En vond lørdagskveld

[Gjest Hva skjer med meg]

Hilsen

takk, du og:))

Satt stor pris på svarene dine, og de fikk meg faktisk til å tenke.

Jeg har ikke ansvar for hennes oppførsel. Jeg har ansvar for meg selv.

Mvh

[Gjest Timari]

utenom at jeg kjenner veninnene dine så synes jeg at du fortjener bedre behandling enn dette her, og også muligens andre venner.

Vet at dette kan være vanskelig når man kanskje ikke har mange venner. Men det du kan øve deg på sammen med dem nå, er så si klart og tydelig hvor skapet skal stå.

Altså at "nå er jeg blakk", Vi ble enige om de tidspunktet, du kan ikke bare forandre det fordi det tilfeldigvis passer deg!

Kanskje veninnene dine er slike som ikke er vant til å bli satt på plass og derfor hersjer med alle.? For hvis det er slik hun eller de er så er det nok flere som har fått merke det

forstår at du er såret og trist over lørdagen, men det er ikke du som skal be om unnskyldning her. Du har ikke gjort noe feil, etter innlegget å dømme. Og hvis du hadde gjort noe feil så synes jeg måten du ble møtt med var ganske så brutal.

Nei jeg ville prøvd å se meg om etter andre veninner og i mellomtiden bare brukt disse som prøvekluter på grensesettting.

[Gjest tigerøye]

Det er tydelig at hun ikke er bra for deg.

Det skal være likeverdighet i et forhold,det du beskriver er jo tyranni!

Trekk deg ut,dette forholdet kan bryte deg ned!

Husk at du er mye mer verd!

tyranni er vel kanskje å ta litt hardt i da men....

[Gjest tigerøye]

Jeg har en vennine som er ok. Det er det eneste. Mine foreldre er både og. Min mor får meg til å føle meg ille til mote. Hun er veldig kritisk. Flink til å påpeke at jeg ikke har ryddet osv. Og så er hun ganske ustabil. Men jeg har ikke stort andre.

Det er utrolig hvordan andre mennesker spiller inn i livet. På godt eller vondt.

Bra at det hjelper deg å tenke på det i alle fall.

vær sammen med mennesker som gir deg en god følelse og unngå "energivampyrene"

[Gjest none]

Vi skulle spise middag sammen i går kveld, og vi skulle spleise, så det var ikke sånn at hun inviterte meg. Men vi skulle spise middagen hos henne.

Hun og en annen vennine gikk og handlet kl sju og laget middagen,(noe som forøvrig ikke var avtalt, jeg trodde vi skulle lage den sammen) mens jeg kjørte foreldrene mine til fest. De begynte å spise kvart på åtte, fordi jeg var så lenge borte, som de sa. Det reagerte jeg på, men da jeg sa fra, så reagerte vennina mi kraftig og ba meg om en unnskyldning. Hun sendte meg også en melding og ba meg leie en film på veien, noe jeg synes er frekt, fordi jeg da i alle tilfelle ikke ville rekke middagen som de hadde begynt på.

Senere på kvelden spanderte min vennine drinker på oss. Men så sa hun at da kunne jeg kjøpe til henne ute. Det har ikke hun sagt før. Jeg ble sjokkert, fordi jeg er ikke vant til at det er sånn det fungerer. Jeg er helt blakk. Hun spurte først om jeg kunne kjøpe peanøtter og jeg sa jeg var blakk. så spurte hun om jeg kunne kjøpe en drink og jeg måtte gjenta at jeg var blakk. Hun andre venninen sa hun bare til: Du fortjener å være brisen du..

Dette har hun ikke gjort før, og jeg syntes det var svært ydmykende. Hun så sjokkert ut da jeg sa jeg var blakk. Jeg gikk der fra med gråten i halsen. Jeg hadde jo lovt middag med vin til neste fredag, for da har jeg fått lønn.

Jeg føler meg ydmyket og tråkket på, og dette var ikke noe pluss i den situasjonen jeg befinner meg i, hvor jeg sliter med meg selv og i tillegg er arbeidsledig, noe som gjør at jeg sliter med selvfølelsen. Er ikke kjekt at venner tråkker på en.

Kutt henne ut på dagen. Si at den middagen kan hun bare glemme for du vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Så kommer det sikkert en laang skyllebøtte. Forhold deg rolig, og dersom hun stiller deg spørsmål så si rolig at du ikke akter å svare.

Ikke vik på noe. Ikke på en ting, da spiser hun deg rå.

Og ikke for all del begynn å gråte så hun hører det.

Etter samtalen legger du på.

Og så er du utadvendt, blid og innstilt på å bli kjent med nye og vips så har du en ny venninneflokk:)

[frosken]

Jeg forstår ikke helt hva du reagerer så sterkt på. For det første så kan jeg ikke se noe galt i at de to som skulle handle og laget maten begynner å spise når du fortsatt ikke har komme kl. 19.45. For det andre så kunne du vel ha sagt fra før dere gikk ut at du var blakk?

Mine assosiasjoner til innlegget ditt går i retning av at du "lager litt mye styr" for små bagateller.

[Gjest Hva skjer med meg]

Jeg forstår ikke helt hva du reagerer så sterkt på. For det første så kan jeg ikke se noe galt i at de to som skulle handle og laget maten begynner å spise når du fortsatt ikke har komme kl. 19.45. For det andre så kunne du vel ha sagt fra før dere gikk ut at du var blakk?

Mine assosiasjoner til innlegget ditt går i retning av at du "lager litt mye styr" for små bagateller.

Hva vet du om at jeg laget styr?

Det eneste jeg gjorde var å si til min vennine at jeg fant det merkelig at de begynte å spise før jeg kom. Jeg synes det er vanlig høflighet å spise sammen.

Vi hadde ikke noen avtale om at de skulle lage maten.

Og at jeg sa det, skulle vel ikke føre til noen store oppstander, vel?

Men vennina mi reagerte sterkt på det. Og da tenker jeg: Får jeg ikke lov til å si hva jeg føler og tenker? Er det jeg som skal bøye meg hele tiden, og hun som skal bestemme hva som skal skje? Jeg var jo med på å betale "spleiselaget". Og da regnet jeg selvfølgelig med at jeg skulle være med på å lage maten også.

Det at jeg kom tre kvarter senere var vel ikke så avskrekkende sent akkurat.

Og dessuten var du ikke i situasjonen, og du har ikke opplevd hvordan disse venninene har kjørt enveisløp i lengre tid.

Likeverdighet og toveis forhold er viktig for meg i et vennineforhold.

[Gjest Hva skjer med meg]

utenom at jeg kjenner veninnene dine så synes jeg at du fortjener bedre behandling enn dette her, og også muligens andre venner.

Vet at dette kan være vanskelig når man kanskje ikke har mange venner. Men det du kan øve deg på sammen med dem nå, er så si klart og tydelig hvor skapet skal stå.

Altså at "nå er jeg blakk", Vi ble enige om de tidspunktet, du kan ikke bare forandre det fordi det tilfeldigvis passer deg!

Kanskje veninnene dine er slike som ikke er vant til å bli satt på plass og derfor hersjer med alle.? For hvis det er slik hun eller de er så er det nok flere som har fått merke det

forstår at du er såret og trist over lørdagen, men det er ikke du som skal be om unnskyldning her. Du har ikke gjort noe feil, etter innlegget å dømme. Og hvis du hadde gjort noe feil så synes jeg måten du ble møtt med var ganske så brutal.

Nei jeg ville prøvd å se meg om etter andre veninner og i mellomtiden bare brukt disse som prøvekluter på grensesettting.

Jeg ble ganske såret ja, og fikk lyst å se meg om etter andre venner. Det var i beste fall ubetenksomhet.

Å bli spandert på drinker for så å bli "gjeldsoffer" ved at det blir forventet at man kjøper drinker tilbake ute, er helt surrealistisk. Det er jo mye dyrere ute. Det hjalp visst ikke at jeg lovte middag med vin til, neste fredag.

Ydmykende var det, da jeg måtte gjenta flere ganger at jeg var blakk. Vennina mi så bare sjokkert ut, som om hun ikke visste hva ordet blakk betydde.

Og hun slo hardt ned på meg da jeg sa fra at vi burde ha spist sammen. Sa at hun var sjokkert over meg og at jeg burde be om unnskyldning. Som om jeg hadde gjort noe forferdeligt. Og "knappen" min med skyldfølelse ble trykt på selvfølgelig, og jeg ba om unnskyldning, ikke fordi jeg mente det, men fordi jeg fikk skyldfølelse.

Slike forhold er jeg ikke tjent med, og jeg fortjener mye bedre har jeg kommet frem til.

Psykologen sa at jeg er en mild person og kunne ikke forstå det da jeg snakket med han i dag. Jeg kjente meg selv heller ikke igjen i tilbakemeldingen fra vennina mi på lørdag.

Egentlig ligger det i en slik tilbakemelding at man ikke blir godtatt for den man er, hvis man tenker etter.

Jeg får legge litt jobb i å få meg nye venner. TAKK for tipset, det var nyttig det du sa. Om å bruke dem som prøvekluter, for trenger å prøve ut det å sette grenser.

Mvh

[Gjest Hva skjer med meg]

Kutt henne ut på dagen. Si at den middagen kan hun bare glemme for du vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Så kommer det sikkert en laang skyllebøtte. Forhold deg rolig, og dersom hun stiller deg spørsmål så si rolig at du ikke akter å svare.

Ikke vik på noe. Ikke på en ting, da spiser hun deg rå.

Og ikke for all del begynn å gråte så hun hører det.

Etter samtalen legger du på.

Og så er du utadvendt, blid og innstilt på å bli kjent med nye og vips så har du en ny venninneflokk:)

kunne ønske det var så lett..eller at jeg var så sterk...

Jeg tar så lett på meg skyldfølelse, og lurer fælt på om jeg har gjort noe galt osv osv..

Sukk, en dag blir jeg vel flinkere..forhåpentligvis..

Mvh

[frosken]

Hva vet du om at jeg laget styr?

Det eneste jeg gjorde var å si til min vennine at jeg fant det merkelig at de begynte å spise før jeg kom. Jeg synes det er vanlig høflighet å spise sammen.

Vi hadde ikke noen avtale om at de skulle lage maten.

Og at jeg sa det, skulle vel ikke føre til noen store oppstander, vel?

Men vennina mi reagerte sterkt på det. Og da tenker jeg: Får jeg ikke lov til å si hva jeg føler og tenker? Er det jeg som skal bøye meg hele tiden, og hun som skal bestemme hva som skal skje? Jeg var jo med på å betale "spleiselaget". Og da regnet jeg selvfølgelig med at jeg skulle være med på å lage maten også.

Det at jeg kom tre kvarter senere var vel ikke så avskrekkende sent akkurat.

Og dessuten var du ikke i situasjonen, og du har ikke opplevd hvordan disse venninene har kjørt enveisløp i lengre tid.

Likeverdighet og toveis forhold er viktig for meg i et vennineforhold.

Du ber om tilbakemelding på det du skriver, og jeg forteller deg hva jeg tenkte når jeg leste innlegget.

Hverken jeg eller andre som har svart i denne tråden var tilstede i situasjonen. Vi bidrar med våre assosiasjoner og du kan velge å ignorere det vi skriver dersom det passer deg best.

[mariaflyfly]

Jeg synes du overreagerer og sutrer.

[Gjest Hva skjer med meg]

Du ber om tilbakemelding på det du skriver, og jeg forteller deg hva jeg tenkte når jeg leste innlegget.

Hverken jeg eller andre som har svart i denne tråden var tilstede i situasjonen. Vi bidrar med våre assosiasjoner og du kan velge å ignorere det vi skriver dersom det passer deg best.

Hva om jeg velger å svare da?

Fordi det du skrev så absolutt ikke føles rett.

Uten at dine meninger i noe retning betyr så mye. Forstår at det du skriver er påvirket av din bakgrunn.

[frosken]

Hva om jeg velger å svare da?

Fordi det du skrev så absolutt ikke føles rett.

Uten at dine meninger i noe retning betyr så mye. Forstår at det du skriver er påvirket av din bakgrunn.

Selvfølgelig kan du svare :-)

[Gjest st.sunniva]

Hei:)

Jeg synes kanskje du hauser dette opp litt?

Jeg kan forstå at du ble litt irritert og skuffet, men at du tar sånn på vei?

Du må ikke være så nærtagende..

Dette er ikke vondt ment, men det kan være til hjelp for deg å reflektere litt over dette!

[Gjest Hva skjer med meg]

Hei:)

Jeg synes kanskje du hauser dette opp litt?

Jeg kan forstå at du ble litt irritert og skuffet, men at du tar sånn på vei?

Du må ikke være så nærtagende..

Dette er ikke vondt ment, men det kan være til hjelp for deg å reflektere litt over dette!

Takk for tilbakemelding.

jeg tok nok sånn på vei fordi jeg prøvde å si fra til vennina mi, men ble møtt på en sånn brutal måte. "Kjenn din plass" liksom.

Nå har jeg sendt en melding til henne og utsatt middagen. Jeg skrev at vi får ta det når jeg har råd. Har ikke fått svar, hun ble vel sur igjen.