Gjest Timari Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 i dag har jeg følt meg ensom. i dag har jeg følt meg som en som dilter etter de andre. en som ikke vet om hun er velkommen noen steder. i dag føler jeg at jeg bare har virket slitsom på omgivelsene mine, har pratet altfor mye, lyttet for lite. i dag føler jeg at alle tenker at jeg er ei skikkelig skrulle. At ingen vil være sammen med meg. mulig det er hormonene?, kanskje det er depresjon,? kanskje det er stress? Trenger bare å høre at andre også føler det sånn i blant 0 Siter
DarkPink Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Jeg kan love deg at jeg også føler det sånn iblant! *sende en klem* Og hvis det hjelper, så har jeg fått et godt inntrykk av deg av det jeg har sett til deg på dol =) 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Jeg kan love deg at jeg også føler det sånn iblant! *sende en klem* Og hvis det hjelper, så har jeg fått et godt inntrykk av deg av det jeg har sett til deg på dol =) tusen takk:) 0 Siter
Gjest koma Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Hei! Jeg føler det ofte slik du beskriver!Huffe, ikke greit å ha det sånn. Vet ikke hva jeg kan si for å hjelpe, men sender mange varme tanker din vei. Og krysser fingrene for at du føler deg bedre snart. I mellomtiden kan du jo kanskje lage deg en kopp god te og prøve å slappe av med ei bok eller en film eller no´? 0 Siter
Gjest klemsframeg Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Så bra at det er flere av oss 0 Siter
Gjest klemsframeg Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Så bra at det er flere av oss 0 Siter
maire Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Stress, hormoner, depresjon..kanskje du har hatt det som du har i dag rett og slett bare fordi du er et menneske? :-) Skulle vært noe for det egentlig, for det er så vanskelig! En bruksanvisning..en sånn manual man kunne slått opp i for å se hva man skal gjøre når man har kommet til et punkt som f,eks heter: "Misfornøyd med seg selv og føler seg kjip" (s. 52) Og på side 52 står det trinnvis forklaring til hva man må gjøre for å få det bedre. Gjerne en manual i "dummies-utgave" for meg i alle fall 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Stress, hormoner, depresjon..kanskje du har hatt det som du har i dag rett og slett bare fordi du er et menneske? :-) Skulle vært noe for det egentlig, for det er så vanskelig! En bruksanvisning..en sånn manual man kunne slått opp i for å se hva man skal gjøre når man har kommet til et punkt som f,eks heter: "Misfornøyd med seg selv og føler seg kjip" (s. 52) Og på side 52 står det trinnvis forklaring til hva man må gjøre for å få det bedre. Gjerne en manual i "dummies-utgave" for meg i alle fall jeg har lenge etterlyst en slik manual Hadde noen kunnet oppfylle dette så hadde det garantert blitt en salgsuksess:) 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Jeg har lest noen innlegg fra deg her på dol, og jeg kan med tro og ære, kors på halsen og alt det der, love deg at du ikke er noen skrulle;) Jeg tror vi alle har noen slike dager innimellom, spesielt når man er ung. Det bedrer seg gjerne med årene. 0 Siter
Gjest farveblind22 Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Jeg vil bare si at ut i fra det jeg har lest av deg her inne, virker du som en meget sympatisk person.. Du skriver at du i dag har "lyttet for lite" - men her inne fremstår du derimot som en god "lytter"; du besvarer jo så ofte andres innlegg og kommer med gode råd.. Lurer litt på om du kanskje litt for lett får dårlig samvittighet hvis du ikke stiller opp for alle andre ? Alt med måte:) Du må tenke på deg selv også.. Vel, jeg kan trøste deg med at slik du tenkte om deg selv i dag mest sannsynlig var feilslutninger Men jeg vet hvordan det kan være i blant.. 0 Siter
gunter Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Vi har alle våre dager som er litt tunge å komme igjennom. Vanligvis så svinger vi litt opp og ned psykisk, påvirket at både fysisk form, hva vi opplever, hvem vi snakker med, hva vi gjør.... Det er vel når vi kommer for langt ned i "tunnelen" i flere dager/uker at det begynner å bli unormalt, eller tegn på psykdom. Ellers så tror jeg vi må lære oss å tåle sånne "ned-dager" og tenke at imorgen kommer en ny dag og da kan formen være mye bedre... Kanskje bli flinkere også til å legge ting bak oss. Vi kan jo ikke få gjort noe med det vi tror vi har gjort dumt likevel, gjort er gjort liksom... Du virker veldig normal og oppegående, kan ikke se for meg at det du snakker/prater om der ute skulle være dumt sett i lys av hvor mye bra (klokt) du skriver her inne :-) Så sov godt inatt og fortsett med å være sosial og stole på deg selv! 0 Siter
Mistera Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 meg føler det veldig sånn for tiden:( 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 Vi har alle våre dager som er litt tunge å komme igjennom. Vanligvis så svinger vi litt opp og ned psykisk, påvirket at både fysisk form, hva vi opplever, hvem vi snakker med, hva vi gjør.... Det er vel når vi kommer for langt ned i "tunnelen" i flere dager/uker at det begynner å bli unormalt, eller tegn på psykdom. Ellers så tror jeg vi må lære oss å tåle sånne "ned-dager" og tenke at imorgen kommer en ny dag og da kan formen være mye bedre... Kanskje bli flinkere også til å legge ting bak oss. Vi kan jo ikke få gjort noe med det vi tror vi har gjort dumt likevel, gjort er gjort liksom... Du virker veldig normal og oppegående, kan ikke se for meg at det du snakker/prater om der ute skulle være dumt sett i lys av hvor mye bra (klokt) du skriver her inne :-) Så sov godt inatt og fortsett med å være sosial og stole på deg selv! tusen takk Gunter. Det er sant som du sier, vi er bare mennesker jeg har hatt en bra dag i dag Jeg sliter litt med at jeg blir så gira at jeg prater høl i hodet på folk. Jeg merker at jeg blir fryktelig sliten av det selv, og da tenker jeg jo på hvordan andre opplever dette. Får jo en redsel for at andre skal finne på å sette seg et annet sted" for da finner ikke Timari oss" eller at jeg skal bli omtalt som "hu snåle som prater så fælt vet du". ja mange tanker som går i hodet på en. Håper jo selvsagt ikke at dette er virkeligheten og hvis det er det så håper jeg at jeg får noen signaler om det så jeg kan rette på det 0 Siter
gunter Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 tusen takk Gunter. Det er sant som du sier, vi er bare mennesker jeg har hatt en bra dag i dag Jeg sliter litt med at jeg blir så gira at jeg prater høl i hodet på folk. Jeg merker at jeg blir fryktelig sliten av det selv, og da tenker jeg jo på hvordan andre opplever dette. Får jo en redsel for at andre skal finne på å sette seg et annet sted" for da finner ikke Timari oss" eller at jeg skal bli omtalt som "hu snåle som prater så fælt vet du". ja mange tanker som går i hodet på en. Håper jo selvsagt ikke at dette er virkeligheten og hvis det er det så håper jeg at jeg får noen signaler om det så jeg kan rette på det Hei igjen! Gla for at dagen i dag er bedre. Kjenner meg igjen i den følelsen/redselen for å bli forlatt. Når jeg har (en sjelden gang) en opptur, nok energi til å være sosial, har det også for meg en tendens til å ta litt av, og jeg har det meget morsomt. Angrer meg også like ille hver gang over at jeg ikke kunne holde kjeft istedenfor. Men det er så godt de få gangene jeg fungerer normalt, at jeg storkoser meg der og da. Tankene kommer i ettertid når formen daler igjen og jeg er sikker på at alle ser rart på meg, vil ikke ha mere med meg å gjøre. Tror dette er "gamle følelser" som henger igjen hos meg. Ble mobbet, misbrukt og forlatt x antall ganger i oppveksten og den sitter i. Samtidig så vet jeg med meg selv at det kan umulig bli verre enn det var om så skulle skje idag. Jeg kommer nok til å overleve det også. Tror det vondeste ved å bli forlatt var at de lo av meg etter å ha vært meget slem, at jeg gråt og ikke engang en av dem kom tilbake for å trøste. Hadde heller ingen å komme hjem til som kunne trøste den gang (men det var for lenge siden, mimre...). Men har en inngrodd mistro til alle mennesker, har alt for ofte opplevd (også etter at jeg ble voksen) at folk "klikker" og blir voldelige og truende, holder kontroll. Dette er noe jeg har levd med og må leve med videre. Bruker nå sånn anti-mistroiske medisiner da og dette hjelper meg til å gi litt mere f---!! Har sluppet litt på "vaktholdet" som jeg hadde tidligere :-) Det ser faktisk ut som om ting begynner å løsne litt for meg ihvertfall, mye belastninger har fallt bort i det siste og det er bare deilig. Nedturene ser også ut til å komme sjeldnere, så i år tør jeg faktisk å håpe på ei ganske bra jul hvor jeg kanskje kan greie å slappe av..... Dette ble litt sutter og mas og langt. Men gjorde meg noen tanker om hvorfor man blir som man blir. Ikke sikkert det stemmer for alle, men dårlig selvbilde kommer gjerne fra noe da?...tror jeg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.