kan jeg si det?

[Gjest nyforelska mamma]

For ca et år siden ble det slutt mellom meg og pappaen til våre to små barn på 5 og 3 år. For 3 uker siden møtte jeg en fantastisk mann og vi er nå sammen (kjente lit til han fra før). Vi vil så gjerne være med hverandre, men det er så vanskelig så lenge barna ikke vet noe (han har små barn). Synes dere jeg kan si det til dem allerede? Alt er så vanskelig når de ikke vet..

[Gjest printa]

Ja, det finnes sikkert mange forskjellige meninger om dette.

Selv er jeg alene med barn, og det kryr jo ikke akkurat med "friere" for å si det slik. Men de gangene jeg har truffet noen, har jeg også følt som du. Når er det for tidlig å presentere han for mitt barn?

Jeg har tenkt at det må jeg gjøre før eller siden allikevel. Så hvorfor ikke først som sist. Men, jeg pleier å si at det er en venn, jeg liker veldig godt. Og jeg pleier å forberede henne på å møte han.

Jeg pleier også å gjøre han oppmerksom på, om han skal fortsette å møte meg, så må han også møte barnet mitt. Fordi barnet mitt er en del av meg.

I de tilfeller det ikke har gått så bra, har jeg også fortalt barnet mitt dette.

Jeg tror ikke barna våre har vondt av å se at vi har venner, som kan være glad i oss. Og jeg tror på mange måter det kan virke berikende på barna, som kanskje ikke har veldig mange menn å forholde seg til i hverdagen.

[Gjest prust]

Jeg synes det er altfor tidlig når dere bare har vært sammen et par uker. La jula gå sin gang, med de forventingene barna har til den.

Når hverdagen på nyåret har kommet godt i gang, kan du jo vurdere det på nytt. jeg synes dere skal være helt sikre på hverandre før dere introduserer hverandre for barna.

[mumitrollet]

Siden du spør: Jeg synes personlig det er ALT for tidlig. Ville ventet mange måneder, og følt meg så sikker som det går an å bli før jeg hadde introdusert mannen/temaet for barna.

[Gjest hvorfor skal barna involveres allerede ..... ?]

Synes det er alt for tidlig.

Synes ikke barna skal involveres før du vet om det blir alvor ut av forholdet.

[Gjest jacquard]

Det er altfor tidlig. Psykologer mener det bør gå et år. Altfor mange voksne er egoister mht dette, og prioriterer egne behov foran barna. Når en setter barn til verden skal disse gå foran, og spesielt i forbindelse med samlivsbrudd. Du så sikkert tallene mht angst/depresjoner osv som rammer barn etter samlivsbrudd. Etabler en trygg og sikker hverdag - uten noen ny mann, slik at banra kan finne igjen ro og kontinuitet - både hos deg og faren deres. Først når dette fungerer og barna er trygge i situasjonen (og det kan ta lang tid) kan du vurdere å introdusere en ny mann!

[Lillemus]

Nei - jeg synes ikke du kan si det ennå! Vent til dere er sikre på at forholdet vil vare, etter 3 uker svever man fremdeles skikkelig på rosa skyer.

Jeg mener man bør vente minst 3 mnd, kanskje enda lengre før man involvere barna.

Når det skal sies har jeg en kompis som involverte begges barn etter en mnd og det har så langt gått bra, men jeg ville ventet.

[Gjest amparro]

Jeg synes det er ALT for tidlig. Tre uker er jo ingenting når det er barn inne i bildet.

Du kjenner jo knapt fyren....

[Gjest vent vent vent]

Du får sette egne behov til side og sette barna i fokus. Det finnes omtrent ikke noe som er mer frustrerende enn å dele rom med et nyforelsket par. Folk blir jo helt tussete av det, det er flaut for de som ikke er involvert.

OG for barna må det jo være ekstra ille å se på at mammas fokus er helt og totalt på den nye kjæresten. For det er sånn det er.

Vær voksen nå, du kan ikke kreve et voksenliv og samtidig ikke tenke fornuftig.

[Gjest Stefamiliemamma]

Jeg ventet i 5 mnd før jeg sa noe til mine søte små. Jeg ville være HELT sikker. Og særlig siden de husket bruddet med faren. Nå er vi lykkelig gift og unger og stepappa er veldig glade i hverandre )