Hjelp! Jeg mister kontrollen over livet mitt...

[Gjest none]

I mitt liv er det for tiden mange ting jeg ikke har kontroll over, og som jeg ikke kan få kontroll over. Som somatisk sykdom hos nærmeste familie.

Men jeg føler at kontrollen over de tingene jeg har ansvar for glipper stadig.

Holde orden og holde det rent. Rotet kryper innpå meg.

Personlig hygiene. Det går lengre og lengre mellom hver gang jeg orker å dusje.

Mat. Jeg er normalvektig, men sliter med å holde vekta. blir så forvirra over alle disse livsstilskongene. Alt er så ekstremt. Ingenting passer til meg. Så er det den vanlige norske husmannskosten igjen. Med brød, melk og pålegg. Den smaker dritt! Brød er ikke godt! Uansett hva jeg prøver å finne av mat å spise så smaker det så ille at jeg spiser nesten ingenting. Resten av kaloriene kommer i fra godterier og brus. Som nå vell må være det eneste som smaker godt.

Jeg prøver å sette grenser for meg selv og si at godterier er bare for helgene. Men jeg klarer ikke å holde det.

Jeg elsker til vanlig å gå tur, men siden jeg bor i noe som må være landets glatteste kommune så blir jeg bare sittende. Det er helsefarlig ute!

Jeg prøver å ta kontrollen tilbake. Prøver å sette grenser for meg selv. Si til meg selv at det er ikke bra for meg å spise godter. Det er ikke bra for meg å sitte i ro.

Skolen går det heller ikke bra med. Klarer ikke å presse meg selv til å lese. Det verste er at jeg var valgt det selv så det skulle ikke være noe press å lese. Jeg liker jo fagene. Men jeg studerer på universitetet og kan ikke lengre flyte på et noenlunde kjapt hode for å klare fagene. Her kreves det av meg til de grader.

Jeg vet jeg sliter tungt for tiden. Og at jeg sliter med å la være med å hoppe ut av vinduet i blokka jeg bor i.

Jeg er deprimert, jeg er godt medisinert og jeg får veldig god hjelp. Alikevell føler jeg at jeg ikke mestrer noe. Og dette er jo ikke bare en følelse. Det er helt reelt.

Jeg føler meg som en lus. Ikke er jeg spesiellt populær å være sammen med, ikke klarer jeg å holde orden, holde det rent, klarer såvidt å ivareta et minimium av personlig hygiene, maten går det ikke bra med og skolen går rett vest.

En eller annen sa at det eneste valget et menneske kan ta er om han/hun vil ta livet av seg eller ikke.

Jeg er nå enda her da. Men må si at i følge mine standarer så er ikke livet mitt mye verdig...

[frosken]

Kanskje du må justere standardene dine?

[Gjest none]

Kanskje du må justere standardene dine?

Hvordan da mener du?

[Gjest none]

Kanskje du må justere standardene dine?

Jeg tror ikke jeg kan justere standarene så mye.

Jeg tenker at det må være en viss orden rundt meg.

Det må være så rent at jeg ikke blir tett i nesa.

Jeg må stelle meg og skifte undertøy hver dag. Samt dusje når håret er skittent.

Jeg må klare å holde en vekt og et kosthold som ikke setter meg i fare for sykdommer senere.

Jeg må klare minimumsmålet for mosjon for å forebygge sykdommer, dvs gå fort 45 minutter hver dag.

Jeg må lese minst tre timer om dagen for å klare eksamen.

Jeg tenker at disse tingene er et minimum av hva en må gjøre for å ta vare på seg selv.

Hva tenker du frosken?

[frosken]

Hvordan da mener du?

Du sier at i følge dine standarder er ikke livet ditt "mye verdig".

I såfall kan det hjelpe å justere standardene noe, slik at du begynner å verdsette de mindre og enkle tingene i livet.

Forøvrig så kan det kanskje også hjelpe å bestemme seg for en prioritering mht hva som er viktigst for deg å ta tak i akkurat nå av de tingene du nevner. Er det viktigste å få gått noen turer, så gjør det - uten å tenke at du samtidig må spise sunnere, dusje oftere, rydde mere, studere flittigere osv. osv. Hvis du så har gått tur annen hver dag i to uker, så kan du vurdere om du vil gjøre noen flere endringer.

[Gjest none]

Du sier at i følge dine standarder er ikke livet ditt "mye verdig".

I såfall kan det hjelpe å justere standardene noe, slik at du begynner å verdsette de mindre og enkle tingene i livet.

Forøvrig så kan det kanskje også hjelpe å bestemme seg for en prioritering mht hva som er viktigst for deg å ta tak i akkurat nå av de tingene du nevner. Er det viktigste å få gått noen turer, så gjør det - uten å tenke at du samtidig må spise sunnere, dusje oftere, rydde mere, studere flittigere osv. osv. Hvis du så har gått tur annen hver dag i to uker, så kan du vurdere om du vil gjøre noen flere endringer.

Jeg tenker at egentlig så er alle disse tingene like viktig.

Men dersom jeg skulle måtte velge så er det renhold, hygiene og lesing som er det viktigste akkurat nå.

Hadde jeg kunnet velge fritt hadde det blitt annerledes, men jeg har en eksamen å bestå.

Men mitt aller fremste mål er å holde meg ute av psykehuset.

[frosken]

Jeg tror ikke jeg kan justere standarene så mye.

Jeg tenker at det må være en viss orden rundt meg.

Det må være så rent at jeg ikke blir tett i nesa.

Jeg må stelle meg og skifte undertøy hver dag. Samt dusje når håret er skittent.

Jeg må klare å holde en vekt og et kosthold som ikke setter meg i fare for sykdommer senere.

Jeg må klare minimumsmålet for mosjon for å forebygge sykdommer, dvs gå fort 45 minutter hver dag.

Jeg må lese minst tre timer om dagen for å klare eksamen.

Jeg tenker at disse tingene er et minimum av hva en må gjøre for å ta vare på seg selv.

Hva tenker du frosken?

Jeg tenker at du kan holde fast ved alt du "må" - og samtidig ikke få det til. I såfall øker du din frustrasjon og fortvilelse dag for dag, såfremt du da ikke er i stand til å "ta deg sammen" og leve opp til alle dine fine idealer.

Du går ikke i stykker av å spise usunt, dusje litt for sjelden, ikke gå tur hver dag, studere kun to og ikke tre timer, ha det rotete rundt deg osv. osv.

Det kjennes godt når en klarer å leve slik en ideelt skulle ønske, men de færreste klarer det hele tiden.

Bestem deg for hva som er viktigst av dine målsetninger - og evt. hvilke av dem som bringer flest positive ringvirkninger - og sørg så for å gjennomføre denne målsetningen.

[frosken]

Jeg tenker at egentlig så er alle disse tingene like viktig.

Men dersom jeg skulle måtte velge så er det renhold, hygiene og lesing som er det viktigste akkurat nå.

Hadde jeg kunnet velge fritt hadde det blitt annerledes, men jeg har en eksamen å bestå.

Men mitt aller fremste mål er å holde meg ute av psykehuset.

Mitt råd (som selvfølgelig ikke er så vesentlig) ville være å fokusere på hygiene, lesing og noe turgåing. Hybelkaninene kan du ta deg av i juleferien.

Synes også at din hovedmålsetning er svært god, og tror at du best bidrar til denne ved å senke kravene litt.

[Gjest Sanna A]

"En eller annen sa at det eneste valget et menneske kan ta er om han/hun vil ta livet av seg eller ikke."

Er uenig i den da. Ja, du velger kanskje til syvende og sist om du gjør det. Men du velger ikke selv den situasjonen eller den sykdommen som ga deg selvmordstankene likevel.

Er du sikker på du er godt medisinert? Mye kan gjøres ved å prøve ut andre medisiner da. ......

[Gjest none]

"En eller annen sa at det eneste valget et menneske kan ta er om han/hun vil ta livet av seg eller ikke."

Er uenig i den da. Ja, du velger kanskje til syvende og sist om du gjør det. Men du velger ikke selv den situasjonen eller den sykdommen som ga deg selvmordstankene likevel.

Er du sikker på du er godt medisinert? Mye kan gjøres ved å prøve ut andre medisiner da. ......

Bruker Lithionit. Det er den medisinen jeg har prøvd som hittill fungerer best.

Skal muligens legge til Lamictal igjen, men der er psykiateren i tenkeboksen..

Jeg tåler ikke antidepressiva. Blir enten "høy" eller svingende i stemningsleie igjen.

Ellers har jeg Sobril, men den prøver jeg å holde meg unna..

[Gjest joelle]

hei:)

jeg synes også at du bør senke standardene dine.. det virker på meg som at du er veldig opptatt av å leve sunt og tar alle råd fra fedon o.l til deg? men alt med måte.. tror ikke du, som ung og normalvektig, er målgruppen akkurat du trenger ikke gå 45 min i hurtig tempo hver dag! hadde du vært en overvektig 50-åring så... og røre seg litt innimellom og spise normal, sunn mat tror jeg holder for deg:)

jeg er selv en jente på 22 og har også vært bitt av denne sunnhetsbasillen. men jeg har senket skuldrene litt nå og stresser ikke like mye med dette å være sunn. for når det blir et problem, et stressmomement, som for deg, så er det til mer skade enn nytte!

Synes du bør godta at du nå er deprimert og at du da ikke kan leve opp til idealene dine hundre prosent. Hadde du ikke vært deprimert, så hadde det kanskje vært greit å ha som målsetting f.eks. å lese 3 timer hver dag, men nå når du sliter psykisk, har du kanskje godt av å ta det litt mer med ro.

Aksepter at du ikke kan oppnå like mye nå, fordi du er deprimert.

Sett deg små, overkommelige mål - annet vil bare virke nedbrytende..

[Gjest Sanna A]

Bruker Lithionit. Det er den medisinen jeg har prøvd som hittill fungerer best.

Skal muligens legge til Lamictal igjen, men der er psykiateren i tenkeboksen..

Jeg tåler ikke antidepressiva. Blir enten "høy" eller svingende i stemningsleie igjen.

Ellers har jeg Sobril, men den prøver jeg å holde meg unna..

jeg bruker også lithionit og blir manisk og ustabil og så dypt deprimert av antidepressiva. Men jeg bruker nå lithionit og lamictal sammen og er ganske så frisk og grei. Helt ufattelig hvor stor forandring. (til meg kom den da jeg la til lithionit til lamictalen samtidig som jeg økte den).

Og kuttet ut Ad og anti psykotika.

er nok håp...tror nå jeg:)