Jeg vil jo ha et voksenliv!

[Gjest nyforelska mamma]

Jeg skrev innlegget "kan jeg si det?". Alle svarer at det er for tidlig å involvere barna. POebget er at jeg finner jo nesten ingen muligheter til å treffe fyren når barna skal holdes utenfor. Når skal vi treffes da? Kan jo ikke stikke ut en kveld når ungene ligger og sover.. Og de helgene han har "fri" har jeg ungene mine....

Det er så deilig å ha en mann i livet igjen. Vil jo være sammen med ham så mye som mulig! Og selv om det er kort tid så vet jeg at han er den rette....

[org]

Kan ikke en av dere bytte barnefri helg, da, så kan dere nyte annenhver helg sammen, enn så lenge uten å involvere barna?

[Gjest pekka]

Det skulle vel kunne gå an å si til ungene at du får besøk av en venn som du har blitt kjent med? Dere trenger jo ikke spise hverandre opp de første gangene dere treffes sammen med dine barn Det er jo ikke noe galt i det mener jeg. Verre hvis du plumper ut med at du har funnet en mann du vil gifte deg med. Man må ta ting litt rolig når unger er involvert mener jeg.... Lykke til med forelskelsen!!

[Gjest printa]

Jeg svarte ikke at det er for tidlig. ;-)

[Luska]

Du trenger jo ikke presentere han som kjæresten din enda. Presentere han som en venn. Kanskje ungene bør møte han på "nøytral grunn" første gangen, f. eks. i byen, på kafe e.l.

Skal du ha besøk av han hjemme, har dere jo noen timer sammen etter ungene har lagt seg. Han bør kanskje ikke ligge over sånn med en gang...

[Lillemus]

Ingen muligheter for at en av dere kan bytte samværshelg? Jeg vet hvordan det er, traff en fyr ganske kort tid etter bruddet jeg også og vi hadde så lite sammenfallende samvær at hvis vi skulle treffes uten barn så ble det til at vi møttes annenhver torsdag etter kl. 19.... ;o) Det ble da heller aldri noe mer av det.

[Gjest Persille]

Jeg er også alenemor bare så det er sagt.

Du har tatt noen valg som har satt deg i den situasjonen du er i nå - det er greit at du gjerne vil ha et voksenliv, alle skjønner det, men kanskje du skal tenke litt mer på konsekvensen av det du vil enn det at du vil.

1 du visste vel antagelig at han du fikk barn med var den rette også? Ellers hadde dere vel ikke fått barn osv. Med andre ord, men vet aldri det sikkert.

2 du kan godt gå ut etter at barna har sovnet, barnevakt er helt ok

3 han kan komme til deg etter at barna har sovnet - heller ikke noe problem

Jeg har vært alene i 1,5 år, min eks har hatt to forhold på denne tiden. Den første involverte han relativt raskt, det var henne han skulle dele livet med, alt var fantastisk, de reiste på helgeturer med alle barna, etc. 6 mndr etter ble det slutt...

Jeg klarte ikke dy med, "hva var det jeg sa - du burde ha ventet litt".

Nå har han truffet en ny jente, de har vært sammen siden i sommer, jeg har visst det siden oktober eller noe, Billa møtte henne for noen uker siden.

Det ser ut til å fungere mye bedre for alle de involverte, han er tryggere på forholdet, Billa slipper å treffe en ny person som så blir borte igjen (barn knytter seg på en annen måte), og de har fått tid til å treffes i rolige former alle sammen.

Jeg er kjempestolt av eksen som klarte å tenke litt lenger enn sine egne lyster denne gangen!

Hvorvidt det er for tidlig eller ikke er forsåvidt verken min eller andres sak - du er voksen og må bestemme over barna dine selv.

Men; husk at barn knytter seg til mennesker og dermed opplever å miste dem helt annerledes enn deg dersom det blir slutt - og husk at de heller ikke trenger noen ny pappa (antagelig)...

Lykke til

[jubalong70]

Beklager, men du kan ikke vite at han er den rette enda. Nå er du forelsket og da virker han som den rette. Kanskje han er det, men det vet du først etter at du har vært sammen med ham over lengre tid.

Er det ingen mulighet for å bytte helger noen ganger?

Er det muligheter for å ha barnevakt en kveld i ny og ne?

Dere må selvsagt bruke tid sammen for å bli bedre kjent. Og det er alt for tidlig å involvere barna. Tenk om barna knytter seg til ham, og så viser det seg at han ikke er den rette? Vil du at barna skal oppleve at enda en "pappa" blir borte?

Prøv å se løsninger i stedet for problemer.

[PieLill]

Hva er et voksenliv? Først og fremst å ta ansvar.

Ditt primære ansvar for tiden er barna dine og deres ve og vel. De kan bli såret og uttrygge om du setter forelskelse foran dem.

Alle forelskelser er fantastiske i starten. De aller fleste er "den rette" i den fasen. Men vi vet jo av erfaring at ting kan gå på skakke. Følelser er en flyktig substans.

Vær voksen, besinn deg og tenk langsiktig. Finn praktiske løsninger og aksepter for øvrig at når man har saffet seg barn har man samtidig valgt bort en hel del handlefrihet i en del år framover.

Du har mange år på deg å nyte et voksenliv og være forelsket. Barna dine er barn bare noen få år.

mvh

[hjertebarnet]

Er det ikke mulig for en av dere å få byttet om frihelgene slik at dere får fast fri samtidig? Det ville mange velge å gjøre i deres situasjon.

[Atene]

Jeg vet veldig godt hvordan du har det, men er enig med de andre, spesielt PieLill.

Når jeg depper over det selv, hører jeg på denne:

http://www.azlyrics.com/lyrics/muse/unintended.html

[Gjest ikke enkelt dette nei...]

Forstår hvordan du har det, jeg har det også sånn, bare at jeg ikke har hatt en eneste frihelg det siste året...

Og når du i all din våkne fritid drasser rundt på et eller flere barn, tar privatlivet en pause, sånn er det iallefall med meg!

Så for min del kan jeg ikke vente 3-måneder før vedkommende blir introdusert, da dør forholdet ut, leeenge før, blir for slitsomt rett og slett!

Min sønn legger seg halv åtte, åtte og etter det kan det godt komme besøk, det har jeg jo av andre menn/damer og, så han reagerer ikke på det om han skulle våkne, og jeg trenger ikke å si hvilket forhold vi har, bare at han er kompisen til mamma!

Jeg er også i en gryende forelskelse og har bestemt meg for ikke å la det dø ut denne gangen... Men det er ikke enkelt nei!

[Cumbria]

Jeg synes du har fått mange gode svar nedenfor her. Som det er sagt, du er faktisk i en setting der du MÅ sette barna før dine egne behov. Voksenliv kan man ha siden en gang, når ungene blir litt eldre. Prøv å få byttet samværshelger, slik at dere får annenhver helg sammen iallefall. Noe mer kan du faktisk ikke forvente deg. Thats life.

[cec5]

Introduser han for ungene. Jeg tviler på at de tar ubotelig skade av det.

Ellers vil det jo være komplett umulig for alenemødre å finne seg noen ny mann.

Du skal jo ha et ok liv du også. For være grenser for hvor mye man skal ofre seg, og bare gi gi gi til andre hele tiden.

Kos deg med GOD samvittighet!!:-)

[Gjest printa]

Introduser han for ungene. Jeg tviler på at de tar ubotelig skade av det.

Ellers vil det jo være komplett umulig for alenemødre å finne seg noen ny mann.

Du skal jo ha et ok liv du også. For være grenser for hvor mye man skal ofre seg, og bare gi gi gi til andre hele tiden.

Kos deg med GOD samvittighet!!:-)

*Det er jeg helt enig i*

Skal vi ta hensyn til alle de som mener det motsatte, blir vi sittende der alene år ut og år inn. Det er ikke noe verdig liv.

[cec5]

*Det er jeg helt enig i*

Skal vi ta hensyn til alle de som mener det motsatte, blir vi sittende der alene år ut og år inn. Det er ikke noe verdig liv.

Nemlig. Jeg introduserte min nåværende (høres ut som han blir skiftet ut snart, men ingen fare for det. Jeg kommer ikke til å takle alenemor tilværelsen atter en gang nå når jeg har enda flere unger, hahaha) samboer for ungene ganske kjapt. Hadde ingen annen mulighet hvis vi i det hele tatt skulle få sjansen til å bli kjent. Ungene var jo hos meg stort sett hele tiden. Jeg hadde heller ikke flust av folk som kunne passe dem.

Det gikk da bra det. De kommer veldig bra overens. Han er jo også unik da!:-)

[Gjest printa]

Nemlig. Jeg introduserte min nåværende (høres ut som han blir skiftet ut snart, men ingen fare for det. Jeg kommer ikke til å takle alenemor tilværelsen atter en gang nå når jeg har enda flere unger, hahaha) samboer for ungene ganske kjapt. Hadde ingen annen mulighet hvis vi i det hele tatt skulle få sjansen til å bli kjent. Ungene var jo hos meg stort sett hele tiden. Jeg hadde heller ikke flust av folk som kunne passe dem.

Det gikk da bra det. De kommer veldig bra overens. Han er jo også unik da!:-)

Enslige forsørgere er ikke en homogen gruppe, de er en gruppe med individer og med store individuelle forskjeller.

Ikke alle har et stort nettverk av venner og famile. Ikke alle har en far som stiller opp, med avlastning, når det "knipses" med fingrene.

Alle barnehager er ikke tilpasset de forskjellige behov Det skal også noe til, siden vi alle er forskjellige. Noen av oss jobber kveld og natt, andre jobber på dagtid.

Noen enslige vil gjerne begynne i jobb, men kan ikke fordi de ikke har noen til å passe barna i den tiden.

På sommeren feks. kan dette være vanskelig når både barnehagen er stengt, og nettverk og famile, bare vil ha en velfortjent ferie.

Vi lever bare en gang, og da må vi ha rett til å føle at vi har et liv. ;-)