Ekspertsvar Deprimert? Bipolar?

[Milomil]

Jeg er 22 år, og har slitt med depresjoner siden jeg var rundt 13-14 år.

Depresjonen min har forandret seg oppigjennom årene.. Suicidal, selvskading, problemer i forhold til mat,(har normal vekt), problemer med å stole på mennesker, problemer med å forstå at jeg er verdt noe, redd for å såre folk, redd for å gjøre en feil, (uansett hva det måtte være).

Når jeg ser tilbake på megselv de siste årene, så har jeg vært en person som alltid har brydd meg om alle mennesker. Jeg har rett og slett vært snill mot alle. Uten å forvente noe tilbake. Jeg var den personen som aldri sa noe stygt om NOEN! Om det var noen som hadde oppført seg stygt mot andre, så ble ikke jeg med i drittslengingen.. For jeg la alle fakta på bordet, og kunne forstå hvorfor den personen reagerte som den gjorde, pga situasjonen rundt.Bakgrunnsfakta. Denne tiden er fra jeg var ca 16 til nå, for ca et år tilbake.. Jeg begynte å merke litt forandringer i tankegangen min for ca et år siden, men de siste tre mnd har det vært enormt. Den ene dagen hater jeg alt og alle rundt meg, virkelig hater! og alt er bare forferdelig, deppa veldig trøtt, lyst å slutte i jobben fordi jeg føler at jeg ikke klarer noen ting, og neste dag er jeg så glad og fornøyd at følelsen er.. ja, overveldende. Masse sommerfugler i magen, og masse energi. Føler jeg kan klare alt jeg vil, at ingen ting et et problem. Det er nesten så jeg får gledestårer. I det siste har det vært en gla`periode på tre, fire dager, og så snur det igjen...

Jeg var til legen for en uke siden, og jeg prøvde å forklare min situasjon, men jeg føler meg så dum, så det ble bare i grove trekk, og jeg følte meg veldig utilpass og nervøs. Jeg så han skrev på dataen "mulig bipolar". Inni meg hadde jeg veldig lyst å si mer, men jeg følte at jeg var til bry..

Jeg føler meg dum. Når jeg leser dette i morgen kommer jeg helt sikkert til å angre på at jeg skrev det. Vil liksom klare meg selv, men ja, har bladet følelser om alt. Handlings lammet. Noen råd om hva jeg kan gjøre?

Hvordan skal jeg klare å fortelle alt jeg har lyst? Når jeg er deprimert, så stenger jeg meg inne, og orker ikke å snakke om noe, selv om jeg verker etter å "få hjelp".. Og når jeg har det bra, så føler jeg meg ikke syk.. Jeg forstår ikke hva det var som var så fælt de andre dagene... Og da er det hvertfall vanskelig å snakke om det.. Da finnes det jo ikke et problem i verden jeg ikke kan takle..

[Gjest Anna Belinda]

Bra at du har vært hos legen ) Da er du jo i gang. Tror legen forstår at man ikke rekker å si alt første gangen, men han er jo inne på at du kan være bipolar og da vil han muligens sende deg videre til psykolog/psykiater. Der får du muligheten til å si mer av det du tenker. Så ikke være fortvilet! Du har tatt det første steget.

Lykke til videre )

[lillabilla]

hei!

Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver. Jeg er 21 år, og har så lenge jeg kan huske prøvd å være snill mot alle og forstå de..samme hvordan de oppførte seg. Jeg har også gjort alt for å gjøre alle andre fornøyde hele tiden...selv om det førte til at jeg selv ikke hadde det noe bra inne i meg.

Jeg tror jeg har vært deprimert i en lengre periode, uten å forstå det. Jeg kan huske at jeg sjelden følte meg glad...og at det var oe som tynget meg veldig...men jeg trodde det var sånn alle andre hadde det og...at det bare latet som alt var bra...sånn som jeg gjorde.

Jeg har imidlertid ikke så store svingninger som deg. Jeg føler meg helt bra noen dager...fornøyd, men ikke super glad. Etter fire, fem dager, får jeg en skikkelig nedtur, hvor jeg bare vil gråte og ligge i senga. De kommer veldig plutselig...men nå venter jeg nesten på at de skal komme...

Jeg skal til terapi i morgen. Har du gått til psykolog? Håper det hjelper..

Lykke til iallefall=)

[Gjest Soumi]

Synes synd på deg, har opplevd litt av det samme selv..

For meg høres du "kun" deprimert ut, slik du skriver innlegget i allefall. Kjente meg veldig igjen, men jeg har ingen bipolar lidelse - "kun" depresjon.

[Gjest wednesday]

hei

Jeg er også 22 år, og kjente meg en del igjen i innlegget ditt..jeg har vært deprimert siden slutten av barneskolen, og jeg har også alltid ønsket å gjøre andre til lags, vært alt for selvoppofrende og over-empatisk.. Har ikke hatt noen tro på meg selv og vært av den oppfatning av at jeg er mindre verdt enn andre. Jeg har derimot ikke innslag av opptur-dager, slik du har. På bakgrunn av det, så er det vel ikke utelukket at du kan være bipolar. Men jeg lurte på: skyldes depresjonene noe du har opplevd, eller finnes det på en måte ingen grei forklaring på dem? Hvis det siste er tilfellet, så kan vel det styrke mistanken om bipolar depresjon..ut fra det lille jeg vet om slikt;) Håper du blir utredet nærmere - har du ny time til legen?

Jeg håper du får det bedre etter hvert:) Hilsen en som skjønner litt hvordan du har det..

[Gjest LizaMaria]

Bra at du har vært hos legen ) Da er du jo i gang. Tror legen forstår at man ikke rekker å si alt første gangen, men han er jo inne på at du kan være bipolar og da vil han muligens sende deg videre til psykolog/psykiater. Der får du muligheten til å si mer av det du tenker. Så ikke være fortvilet! Du har tatt det første steget.

Lykke til videre )

Hei!

Kjenner meg også veldig godt igjen i det du skriver. Har også hatt store svingninger i humøret de siste årene. Har aldri vært ordentlig manisk eller skikkelig depresiv, men dagene har vært mye som dine; noen dager er alt bare pyton, hater alle, føler meg mislykket og fæl, så kommer det noen dager da alt er bare velstand. Alle er så hyggelige, jeg er nesten enestående og jeg sprudler av glede og energi. Så er det tilbake igjen... Slitsomt! Har gått til psykolog 1 år, det har hjulpet mye, og jeg vil fortsette med det. Og det var han som foreslo at, om jeg ikke akkuratt var bipolar, så var jeg veldig ustabil i humøret, nærmest "Bipolar light":-) Ble henvist til DPS, og fikk der skrevet ut Lamictal, som er en stemningsstabiliserende medisin. Det var som et nytt liv! Har gått på det i ca 2 mnd nå, og føler meg utrolig mye mer stabil, mer konsentrert om det jeg driver med, mer fokusert, rolig og mer "normal".

Vil anbefale deg å se ann om dette kan være noe for deg også.

Lykke til!!

[Gjest Anna Belinda]

Hei!

Kjenner meg også veldig godt igjen i det du skriver. Har også hatt store svingninger i humøret de siste årene. Har aldri vært ordentlig manisk eller skikkelig depresiv, men dagene har vært mye som dine; noen dager er alt bare pyton, hater alle, føler meg mislykket og fæl, så kommer det noen dager da alt er bare velstand. Alle er så hyggelige, jeg er nesten enestående og jeg sprudler av glede og energi. Så er det tilbake igjen... Slitsomt! Har gått til psykolog 1 år, det har hjulpet mye, og jeg vil fortsette med det. Og det var han som foreslo at, om jeg ikke akkuratt var bipolar, så var jeg veldig ustabil i humøret, nærmest "Bipolar light":-) Ble henvist til DPS, og fikk der skrevet ut Lamictal, som er en stemningsstabiliserende medisin. Det var som et nytt liv! Har gått på det i ca 2 mnd nå, og føler meg utrolig mye mer stabil, mer konsentrert om det jeg driver med, mer fokusert, rolig og mer "normal".

Vil anbefale deg å se ann om dette kan være noe for deg også.

Lykke til!!

Hei

Du har svart på mitt innlegg, ikke på Milomil sitt. (Sånn i tilfelle hun ikke får det med seg ) )

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan ikke stille diagnosen.

Det kan være en hurtig svingende bipolar. Det kan også være en emosjonelt ustabil pf.

Uansett er dette noe du bør få spesialisthjelp for. Først trenger du en utredning for å avklare diagnosen. Dette kan du få av en psykiater/psykologspesialist. Fastlegen din kan henvise deg.

[Milomil]

Jeg kan ikke stille diagnosen.

Det kan være en hurtig svingende bipolar. Det kan også være en emosjonelt ustabil pf.

Uansett er dette noe du bør få spesialisthjelp for. Først trenger du en utredning for å avklare diagnosen. Dette kan du få av en psykiater/psykologspesialist. Fastlegen din kan henvise deg.

Hvordan skal jeg gå frem for å få stilt en diagnose da? Skal jeg bare spørre legen om det? Er det vanlig? Off.. Jeg føler meg så dum. Jeg har gått til fire forskjellige psykologer fra jeg var 14 da jeg tok overdose av tabletter.. Etter overdosen måtte jeg gå til psykolog, men etter jeg var ferdig hos han, oppsøkte jeg hjelp på eget intiativ.. Noen år senere.. Problemet mitt er at jeg klarer ikke å være i "søkelyset". Jeg har aldri klart å fortelle noen av de jeg gikk til hvordan jeg egentlig er... Jeg føler at jeg blir ledd av når jeg går hjem.. Vanskelig å forklare.. Jeg ble veldig ofte fysisk og psykisk dårlig etter jeg hadde vært hos psykolog.. Kvalm og svett.. Alt var så tåkete i hodet mitt. Hele tiden... Men nå har det, som sagt forandret seg.. Jeg har skikkelige nedturer, der jeg husker dårlig, bare vil sove osv, og så har jeg oppturer hvor alt er bra, og jeg føler at hodet mitt er klart. Og så innimellom er jeg helt lammet i følelsene mine, ikke trøtt, men vil sove.. Så blir jeg forferdelig frustrert, på en måte.. Rastløs..