Mann 23.

[Hva så?]

Jeg er en mann på 23 år som de siste 18 månedenne har vert plaget med angst og depresjoner. Jeg Har vert på randen til selvmord, og har til tider vert veldig redd meg selv og følt at jeg ikke har kontroll over hva jeg gjør. Da kun i sammenheng med meg selv, og ikke andre. Jeg har jobbet hardt for å klare å venne meg til å tenke logisk for å takle de problemene jeg møter på. Det er stort sett frykt for at jeg skal ha kreft eller alvorlig hjertefeil (jeg føler veldig på hjertet om det hopper over et slag eller lignende). Men det har jeg stort sett klart å kvitte meg med ved å begynne å jogge. Jeg er godt likt og jeg trives godt sammen med andre mennesker, men jeg har litt problemer med selvtillit. Og hver gang jeg klarer å kvitte meg med frykten for en sykdom, så kommer frykten for noe annet. Og i det siste har jeg fått fysiske symptomer. Jeg føler at jeg ikke har kontroll på urinveiene. At jeg kanskje slipper en dråpe eller to. Jeg føler også at jeg må på do hele tiden, noe som er fryktelig plagsomt. Jeg ar også sluppet en eller to dråper et par ganger. Heldivis bare når jeg har vert ffor meg selv. Og det har vert når jeg slapper av. Rett etter at jeg har lagt meg mens jeg fortsatt er våken, eller når jeg slapper av med en film. Jeg har prøvd å tenke at dette bare er psykisk, men jeg er ikke sikker på om det er det. Er dette et problem som ofte er psykisk, eller kan det være noe annet? Jeg er slank, og jeg har forholdsvis god fysisk helse. Håper noen kan hjelpe meg, for jeg vil ikke tilbake til der psyken min var for fire måneder siden. Selvmord er ingen god løsning.

[marlenexxx27]

Å henge seg opp i sin egen urinering er ikke helt uvanlig som psykisk problem. Man henger seg jo opp i ting som er potensielt katastrofale: Man bekymrer seg for hjertet fordi man kan dø av sykdom der. Og så bekymrer man seg for å tisse seg ut fordi det ville være en sosial katastrofe, en stor ydmykelse.

Når man blir kvitt ett problem dukker det ofte opp et annet... et som egentlig handler om akkurat det samme som det forrige.

[pablito]

Du må ikke finne på å ta livet ditt på grunn av slike bekymringer. Sannsynligvis har du engstet på deg disse "sykdommene" de er nok ikke reelle. Du er 23 år og en ung mann på vei ut i en voksen verden og det er mange ting du er usikker på. Det er jo helt naturlig. Jeg ble veldig glad da du skrev at du er godt likt, for det er en fin egenskap å ha. Hvis du ikke synes det hjelper å prate med en venn om problemene dine, kan du ta kontakt med fastlegen din. Da vil du få henvisning til psykolog.

Uansett er det veldig viktig at du holder kontakt med omverdenen, treff venner og familie. Prøv å åpne deg for noen du stoler på. Det hjelper å få snakket om tingene. Noe annet som også er bra, er avspenningsøvelser eller yoga. Da får du mer kontroll over pusten og dermed over deg selv.

Jeg ønsker deg lykke til, unge Mann 23!