En vond lørdagskveld

[Gjest Hva skjer med meg]

Dette er et langt innlegg, men håper dere tar dere tid til å lese det.

Jeg er så lei meg og skammer meg sånn.

Vi var tre venniner i går som skulle spise sammen. De to venninene mine skulle møtes kl sju og handle. Jeg hadde lovt foreldrene mine å kjøre dem på fest.

07.45 fikk jeg melding fra venninene mine der de skrev at de hadde begynt å spise og om jeg kunne ta med meg en film. Jeg ringte og sa jeg hadde trodde de ville vente med å spise. Min vennine sa at hun ble helt sjokkert over meg og sa at de hadde laget maten og at jeg kom til ferdig mat så var jeg sånn. Og hun sa at det var lenge siden de hadde handla og begynt å laga maten (tre kvarter).

Men det jeg ville si, var jo bare at jeg syntes det var rart vi ikke skulle spise sammen.

Jeg la på og gråt litt. Følte meg på en måte litt utnytta. Og tråkka på.

Jeg lot det gå en stund og bestemte meg for å ringe på igjen. Jeg sa at jeg syntes det var leit vi krangla. Min vennine sa jeg skyldte henne en unnskyldning. Jeg følte da inni meg at dette var helt feil, og at jeg nok en gang måtte "krype" for mine venner. Men jeg følte jeg ikke hadde noe valg og sa unnskyld. Hun sa at alle gjorde feil og sa hun godtok en unnskyldning. Og de gjentok hun flere ganger.

Hun sa at jeg måtte bare komme dit, det var middag til meg. Jeg tok meg en tur dit. Jeg spiste og betalte min del av kalaset. Det var de siste pengene jeg hadde, utenom 50 kr på konto (før jeg får penger på tirsdag).

Så begynte min vennine å by drinker. Noe som var helt uplanlagt. Hun bød både meg og den andre venninen. Jeg sa ja takk. Etter hvert ble det bestemt at vi skulle gå ut en tur, noe jeg ikke var så gir på, da jeg ikke hadde penger. Min vennine sa at jeg kunne spandere drinker på henne ute.

Skrekk og gru, tenkte jeg, nå er det ydmykelsens time. Jeg hadde allerede invitert venninene mine på vin og middag neste fredag, men holdt det?

Da vi var ute spurte min vennine om jeg kunne kjøpe peanøtter. Jeg er blakk sa jeg. Etter noen minutter spurte hun om jeg kunne kjøpe gin og tonic. Jeg måtte gjenta at jeg var blakk. Hun så sjokkert ut. Åja, svarte hun.

Jeg hadde en stor klump i halsen og hadde bare lyst til å gråte. Det hadde vært en svært vond kveld og jeg hadde begynt å bli svært forvirret i forhold til hva som gikk galt. Jeg burde ikke sagt fra om hva jeg følte var galt i utgangspunktet antageligvis.

Hva synes dere?

[Gjest printa]

Meget uhøflig av venninda di å invitere det, når middagen allerede var startet .....

Pleier hun alltid be deg om å spandere, eller hadde dere noen avtale om at det var akkurat DEG som skulle spandere, i går kveld?

Er hun en venninde som stiller opp for deg i "brask og bram", eller forsvinner hun så raskt du får problemer av noe slag, tror du?

Du behøver ikke føle deg ille til mote. Syns venninda di bør ta litt av selvkritikken for måten hun oppførte seg på, mot deg.

[Gjest skal]

Venner skal ikke behandle deg sånn!! Venner bryr seg om hvordan du har det! Pleier det å være sånn?

[Gjest Hva skjer med meg]

Meget uhøflig av venninda di å invitere det, når middagen allerede var startet .....

Pleier hun alltid be deg om å spandere, eller hadde dere noen avtale om at det var akkurat DEG som skulle spandere, i går kveld?

Er hun en venninde som stiller opp for deg i "brask og bram", eller forsvinner hun så raskt du får problemer av noe slag, tror du?

Du behøver ikke føle deg ille til mote. Syns venninda di bør ta litt av selvkritikken for måten hun oppførte seg på, mot deg.

Vi skulle spise middag sammen i går kveld, og vi skulle spleise, så det var ikke sånn at hun inviterte meg. Men vi skulle spise middagen hos henne.

Hun og en annen vennine gikk og handlet kl sju og laget middagen,(noe som forøvrig ikke var avtalt, jeg trodde vi skulle lage den sammen) mens jeg kjørte foreldrene mine til fest. De begynte å spise kvart på åtte, fordi jeg var så lenge borte, som de sa. Det reagerte jeg på, men da jeg sa fra, så reagerte vennina mi kraftig og ba meg om en unnskyldning. Hun sendte meg også en melding og ba meg leie en film på veien, noe jeg synes er frekt, fordi jeg da i alle tilfelle ikke ville rekke middagen som de hadde begynt på.

Senere på kvelden spanderte min vennine drinker på oss. Men så sa hun at da kunne jeg kjøpe til henne ute. Det har ikke hun sagt før. Jeg ble sjokkert, fordi jeg er ikke vant til at det er sånn det fungerer. Jeg er helt blakk. Hun spurte først om jeg kunne kjøpe peanøtter og jeg sa jeg var blakk. så spurte hun om jeg kunne kjøpe en drink og jeg måtte gjenta at jeg var blakk. Hun andre venninen sa hun bare til: Du fortjener å være brisen du..

Dette har hun ikke gjort før, og jeg syntes det var svært ydmykende. Hun så sjokkert ut da jeg sa jeg var blakk. Jeg gikk der fra med gråten i halsen. Jeg hadde jo lovt middag med vin til neste fredag, for da har jeg fått lønn.

Jeg føler meg ydmyket og tråkket på, og dette var ikke noe pluss i den situasjonen jeg befinner meg i, hvor jeg sliter med meg selv og i tillegg er arbeidsledig, noe som gjør at jeg sliter med selvfølelsen. Er ikke kjekt at venner tråkker på en.

[gjeterjenta]

Hei!

Er litt usikker på om dere hadde avtalt tid for å møtes? Og ble du for sein pga at du skulle kjøre foreldrene dine?

Hvis DET er tilfelle er det vel kanskje ikke så rart at de begynte å spise uten deg,hvis de hadde ventet og ventet?

Men synes at venninnene dine overreagerer uansett,hvis du bare viser skuffelsen din og de reagerer med å kreve en unnskyldning fra deg.Virker ganske "hardt" på meg,som om de ikke tillater at du ytrer deg,som om de ikke anser deg for likestilt med dem.

Hvis dere IKKE hadde avtalt tid,synes jeg det virker som maktbalansen i venninneforholdet er nokså skjev.Virker som om venninnene dine prøver å herske over deg.Du på din side bøyer deg.

Synes du ikke du bør vurdere om venninneforholdet er noe å satse videre på?

[keinstein]

Du har venner som mangler sosiale ferdigheter. Antagelig passer du ikke sammen med de.

Det å være blakk kompliserer ganske mye sosialt når du skal omgås folk med mer penger. Det er leit å være blakk når dine venner velger aktiveteter som koster mye penger. De glemmer fort at andre ikke har råd.

Hvems feil det er, er ikke så lett å se. Du bør klarlegge for dem at du er blakk så tydelig du kan. Det kan føre til at du ikke får være med når det skjer noe, men da må du velge andre venner.

[Gjest Hva skjer med meg]

Venner skal ikke behandle deg sånn!! Venner bryr seg om hvordan du har det! Pleier det å være sånn?

Jeg synes vennina mi har forandret seg. Hun har etterhvert som tiden går behandlet meg med mindre og mindre respekt. Forleden var vi på en videobutikk og skulle leie video. Hun plukket ut den ene etter andre filmen som hun ville se. Jeg hadde ikke lyst å se filmene. Jeg sa til henne at jeg skulle gå bort til ekspeditøren og spørre om han kunne anbefale noen filmer. Ta med deg disse da, sa hun. Jeg gjorde det. Han kunne ikke helt anbefale de filmene, så jeg sa: Da er de sånn bob-bob da? Da kom vennina mi og sa høyt, så alle som sto i køa hørte det: "Det er ikke greit" til ekspeditøren om meg.

Jeg ble paff og følte meg ydmyket igjen. Hva tror hun jeg er? En idiot?

Jeg klarte ikke si fra og har ingen å snakke ut med. Da jeg prøvde å snakke med min mor om det så sa hun at det bare er bagateller. Hun er det umulig å snakke med.

Og når jeg prøver å si fra, så får jeg så det flagrer, viser til det i går kveld.

Hvordan lære å si fra, hevde seg selv, være sterk?

[Gjest printa]

Vi skulle spise middag sammen i går kveld, og vi skulle spleise, så det var ikke sånn at hun inviterte meg. Men vi skulle spise middagen hos henne.

Hun og en annen vennine gikk og handlet kl sju og laget middagen,(noe som forøvrig ikke var avtalt, jeg trodde vi skulle lage den sammen) mens jeg kjørte foreldrene mine til fest. De begynte å spise kvart på åtte, fordi jeg var så lenge borte, som de sa. Det reagerte jeg på, men da jeg sa fra, så reagerte vennina mi kraftig og ba meg om en unnskyldning. Hun sendte meg også en melding og ba meg leie en film på veien, noe jeg synes er frekt, fordi jeg da i alle tilfelle ikke ville rekke middagen som de hadde begynt på.

Senere på kvelden spanderte min vennine drinker på oss. Men så sa hun at da kunne jeg kjøpe til henne ute. Det har ikke hun sagt før. Jeg ble sjokkert, fordi jeg er ikke vant til at det er sånn det fungerer. Jeg er helt blakk. Hun spurte først om jeg kunne kjøpe peanøtter og jeg sa jeg var blakk. så spurte hun om jeg kunne kjøpe en drink og jeg måtte gjenta at jeg var blakk. Hun andre venninen sa hun bare til: Du fortjener å være brisen du..

Dette har hun ikke gjort før, og jeg syntes det var svært ydmykende. Hun så sjokkert ut da jeg sa jeg var blakk. Jeg gikk der fra med gråten i halsen. Jeg hadde jo lovt middag med vin til neste fredag, for da har jeg fått lønn.

Jeg føler meg ydmyket og tråkket på, og dette var ikke noe pluss i den situasjonen jeg befinner meg i, hvor jeg sliter med meg selv og i tillegg er arbeidsledig, noe som gjør at jeg sliter med selvfølelsen. Er ikke kjekt at venner tråkker på en.

Ville helt klart følt meg uggen selv.

Har hatt en slik "venninde" selv engang. Følte at jeg skulle kjøre henne hit og dit. Hjelpe henne å flytte ut fra sin tidligere mann, og inn til sin nåværende samboer.

Hun var aldri den som trådte til selv. Da det toppet seg engang, hvor jeg etterspurte hjelp fra henne, fikk jeg beskjed om at dette ville hun ikke legge seg borti.

Vel, dette er nok ikke helheten, men for meg ble dette ultimatet som fikk meg til å sette grenser for henne.

Jeg fortalte henne hvordan jeg forventer at mine venner står sammen med meg, slik jeg ville stått sammen med dem. Etter dette har jeg ikke hørt noe, men det avslørte iallfall hvor sterkt vårt forhold har vært.

Jeg mener at en person som kaller seg "din venn", ikke behandler deg, slik du beskriver. Litt ydmykhet fra den som vet om din situasjon, er ikke så mye å forlange syns jeg.

Vanskelig for meg å si at du ikke skal slite med deg selv, pga den oppståtte situasjon, men du har iallfall ikke grunn til å føle deg tråkka på.

Men kanskje var det "tråkket" du ble utsatt for i går kveld. Det "tråkket" som skal til for at du nå vurderer henne som en varig venn, eller ikke.

***

[Gjest Hva sjer med meg]

Hei!

Er litt usikker på om dere hadde avtalt tid for å møtes? Og ble du for sein pga at du skulle kjøre foreldrene dine?

Hvis DET er tilfelle er det vel kanskje ikke så rart at de begynte å spise uten deg,hvis de hadde ventet og ventet?

Men synes at venninnene dine overreagerer uansett,hvis du bare viser skuffelsen din og de reagerer med å kreve en unnskyldning fra deg.Virker ganske "hardt" på meg,som om de ikke tillater at du ytrer deg,som om de ikke anser deg for likestilt med dem.

Hvis dere IKKE hadde avtalt tid,synes jeg det virker som maktbalansen i venninneforholdet er nokså skjev.Virker som om venninnene dine prøver å herske over deg.Du på din side bøyer deg.

Synes du ikke du bør vurdere om venninneforholdet er noe å satse videre på?

Vennina mi bestemte tiden, sikkert sammen med den andre venninen, og slik har det vært på andre områder hele tiden. I grunn er jeg prisgitt som "får lov" å være sammen med dem. Dette er en situasjon jeg har vært opp i, i forhold til andre venner, men ikke alle venner.

Men jeg er vant til at når man lager middag sammen, så venter man på hverandre og spiser sammen. Det er jo normal høflighet.

Vi har også trent sammen noen ganger, og da bestemmer dem tidspunktet. De kan også finne på å endre tidspunktet i sjuende time, feks 20 minutter før, og da hender det at jeg ikke rekker treningen.

sånne ting hender ofte.

Jeg synes min vennines reaksjon var voldsom. Jeg fikk ikke lov å ytre meg i det hele tatt. Hun sa jeg var sur og at hun var sjokkert over meg. Jeg var ikke sur, men jeg var lei meg og litt overrasket, ja.

En annen gang tok jeg med meg middag til vennina mi. Jeg skulle låne dusjen hennes. Da jeg kom ut av dusjen hadde hun begynt å spise. Fordi jeg brukte mer enn ti minutter, som hun hadde fastsatt som den tida jeg burde bruke.

Jeg føler meg ikke likeverdig, og det er vondt, når jeg fra før føler meg mindreverdig i den situasjonen jeg er, med lite penger og arbeidsløs som jeg er og sliter med meg selv. Det er da man trenger venner som støtter en.

[Gjest skal]

Jeg synes vennina mi har forandret seg. Hun har etterhvert som tiden går behandlet meg med mindre og mindre respekt. Forleden var vi på en videobutikk og skulle leie video. Hun plukket ut den ene etter andre filmen som hun ville se. Jeg hadde ikke lyst å se filmene. Jeg sa til henne at jeg skulle gå bort til ekspeditøren og spørre om han kunne anbefale noen filmer. Ta med deg disse da, sa hun. Jeg gjorde det. Han kunne ikke helt anbefale de filmene, så jeg sa: Da er de sånn bob-bob da? Da kom vennina mi og sa høyt, så alle som sto i køa hørte det: "Det er ikke greit" til ekspeditøren om meg.

Jeg ble paff og følte meg ydmyket igjen. Hva tror hun jeg er? En idiot?

Jeg klarte ikke si fra og har ingen å snakke ut med. Da jeg prøvde å snakke med min mor om det så sa hun at det bare er bagateller. Hun er det umulig å snakke med.

Og når jeg prøver å si fra, så får jeg så det flagrer, viser til det i går kveld.

Hvordan lære å si fra, hevde seg selv, være sterk?

Skulle ønske jeg visste.. Psykologen min sa engang at vi ikke har ansvar for andres reaksjoner! Har hjulpet meg en god del.

Å vite at andre gjør og sier det de gjør fordi de er de de er og på bakgrunn av hvordan livet deres er og har vært.

Er det en venninne som betyr mye for deg? For da ville jeg prøvd å finne ut av hvordan hun har det. Kanskje det ligger mer bak. For det er ikke vanlig å behandle venner slik og det er ikke noe du skal akseptere.

Vet ikke hvordan det er med deg, men når jeg har dårlige perioder så har jeg ofte vannskelig for å se andre. Har heldigvis klart å snakke med mine nærmeste venner om det og da blir de ikke så lett såret.

Vet ikke om dette var til noen hjelp. Lykke til iallfall!

[Gjest Hva skjer med meg]

Du har venner som mangler sosiale ferdigheter. Antagelig passer du ikke sammen med de.

Det å være blakk kompliserer ganske mye sosialt når du skal omgås folk med mer penger. Det er leit å være blakk når dine venner velger aktiveteter som koster mye penger. De glemmer fort at andre ikke har råd.

Hvems feil det er, er ikke så lett å se. Du bør klarlegge for dem at du er blakk så tydelig du kan. Det kan føre til at du ikke får være med når det skjer noe, men da må du velge andre venner.

Min vennine er så opptatt av å være mot andre slik du vil andre skal være mot deg. Kardemommeloven ja.

Det viser seg at det stikker ikke alltid like dypt.

Jeg oppdaget i går kveld hvor trist det er å være sosialt utenfor. På flere nivåer.

Føler jeg er i ferd med å falle utenfor det vanlige samfunnet. På flere måter og det er ikke en god følelse.

[gjeterjenta]

Vennina mi bestemte tiden, sikkert sammen med den andre venninen, og slik har det vært på andre områder hele tiden. I grunn er jeg prisgitt som "får lov" å være sammen med dem. Dette er en situasjon jeg har vært opp i, i forhold til andre venner, men ikke alle venner.

Men jeg er vant til at når man lager middag sammen, så venter man på hverandre og spiser sammen. Det er jo normal høflighet.

Vi har også trent sammen noen ganger, og da bestemmer dem tidspunktet. De kan også finne på å endre tidspunktet i sjuende time, feks 20 minutter før, og da hender det at jeg ikke rekker treningen.

sånne ting hender ofte.

Jeg synes min vennines reaksjon var voldsom. Jeg fikk ikke lov å ytre meg i det hele tatt. Hun sa jeg var sur og at hun var sjokkert over meg. Jeg var ikke sur, men jeg var lei meg og litt overrasket, ja.

En annen gang tok jeg med meg middag til vennina mi. Jeg skulle låne dusjen hennes. Da jeg kom ut av dusjen hadde hun begynt å spise. Fordi jeg brukte mer enn ti minutter, som hun hadde fastsatt som den tida jeg burde bruke.

Jeg føler meg ikke likeverdig, og det er vondt, når jeg fra før føler meg mindreverdig i den situasjonen jeg er, med lite penger og arbeidsløs som jeg er og sliter med meg selv. Det er da man trenger venner som støtter en.

Det er tydelig at hun ikke er bra for deg.

Det skal være likeverdighet i et forhold,det du beskriver er jo tyranni!

Trekk deg ut,dette forholdet kan bryte deg ned!

Husk at du er mye mer verd!

[Gjest Hva skjer med meg]

Skulle ønske jeg visste.. Psykologen min sa engang at vi ikke har ansvar for andres reaksjoner! Har hjulpet meg en god del.

Å vite at andre gjør og sier det de gjør fordi de er de de er og på bakgrunn av hvordan livet deres er og har vært.

Er det en venninne som betyr mye for deg? For da ville jeg prøvd å finne ut av hvordan hun har det. Kanskje det ligger mer bak. For det er ikke vanlig å behandle venner slik og det er ikke noe du skal akseptere.

Vet ikke hvordan det er med deg, men når jeg har dårlige perioder så har jeg ofte vannskelig for å se andre. Har heldigvis klart å snakke med mine nærmeste venner om det og da blir de ikke så lett såret.

Vet ikke om dette var til noen hjelp. Lykke til iallfall!

Takk for svar skal.

Vi har ikke noe videre åpent forhold, og hun vet ikke at jeg sliter med meg selv. Men hun vet at jeg er arbeidsledig og sliter pga det.

Jeg vet ikke mye om hennes indre liv.

Føler på en måte jeg har ansvar for andres reaksjoner. Er vel noe jeg må lære at jeg ikke har.

[Gjest skal]

Takk for svar skal.

Vi har ikke noe videre åpent forhold, og hun vet ikke at jeg sliter med meg selv. Men hun vet at jeg er arbeidsledig og sliter pga det.

Jeg vet ikke mye om hennes indre liv.

Føler på en måte jeg har ansvar for andres reaksjoner. Er vel noe jeg må lære at jeg ikke har.

Vet det, for føler ofte det samme. Tar lang tid å lære.. Men hjelper meg å tenke på det. Har du mennesker som får deg til å føle deg bra? I såfall - prioriter disse!

Alle mennesker fortjener andre mennesker som gjør dem godt!

[Gjest Hva skjer med meg]

Det er tydelig at hun ikke er bra for deg.

Det skal være likeverdighet i et forhold,det du beskriver er jo tyranni!

Trekk deg ut,dette forholdet kan bryte deg ned!

Husk at du er mye mer verd!

Antakelig godtar jeg det fordi jeg er så nedbrutt fra før. Og min vennine har også mange gode sider som jeg setter pris på.

Og en annen grunn til at jeg godtar det, er at jeg ikke har så mange venner rundt meg. Jeg kommer stadig opp i situasjoner der det ikke er likeverdighet. Sånn er det i mange av min forhold, men ikke så ille som med min vennine. Det er en grunn til å resignere, for hvor skal man begynne for å få stoppet det? Man må jo være sterk for å klare det.

Men jeg tror jeg trekker meg unna der. Eneste problemet er den middagen jeg lovte dem, på fredag.

[Gjest Hva skjer med meg]

Vet det, for føler ofte det samme. Tar lang tid å lære.. Men hjelper meg å tenke på det. Har du mennesker som får deg til å føle deg bra? I såfall - prioriter disse!

Alle mennesker fortjener andre mennesker som gjør dem godt!

Jeg har en vennine som er ok. Det er det eneste. Mine foreldre er både og. Min mor får meg til å føle meg ille til mote. Hun er veldig kritisk. Flink til å påpeke at jeg ikke har ryddet osv. Og så er hun ganske ustabil. Men jeg har ikke stort andre.

Det er utrolig hvordan andre mennesker spiller inn i livet. På godt eller vondt.

Bra at det hjelper deg å tenke på det i alle fall.

[Gjest skal]

Jeg har en vennine som er ok. Det er det eneste. Mine foreldre er både og. Min mor får meg til å føle meg ille til mote. Hun er veldig kritisk. Flink til å påpeke at jeg ikke har ryddet osv. Og så er hun ganske ustabil. Men jeg har ikke stort andre.

Det er utrolig hvordan andre mennesker spiller inn i livet. På godt eller vondt.

Bra at det hjelper deg å tenke på det i alle fall.

Godt du har en ok! Mener du ok som grei nok eller god? Uansett - ta godt vare på henne! Ok kan bli god og gode venner er verd mer enn gull!!

Og man kommer langt med en!

[keinstein]

Min vennine er så opptatt av å være mot andre slik du vil andre skal være mot deg. Kardemommeloven ja.

Det viser seg at det stikker ikke alltid like dypt.

Jeg oppdaget i går kveld hvor trist det er å være sosialt utenfor. På flere nivåer.

Føler jeg er i ferd med å falle utenfor det vanlige samfunnet. På flere måter og det er ikke en god følelse.

Jeg tror du bør finne deg andre venner så lenge, før du kommer helt på kant med dem.

Meld deg på aktiviteter der du finner noen i samme situasjon, (like blakke:)). Like barn leker best, også økonomisk likestilte.

Lær deg å si nei, og innse at du ikke kan være venner med alle du vil. Inviter på noe selv, og ta styringen på den måten. Kanskje noen av de skiller seg ut og er mer kompatible med deg.

[Gjest Hva skjer med meg]

Godt du har en ok! Mener du ok som grei nok eller god? Uansett - ta godt vare på henne! Ok kan bli god og gode venner er verd mer enn gull!!

Og man kommer langt med en!

Ja man kommer langt med en. Det er bedre enn ingenting. Jeg merker at jeg prøver å komme gjennom til min mor, men hun forstår meg kanskje i 4 minutter, så blir hun utålmodig og sint på meg og roper til meg.

Jeg har i grunn ikke noe valg lenger. Uansett hvor vanskelig jeg har det så må jeg bære alt selv og min egen vekt. Må holde tunga rett i munnen for å klare seg i livet.

Jeg har nok lent meg for mye på mine foreldre. Og jeg må antakelig være mer alene fremover, i og med at jeg ikke orker å være sammen så mye med min vennine mer.

Men hun vennina mi som er ok, hun kan jeg i alle fall være sammen med.

Nå må jeg gå - håper vi snakkes mer.

[Gjest skal]

Ja man kommer langt med en. Det er bedre enn ingenting. Jeg merker at jeg prøver å komme gjennom til min mor, men hun forstår meg kanskje i 4 minutter, så blir hun utålmodig og sint på meg og roper til meg.

Jeg har i grunn ikke noe valg lenger. Uansett hvor vanskelig jeg har det så må jeg bære alt selv og min egen vekt. Må holde tunga rett i munnen for å klare seg i livet.

Jeg har nok lent meg for mye på mine foreldre. Og jeg må antakelig være mer alene fremover, i og med at jeg ikke orker å være sammen så mye med min vennine mer.

Men hun vennina mi som er ok, hun kan jeg i alle fall være sammen med.

Nå må jeg gå - håper vi snakkes mer.

Hilsen