NHD-innleggelse?

[Gjest sykemeldt nå]

Jeg var for første gang innlagt i sommer. Det var ganske traumatisk, for jeg har alltid klart meg sjølv. Men jeg var i mye bedre form i månedsvis etter innleggelsen og hadde mye bedre orden på meg sjølv.

Nå har jeg gått på et kurs med folk som også har hatt mange problemer, og det påvirket meg en god del. Jeg møtte på kurset frisk og full av pågangsmot. Men ble nedkjørt etter et par måneder. Det ene førte andre med seg med et par hendelser og nå er jeg ganske så hudlus. Det endte med at både den psykiatriske sykepleieren og legen min ville at jeg skulle legge meg inn på akutt post for en kort innleggelse. For å samle meg og få tilbake litt indre struktur. Jeg luftet det for min mor og hun ble mildt sagt hysterisk.

Jeg sa nei til innleggelse, men nå vet jeg ikke min arme råd lenger. Jeg skal på jobbintervju på mandag og har også mulighet for å begynne i praksis i regi av kurset og ser frem til det. Jeg har gått arbeidsledig så lenge at jeg på grunn av det føler meg helt ødelagt. Det kan også være en medvirkende årsak til at jeg føler meg så nedbrutt.

Det jeg merker nå, er at jeg reagerer veldig dramatisk på mange situasjoner. Jeg kan begynne å gråte og bli veldig depressiv. Ta ting veldig innover meg. Og jeg tror at alle er i mot meg. Jeg reagerer på veldig mye og føler meg veldig skjør og hudløs.

Jeg vet ikke helt det med innleggelse, det kan kanskje hjelpe der og da, og noen måneder i etterkant, men er det slik man skal løse sine problemer resten av livet?

Håper du har noen råd til meg NHD, jeg står på venteliste hos psykolog, og kommer fort til heldigvis, men jeg føler ikke jeg har kompetente som jeg kan snakke med nå. Den psykiatriske sykepleieren fungerer kun som støtteterapeut slik jeg ser det. For å sette det på spissen støtter hun meg i at jeg har store problemer, mens jeg selv ser at jeg har skjulte gevinster i min "psykdom", noe jeg trenger hjelp i å greie ut i. Det var derfor jeg ville videre til psykolog.

Takknemlig for svar.

[Blenda1365380899]

Hei.

Det kan tenkes at du bare skal vente på time hos psykolog. Kanskje det virker på deg på den måten at du blir oppbakket av det. Og at du i mellomtiden kan bruke sykepleieren som støtte bare.

Jeg har selv vært i din situasjon, og klamret meg til timen som kommer og det har gjordt at jeg klarer de daglige gjøremålene.

Det er ikke mye som skal til for å rive ned det som er bygget opp.....

Men jeg føler litt at du kanskje kan falle i den gamle grøfta som er så egentlig trygg å havne i med gamle reaksjonsmønstre.

Det er en del utfordringer på deg nå. Se om du kan komme deg gjennom vanskene.....Du har uante krefter også. Det har jeg selv følt på.

Rart men sant!

[Gjest sykemeldt nå]

Hei.

Det kan tenkes at du bare skal vente på time hos psykolog. Kanskje det virker på deg på den måten at du blir oppbakket av det. Og at du i mellomtiden kan bruke sykepleieren som støtte bare.

Jeg har selv vært i din situasjon, og klamret meg til timen som kommer og det har gjordt at jeg klarer de daglige gjøremålene.

Det er ikke mye som skal til for å rive ned det som er bygget opp.....

Men jeg føler litt at du kanskje kan falle i den gamle grøfta som er så egentlig trygg å havne i med gamle reaksjonsmønstre.

Det er en del utfordringer på deg nå. Se om du kan komme deg gjennom vanskene.....Du har uante krefter også. Det har jeg selv følt på.

Rart men sant!

Det er lett å havne i den trygge grøfta med gamle reaksjonsmønstre ja, merker det. Men ting blir jo bare vanskeligere av det. Jeg har i alle fall ikke lyst å bli mer sykeliggjort ved å legge meg inn. Håper jeg kommer fort til hos psykologen.

Sykepleieren sa at jeg kanskje får avslag hos psykologen. Det håper jeg ikke er tilfelle...