eowyn_80]

ja men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. jeg vil ikke være innlagt heller, for jeg prater ikke no til de.. .been there, done that.. så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. vil jo på en måte bli lagt inn, men allikevel så er jeg redd det ødelegger for meg videre.. jeg begynner jo på skole i januar.. for å ta opp fag, og jeg er redd det at hvis jeg blir lagt inn så kommer jeg ikk ut før de mener jeg er bra nok, siden jeg har vært inne ett par ganger,, jeg vet ikke jeg..

men du klarer jo ikke å ta opp fag og gjøre det bra hvis du har det helt elendig psykisk. Så du må nesten greie å åpne deg. Tror nok psykologen din egentlig skjønner at du ikke har det greit , de pleier ikke alltid å tro på de fasadene vi putter fram.

[sick85]

men du klarer jo ikke å ta opp fag og gjøre det bra hvis du har det helt elendig psykisk. Så du må nesten greie å åpne deg. Tror nok psykologen din egentlig skjønner at du ikke har det greit , de pleier ikke alltid å tro på de fasadene vi putter fram.

det er jo sant.. men jeg må rekke å ta opp fag slik at jeg kommer inn på høyskole til høsten.. selv om det kommer til å gå dritt der oxo.. er redd det er fælt å bli på en måte tvinga til å prate.. er redd det er det som skjer, for det orker jeg ikke. jeg klarer ikke prate om det. jeg klarer ikke fortelle muntlig om følelsene mine og heller ikke hvordan jeg har det.. alt er bare et helvetes rot og faanskap..

[Gjest eowyn_80]

det er jo sant.. men jeg må rekke å ta opp fag slik at jeg kommer inn på høyskole til høsten.. selv om det kommer til å gå dritt der oxo.. er redd det er fælt å bli på en måte tvinga til å prate.. er redd det er det som skjer, for det orker jeg ikke. jeg klarer ikke prate om det. jeg klarer ikke fortelle muntlig om følelsene mine og heller ikke hvordan jeg har det.. alt er bare et helvetes rot og faanskap..

skjønner at du har lyst til å begynne på høyskole og rekke alt liksom. Men tro meg. Jeg har vært din situasjon og begynt på høyskole før jeg var frisk nok. Det kreves masse selv om du er psykisk helt frisk. Og er du dritdeppa og bare har det vondt og vanskelig vil du garantert drite i alt. Og du vil føle deg enda mer mislykka fordi du ikke fikser høyskolen eller fagene.

kanskje du kan sende en email til psykologen din. eller skrive et brev. kanskje det blir lettere da?

[sick85]

skjønner at du har lyst til å begynne på høyskole og rekke alt liksom. Men tro meg. Jeg har vært din situasjon og begynt på høyskole før jeg var frisk nok. Det kreves masse selv om du er psykisk helt frisk. Og er du dritdeppa og bare har det vondt og vanskelig vil du garantert drite i alt. Og du vil føle deg enda mer mislykka fordi du ikke fikser høyskolen eller fagene.

kanskje du kan sende en email til psykologen din. eller skrive et brev. kanskje det blir lettere da?

ja det er nok sant det.. var sånn på vgs og fhs.. alt gikk til helvete.. jeg gjorde det til hu forrige, men vet ikke om jeg kan det til henne, ho mener jeg må prate og klare det etterhvert.. er så mye styr.. jeg klarer jo ikke no og heller ikke bli bra.. vet ikke hvordan jeg skal bli bra.. jeg slutta jo med medisina mine uten at je gsa fra. og har vært uten nå sia juli.. men det går jo bare mer og mer ned..

[Gjest kuren]

ja det er nok sant det.. var sånn på vgs og fhs.. alt gikk til helvete.. jeg gjorde det til hu forrige, men vet ikke om jeg kan det til henne, ho mener jeg må prate og klare det etterhvert.. er så mye styr.. jeg klarer jo ikke no og heller ikke bli bra.. vet ikke hvordan jeg skal bli bra.. jeg slutta jo med medisina mine uten at je gsa fra. og har vært uten nå sia juli.. men det går jo bare mer og mer ned..

Jeg er enig i at du bør prøve hardt å være åpen overfor psykologen... Da vil det etterhvert kunne løsne slik at du ikke lenger har problemer med det.

Du sier du har sluttet på medisinene uten å gjøre psykologen oppmerksom på det... Det må du i alle fall fortelle om!

Har du en diagnose?

Håper det ordner seg !

[sick85]

Jeg er enig i at du bør prøve hardt å være åpen overfor psykologen... Da vil det etterhvert kunne løsne slik at du ikke lenger har problemer med det.

Du sier du har sluttet på medisinene uten å gjøre psykologen oppmerksom på det... Det må du i alle fall fortelle om!

Har du en diagnose?

Håper det ordner seg !

ja det har jeg.. postraumatisk stresslidelse og personlighets ett eller annet..

vel jeg klarer ikke å være 100%ærlig, redd ho ikke tåler å høre det jeg har å si..

vel.. jeg sa det nå siste timen da.. men det virker ikke som om jegmå begynne igjen, jeg vet ikke helt, men det er sikkert fordi jeg lyver om at jeg har det mye bedre.. ikke vet jeg..