Redd

[Gjest Redsel]

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, men godt å få det ut !

Hvorfor er det sånn ??

At jeg ikke kan legge meg uten å være redd, ikke redd for morgen dagen. Heller er det derfor det er sånn ? At jeg ligger og er redd.

Og hvorfor skremmer det meg, når jeg fikk vite at det jeg trodde bare var det at jeg er litt sjenert, ikke var så uskyldig som jeg trodde. Hvorfor dukker disse tingene opp?

Hvorfor ser jeg for meg ting som ikke er der ? Er jeg gal? Og hvorfor må jeg hele tiden sitte og tenkte på at tenk om det er noen bak den stolen, og jeg blir redd. Tenkt om det er noen bak meg nå, ja bak meg, når jeg sitter her og skriver nå. Og når jeg legger meg. Men en gang jeg lukker øynen er det der. Vet ikke hva, Det kan være så forskjellig. Men jeg får følelsen av at det står noen der. Men det er jo ingen andre i rommet et meg og mann min. Han ligger å sover. Og vist jeg ligger med benet uten for dynen, da bare venter jeg på at noen skal gripe tak i benet mitt. Det er jævlig. Og jeg viste ikke før jeg åpnet meg hvor redd jeg egentlig er . Men hva jeg er redd for, nei det vet jeg ikke. Vet du ? Noen som kan forklare meg det tro? Finner jeg ut av det tro ? Og hvorfor tror jeg hele tiden jeg ser andre. Jeg er alene i rommet. Men jeg ser liksom stadig at noen går over gulvet. Som om det er gjenferd. Noe overnaturlig. Vandligvis så sier ja, det kan fort liksom tro man ser noe vist man skikker fort til siden heller liksom rundt en hjørne. Men dette er ikke rundt et hjørne, jeg kikker ikke fort til side. Det dukker opp i øynekroken, midt på gulvet, mens jeg sitter i sofaen. Har ikke vilt sagt til njoen hvordan det er. For jeg tenkte det er ikke noe sikert. For meg er det jo blitt normalt. Så jeg tenker ikke over at det ikke er normalt med en gang en lukker øynene så ser man for seg at det stpr noen over deg . Men når jeg forklarte akkurat hvordan det var, så var det som en skrekk film, akkurat som jeg må hele tiden være på vakt. Det går jo fint å dra til byen, men jeg går altid med hue bøyd, og der det helst ikke er folk. Redselen forat noen skal snakke til meg, at jeg må se opp. Og de ser hvor stygg jeg er. Hvor andeledes jeg er. At det står dum og gal i panna på meg. Det er sånn jeg føler det. At det syns så utenpå meg.Og er jeg i store selskaper, og jeg skal på do, og ikke sitter yttsers. Så lenge det er bare mann jeg må for bi så går det greit. men er det 2-3 til. Da holder jeg meg i steden. Jeg klare ikke åpne munnen, unskyld kan jeg komme forbi. Jeg må gjerne planlegg i halvtime-time før jeg kan si det, og da har de gjerne gått fra borde Hvorfor? Jeg aner ikke Men jeg er lei !

[Gjest mokkabiten]

Jeg har alltid vært som deg! Kan ikke ha beinet utenfor dyna og sånn..! Tror det henger igjen fra jeg bestandig var så redd mørket når jeg var lita. Men det er bedre nå. Har gått igjennom mye og skjønt at det ikke er verdt å væreredd for ting som ikke finnes. Det er nok av problemer å hanskes med...så jeg har sagt til meg selv at jeg iallefall ikke skal skape noen selv! Så det har gått over for meg....hvis du skjønte noe av dette..

[Gjest Redsel]

Jeg har alltid vært som deg! Kan ikke ha beinet utenfor dyna og sånn..! Tror det henger igjen fra jeg bestandig var så redd mørket når jeg var lita. Men det er bedre nå. Har gått igjennom mye og skjønt at det ikke er verdt å væreredd for ting som ikke finnes. Det er nok av problemer å hanskes med...så jeg har sagt til meg selv at jeg iallefall ikke skal skape noen selv! Så det har gått over for meg....hvis du skjønte noe av dette..

Joa jeg gjør jo det. Jeg prøver å tenke, herregud. Det er jo ingen ting der. Men det funker ikke Jeg ligger gjerne i mange timer etter jeg har lagt meg, og får ikke sove. Tror jeg skrur på lyse 100 og ørtenganger løpet av et par timer .. Men det går vel over ! .. Jeg er jo fortsatt ung,"bare" hadt det sånn siden jeg var 7 år, og er nå 21 år. mange år på meg å bli bedre .