Hvordan skal jeg noen gang få et bra liv...

12. november 2005

Hei,

Blir så oppgitt, har slitt med depresjoner og angst hele barndommen og ungdommen. Er så lei av å føle meg nedfor, motløs og uten motivasjon. Har ikke noe særlig insiativ... Ingen venner og vanskelig for å i det hele tatt ha med andre mennesker å gjøre. Det er så mye jeg har lyst til. Feste og ha det gøy sammen med andre f.eks.

Selv om jeg ble frisk, hvordan skal jeg klare å glede meg over livet når det er så mye som jeg ikke har opplevd i oppveksten? Kommer vel altid til å savne det... Føler meg som et "null". Har ingen ting å skryte av, kan ikke heller si at jeg har andre områder som jeg kan utmerke meg på.

Er vel nødt til å leve dette livet som ikke har gir meg særlig glede....

(Har prød nok av medisiner mot depresjon som ikke funker noe bra, kan ikke de snart lage noe ordenlig...)

13. november 2005

: )

Har det litt på samme måten. Om det er noen trøst så hadde jeg en veldig fin barndom og ungdom men jeg klarte aldri å nyte den. Nå har jeg levd en del år som ikke har vært så veldig gode. Men om jeg nå en dag får det godt igjen så vil jeg vite hva glede er.

Men livet er ganske trist.

Det er det.

og piller hjelper ikke i lengden. Øl en gang iblant derimot.

Mange av vennene jeg hadde i barndomsbyen min hadde det ikke så greit i barndommen og ungdommen men de har det bra i dag. De som hadde det bra i ungdommen(som meg f.eks) har det ikke gått så bra med.

finurlig.

Å bry seg om andre på en eller annen måte - gjennom et forbund eller lignende er ofte en fin mulighet til å treffe mennesker, men også en måte å fjerne fokuset egen person.

Å være glad er mange ganger det å glemme seg selv.