tilbakeholdenhet pga hudsykdom

[MkP]

Hei. Jeg er ei 20 år gammel jente som har til min store fortvilelse arvet min mors hudssykdom,psoriasis. Jeg prøver å skjule det så godt jeg kan,men jeg har det inni venstre hånd og noen fingertupper på høyrehånd så det er så og si umulig til tider. Jeg er veldig flau over det,men prøver å tenke at vennene mine ikke bryr seg. Men problemet er at jeg her blitt veldig innesluttet(sier mine venner i alle fall) Jeg er redd for å håndhilse på nye folk fordi jeg ikke vil at de skal se at jeg har stygge hender.Og føler selv at jeg er blitt veldig tilbakeholden når det gjelder å bli kjent med nye mennesker, og prøver å tenke på at jeg ikke må bry meg, men det er veeeelllldig vanskelig. NOEN TIPS?

[Gjest en venn2]

Hei!Hvis det er noe trøst;de aller fleste mennesker,les:normale mennesker bryr seg ikke om andre har noen "skavanker".De bryr seg om personen og hva personen har å bidra med som medmenneske.Vær den du er,og vær et godt menneske,og det er kun du som bryr deg om dette problemet.Uansett:Hvor kjedelig er det ikke med såkalte "perfekte"mennesker?Tror mange føler seg mer vel med mennesker som har litt "å stri med"enn såkalte supermennesker.Hev hodet høyt og hils med den hånden du har!

[Gjest fra en venn]

Hei!Hvis det er noe trøst;de aller fleste mennesker,les:normale mennesker bryr seg ikke om andre har noen "skavanker".De bryr seg om personen og hva personen har å bidra med som medmenneske.Vær den du er,og vær et godt menneske,og det er kun du som bryr deg om dette problemet.Uansett:Hvor kjedelig er det ikke med såkalte "perfekte"mennesker?Tror mange føler seg mer vel med mennesker som har litt "å stri med"enn såkalte supermennesker.Hev hodet høyt og hils med den hånden du har!

Hei igjen!Mitt nick er fra en venn,glemte nicket mitt og skrev feil.Ha en god natt

[highstreet]

Hei igjen!Mitt nick er fra en venn,glemte nicket mitt og skrev feil.Ha en god natt

Det er ikke noe å tenke på. Mennesker bryr seg ikke om små skavanker. jeg hadde selv eksem da jeg var tenåring men det var samtidig da jeg var best likt av alle. Stort sett tenker vi på oss selv, det er kanskje trist men samtidig er det godt. Jeg har vært på forelesninger hvor noen kom inn og ropte"hold kjeft" kjemtehøyt men etter 15 sekunder var det glemt.

kort sagt- jeg og de fleste mennesker driter i andres små skavanker. Vi har nok med våre egne. Legger du merke til dem?