Sliter, og orker ikke å spise

[Gjest ms.Ballerina]

Hei jeg er en jente på 19 år, har akkurat avsluttet et 1,5 år langt forhold. Nå er det veldig mye vanskelig som skjer i livet mitt. November nermer seg og årsdagen for da jeg ble voldtatt nermer seg. Eksamen står for døren, og alt e bare vanskelig.

Eksamen kommer jeg ikke til å klare å fullføre siden jeg ikke har hatt noe overskudd til å lese, men det som skremmer meg er det at jeg ikke orker å spise, nå er det over 42 timer siden jeg spiste en liten matbit sist, har spist lite de siste dagene, men nå spiser jeg ikke noe, ikke er jeg sulten, og ikke har jeg lyst på noe heller. men jeg klarer meg overaskende bra uten mat, litt slapp, men det har vert sånn lenge. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, orker ikke spise, orker ikke vere hjemme, sove lenge og skolen har jeg vert borte fra i i 1,5 uke nå.....

Hva skal jeg gøre?

[Milomil]

Kjære deg..

Jeg vil råde deg til å prøve å spise litt. Lag deg litt suppe eller noe som er lett og svelge.. Siden det er så mange timer siden du har spist, så klarer du ikke å spise så mye i første omgang heller..

Men det er en ting som jeg har merket, og det er at hvis jeg har spist lite en dag, så har jeg lettere for å bli nedfor og deppa.. En takler ting dårligere enn vanlig.. Og jeg tror at jo lenger du venter med å få i deg næring, jo verre blir det... Man kommer inn i en vond sirkel..

Snakker du med legen om dette? Vet han/henne at du sliter med dette?

[Gjest ms.Ballerina]

Kjære deg..

Jeg vil råde deg til å prøve å spise litt. Lag deg litt suppe eller noe som er lett og svelge.. Siden det er så mange timer siden du har spist, så klarer du ikke å spise så mye i første omgang heller..

Men det er en ting som jeg har merket, og det er at hvis jeg har spist lite en dag, så har jeg lettere for å bli nedfor og deppa.. En takler ting dårligere enn vanlig.. Og jeg tror at jo lenger du venter med å få i deg næring, jo verre blir det... Man kommer inn i en vond sirkel..

Snakker du med legen om dette? Vet han/henne at du sliter med dette?

Det er ingen "voksne" som vet noe om mine problemer, har på en måte tenkt det må vere best å ikke bry så mange med det.

Men har i mange år fått spm. om jeg har et anstrengt forhold til mat. sier hvar gang nei, hadde liksom ikke helt trodd at det er noe verdt å nevne.

Men det virker som om hver November og i andre vanskelige perioder så forsvinner matlysten og viljen til å spise og lysten til å det heletatt gjore noe annet en å sove..

[Blenda1365380899]

Det er ingen "voksne" som vet noe om mine problemer, har på en måte tenkt det må vere best å ikke bry så mange med det.

Men har i mange år fått spm. om jeg har et anstrengt forhold til mat. sier hvar gang nei, hadde liksom ikke helt trodd at det er noe verdt å nevne.

Men det virker som om hver November og i andre vanskelige perioder så forsvinner matlysten og viljen til å spise og lysten til å det heletatt gjore noe annet en å sove..

Du trenger profesjonell hjelp, slik at du kan gå videre i livet ditt. -Og før problemene blir enda større. Gjør noe nå.

Du må gå til fastlegen din og be om henvisning til psykolog.

Du skal ikke gi deg for i ditt tilfelle er det alvorlig. Det er ikke alltid allmennlegene tar en på alvor så ikke gi deg.

Dette går ikke over av seg selv.

[Gjest Soumi]

Du må spise. Så enkelt er det. Om ikke mer enn en halv skive til hvert måltid, så er jo dette bedre enn ingenting.

Hva ønsker du å oppnå med ikke å spise?

[Gjest mange grunner]

Du må spise. Så enkelt er det. Om ikke mer enn en halv skive til hvert måltid, så er jo dette bedre enn ingenting.

Hva ønsker du å oppnå med ikke å spise?

Nå er det nok heller situasjonen som gjør at man ikke spiser og ikke nødvendigvis en spiseforstyrrelse.

Husker selv da jeg separerte meg. Matlysten forsvant, jeg var konstant kvalm og gikk ned 6 kg i løpet av et par måneder.

Men så begynte jeg å få ting på avstand og matlysten normaliserte seg.

[Gjest joelle]

Skjønner at du har det vanskelig.. Tror du bør søke hjelp et sted!

Når det gjelder dette med at du ikke spiser, så er det noe som lett blir en ond sirkel, for etter en tid kjenner du ikke lenger at du er sulten. Dessuten krymper magesekken slik at du blir forterer mett (selv om kroppen kan ha behov for mer mat).

Det er vanlig å miste matlysten når man er deprimert eller bare har det litt tyngre enn vanlig. På apoteket selger de ernæringsdrikker (ulike smaker - sjokolade, bringebær..) - kanskje du kunne prøve det?

Du må for all del ikke rote deg inn i en alvorlig spiseforstyrrelse - det lover jeg deg vil gjøre alt mye verre, og du risikerer å slite med det resten av livet!

Jeg tror du trenger profesjonell hjelp, så ta første steg og snakk med fastlege, helsesøster (hvis du går på skole fortsatt) e.l. Det er din rett og få hjelp, så ikke tenk at du ikke skal bry noen med problemene dine. Du har en traumatisk hendelse bak deg.

Det er viktig å gripe fatt i psykiske problemer så tidlig som mulig!