Besteforeldre og barnebarns adferd. Frustrert.

[Gjest Mariamamma]

Datteren vår har 3 sett med besteforeldre (pga skillsmisse) og det er utrolig hvordan hun forandrer seg utifra hvem som kommer på besøk. Vet jo kanskje svaret selv, men er litt fortvilet. Når vi har besøk av mormor eller av farmor og farfar er hun en engel. Harmonisk og rolig. Når min pappa og hans kone er på besøk er hun helt umulig og virker nesten hyper og veldig "synlig og hørbar".

Mormor, farfar og farmor kommer for å besøke henne! Går alltid til henne først og har en rolig kosestund før vi voksne snakker. Derimot morfar og bestemor (kona hans) tar sjelden initiativ til å leke med henne. Hun blir helt umulig og gjør hva hun kan for å få oppmerksomhet.

Det er så frustrerende for hun kan forvandles bare de kommer inn døra. De må jo tro hun er fulstendig uoppdragen, men hun er ikke sånn når vi har andre på besøk. Hun gleder seg jo også til besøk, men de kommer stort sett på besøk til oss voksne. Hun haler og drar i dem for å få dem med å leke. Er faren min alene går det bedre. prøver noen ganger å være litt "opptatt" når de kommer, så hun får litt tid. De bor i nærheten med tilbyr seg aldri å være barnevakt eller inviterer. Pappa var jo en lekehest når jeg var liten, men nå..... Hun blir jo også usikker når det blir kjefting fordi hun ikke oppfører seg. Også blir alt bare vanskelig. Er det stor forskjell på deres besteforeldre? Jeg gruer meg nesten til de kommer for jeg vet det blir trøbbel. Har ymtet frempå at det kanskje hadde vært koselig for dem å være litt alene med henne, for hun er jo så god jente. Bare ikke med dem.

Akk, ja.

[Gjest lysrøret]

Besteforeldre må ikke nødvendigvis leke med barna når de kommer på besøk.

En treåring skal kunne godta å si hei og gi kos for så å stelle med sine ting. Det er viktig å gi opplæring i dette. Folk er forskjellige, og det er fint at noen leker med dem, men som sagt så er det ingen selvfølge at alle gjør det og dette må barna lære med en gang.

[PieLill]

Er hun stor nok til at du kan snakke med henne om dette og bli enig med henne om en slagplan for når slike situasjoner inntreffer?

Er det noen hun elsker å gjøre, som du kan sette henne i gang med når dere får ignorerende gjester?

Har du et viktig prosjekt på gang på kjøkkenet eller andre steder som hun kan være din uunnværlige hjelper i?

Ville det vært mulig å snakke med faren din om dette?

mvh

[Gjest Elextra]

Ja, det er ganske stor forskjell på besteforeldrene til barna våre. Av det ene paret får de veldig mye oppmerksomhet, mens det andre paret snakker mest med de voksne. Barna får også oppmerksomhet, men ikke mer enn de voksne, og særlig ene bestafaren kan bli litt ergerlig om barna forventer å høres først og mest.

Dette har barna heldigvis vent seg helt til, det har alltid forholdt seg slik. Og det er stas med alle besteforeldrene.

[Gjest Mariamamma]

Besteforeldre må ikke nødvendigvis leke med barna når de kommer på besøk.

En treåring skal kunne godta å si hei og gi kos for så å stelle med sine ting. Det er viktig å gi opplæring i dette. Folk er forskjellige, og det er fint at noen leker med dem, men som sagt så er det ingen selvfølge at alle gjør det og dette må barna lære med en gang.

Det er jeg helt enig i. Og jeg mener ikke at de alltid skal gi henne 100% oppmerksomhet. Langt derifra. jenta vår er vant til å leke og pusle alene og vi har pratet med henne om at hun ikke kan mase osv. Men det er akkurat som om hun merker dårlige vibber med de 2. Jeg sier ikke at de skal besøke henne, men oss. Men hun er en del av oss og tiden går fort så jeg syns det er trist at hun ikke skal få så godt forhold til dem som til de andre besteforeldrene. Derimot kona til pappas unger..... og der snakker vi lek og prioriteringer. jeg merker hvertfall at jenta min blir utrolig frustrert og usikker og hun vil ikke besøke dem (noe hun selvfølgelig ikke bestemmer). Pappan min er ok, men sammen med kona er de nærmest som et tilfeldig nabopar. Og det syns jeg er trist!

[Gjest Mariamamma]

Er hun stor nok til at du kan snakke med henne om dette og bli enig med henne om en slagplan for når slike situasjoner inntreffer?

Er det noen hun elsker å gjøre, som du kan sette henne i gang med når dere får ignorerende gjester?

Har du et viktig prosjekt på gang på kjøkkenet eller andre steder som hun kan være din uunnværlige hjelper i?

Ville det vært mulig å snakke med faren din om dette?

mvh

Vi prøver og datteren vår prøver. men jeg syns ikke jeg på død og liv skal engasjere henne i noe annet hele tiden, for hun gleder seg til å få besøk hun. Gjorde. Nå er det ike noe stas mer og hun vil jo ikke gå dit heller. Det er selvfølgelig ikke like ille hver gang, men det trist at besteforeldre nærmest kun er som tilfeldige naboer. Naboene våre er faktisk mer inkluderende. For inkluderende er vel det jeg savner fra dem. Ikke at de skal leke hele tiden og overøse med oppmerksomhet. Hun er flink til å leke alene men hun er også veldig sosial og elsker å ha besøk. Merker hvem som gir henne positiv energi og hvem som gir dårlig. Det er vel med henne som med dyr. Da hun var mindre var pappa veldig entusiastisk. Når han er alene er han mer tilstede. Kona har masse overskudd til sine "egne" barnebarn, men når min datter kommer smilende entusiastisk og vil vise henne noe og bare får høre "ikke nå" osv. da blir jeg irritert. Vi har ikke disse problemene med andre mennesker på besøk og jeg syns kanskje besteforeldre kan være litt besteforeldre også. I det minste spørre hvordan barnet har det eller ett eller annet. Men som sagt dette er ikke hver gang, men oftere enn sjeldent. Snakke med pappa? Jada. Det tristeste er at pappa er verdens snilleste mann, men han blir vel litt preget av kona, da. Vi får se. Jenta mi er 5 år og dessto mer ille at hun oppfører seg som en 3 åring.Tror ikke hun liker å være den hun blir når hun blir som hun blir når hun blir ;o) Håper jeg blir en oppmerksom bestemor en gang, for intet er koseligere enn et godt "bæssmorfang".

Ble kanskje veldig svartmaling, men jeg savner den oppmerksomme pappan jeg hadde, for alle misunte meg han.

[Gjest Mariamamma]

Ja, det er ganske stor forskjell på besteforeldrene til barna våre. Av det ene paret får de veldig mye oppmerksomhet, mens det andre paret snakker mest med de voksne. Barna får også oppmerksomhet, men ikke mer enn de voksne, og særlig ene bestafaren kan bli litt ergerlig om barna forventer å høres først og mest.

Dette har barna heldigvis vent seg helt til, det har alltid forholdt seg slik. Og det er stas med alle besteforeldrene.

Klart man er forskjellig. Jeg bare er så trist, for vi flyttet ca 15 min fra der de bor nettop for å ha litt bedre kontakt. Trodde jenta mi skulle få et kjempeforhold til pappa, for han var så entusiastisk før. Men det er nok kona hans som er problemet. Jenta mi forlanger ikke 100% oppmerksomhet eller å bli lekt med eller være midtpunkt hele tiden. Hun er flink til å pusle for seg selv. Jeg skulle bare ønske hun ble litt mer inkludert, for hun elsker besøk. Men dessverre er det noe som skjer med luften når de kommer begge 2. Heldigvis har hun de andre besteforeldrene men de ser hun ikke så ofte. Hun er så nydelig en jente og jeg blir lei meg når brytern skrues på, og liker heller ikke seg selv når hun blir sånn. Men takk for svar. Jeg hadde vel for store forhåpninger og trodde pappan min skulle være for henne som han var for meg når jeg var barn. Han hadde nok vært det om det ikke var for kona......... Jaja snart er det jul!

[Gjest abrahamsen]

Mitt eldste barn er grusom å ha med på besøk til farmor. Hvorfor? Jo, fordi hun gir de to andre barnebarna på samme alder mye mer oppmerksomhet og viser større glede når de kommer. Han gjør alt han kan for å få hennes positive oppmerksomhet, snakker om at; Vi kunne kasnkje kjøpe den eller det til farmor slik at hun blir glad osv. Det gjør meg så inderlig vondt. Resultatet er at vi besøker henne sjelden og når vi gjør det blir eldstemann hjemme.

[Gjest Mariamamma]

Mitt eldste barn er grusom å ha med på besøk til farmor. Hvorfor? Jo, fordi hun gir de to andre barnebarna på samme alder mye mer oppmerksomhet og viser større glede når de kommer. Han gjør alt han kan for å få hennes positive oppmerksomhet, snakker om at; Vi kunne kasnkje kjøpe den eller det til farmor slik at hun blir glad osv. Det gjør meg så inderlig vondt. Resultatet er at vi besøker henne sjelden og når vi gjør det blir eldstemann hjemme.

Uff, så trist. Stakkars barn! Sier han virkelig det? Stakkar. Hva sier mannen din da? Vet jo ikke hvordan dere bor iforh.til avstand, men hadde det vært en idè å prøve å snu på flisa og bare ta med eldstemann? Hvis det er mulig å dra og være der helt alene bare dere og farmor?

Nei man gjør seg jo noen tanker om hvordan man selv ønsker å være som bestemor hvis man er så heldig å få oppleve det. Lykke til!

[Gjest abrahamsen]

Uff, så trist. Stakkars barn! Sier han virkelig det? Stakkar. Hva sier mannen din da? Vet jo ikke hvordan dere bor iforh.til avstand, men hadde det vært en idè å prøve å snu på flisa og bare ta med eldstemann? Hvis det er mulig å dra og være der helt alene bare dere og farmor?

Nei man gjør seg jo noen tanker om hvordan man selv ønsker å være som bestemor hvis man er så heldig å få oppleve det. Lykke til!

Hm... Kanskje det var en god idè? Vi bor ikke så veldig langt unna så det skulle gå bra. Han er jo slik en fantastisk herlig gutt så jeg skjønner ikke helt hvorfor det er slik. Min mann ser det selvsagt også, men greier ikke helt å ta det opp. Svigermor er en SVÆRT vanskelig dame!

[Gjest Mariamamma]

Hm... Kanskje det var en god idè? Vi bor ikke så veldig langt unna så det skulle gå bra. Han er jo slik en fantastisk herlig gutt så jeg skjønner ikke helt hvorfor det er slik. Min mann ser det selvsagt også, men greier ikke helt å ta det opp. Svigermor er en SVÆRT vanskelig dame!

Dere kan jo gi det et forsøk.

Lykke til!