Angst

[hage1365380923]

Hei

Jeg er en mann på 51år som har slitt med angst det meste av mitt voksne liv.

Ble skikkelig alvorlig syk da jeg gikk på skole under attføring for 4år siden.

Jeg ble satt på Efexor og fikk Stesolid når jeg kom hjem, ble avhengig av det.

Ble satt på avvenning og da jeg begynte å komme ned på små mengder begynte mitt værste mareritt, ble så syk at jeg ville ikke leve lenger.

Ble innlagt 4ganger på lukket psykatrisk avdeling men skrev meg ut hver gang etter en tid på grunn av at jeg var helt forvirret av all den angsten jeg hadde.

Fikk en god del kjeft av komunelegen for at jeg skrev meg ut og det såret meg en god del og sliter fremdeles med det, har problemer med å oppsøke lege i dag på grunn av det, har blitt redd alle leger.

Ble så lagt inn på vanlig sykehus i 3uker til jeg roet meg litt ned og så en innleggelse på åpen psykatrisk avdeling i 3måneder.

Etter det har jeg gått i angst gruppe men ble bare mye verre av det, særlig av eksponeringsteknikken.

Jeg har tre voksne barn og det er veldig vanskelig for meg og ha besøk av dem, er de her lenge så blir jeg skikkelig satt ut av angst.

Jeg har angst hele tiden noen ganger veldig mye og da tipper jeg over i depresjon.

Tenker ikke å ta mitt eget liv men kan mange ganger ønske at jeg har fått en sykdom som jeg kunne dø av.

I det siste har jeg også begynt å treke meg inn i meg selv når jeg får mye angst og blir ometrent helt borte og mister en god del av det som skjer rundt meg, det virker så fjernt alt og så er det som om man blir dopet.

Er også veldig mistenksom på alt og alle, særlig på folk, jeg har ikke nesten ikke kontakt med andre og det har bare blitt værre det siste år, er blitt trett av all den angsten og depresjonen jeg får av å være i kontakt med andre mennesker.

Nå går jeg på store mengder Efexor 750mg pluss Fluanxol 1mg og Truxal og Vallergan om kvelden for å få sove på.

Har prøvet en god del medesiner som Anafranil, Remeron, Zoloft, Largatil, Buspar og Tolvon, men kan ikke si at jeg har blitt noe bedre.

Så det jeg lurer på er om det er stillt rett dioganose på meg, har lurt veldig på det særlig ettter jeg har begynt å koble meg ut av denne verden.

På siste innleggelse for ca 3år siden trudde jeg at jeg ble forgiftet og at personalet bare så etter en sjanse så skulle de sparke meg ut av avdelingen og det har vært forskjellige episoder av liknende art de siste år men ikke så kraftig som da.

Det virker som psykiatri tjenesten i kommunen har gitt meg opp og de snakker litt om eksponering men jeg blir bare sykere av det, bare på tanken også, har prøvet ganske aktivt lenge men det gikk ikke.

Har nettop vært hos psykiater men ble så syk der at jeg tippet bort og han tenkte jeg hadde tatt medesin for i hele tatt å komme dit, så han avsluttet behandlingen.

Håper du kan hjelpe meg med noen svar?