Når er det nok? (stor familie, mange å besøke)

[Gjest Blir det noen gang bra nok?]

Vi er så heldige å ha alle våre besteforeldre (barnas oldeforeldre) i live, og vi har begge våre foreldre i nærheten, samt masse tanter, onkler, søskenbarn osv. Dette er jo et privilegium. Men i julesvingen er det umulig å rekke å besøke alle og enhver... like før jul besøkte vi besteforeldrene våre, gav gaver og tok oss god tid. Vi har også sett dem i jula i forbindelse med ulike selksapeligheter, men altså da med flere til stede. Etter flere store selskaper har vi prioritert roligere besøk hos våre egne foreldre og søsken. Mannen min har jobbet hele romjulen, så det er i grunnen det vi har rukket med... problemet er at vi, via våre foreldre, har fått klager på at vi er altfor dårlige til å besøke oldeforeldrene til barna. Typisk nok mener min mor at vi burde ha besøkt hennes foreldre oftere, osv... dette gjelder da også ellers i året. Vi tar det jo på rundgang ellers, og inviterer dem ofte til oss, men interessen for å komme hit er liten. Ikke engang på ungenes bursdager kommer de... og da vi kommer til hver enkelt av dem er det ofte sure miner og kommentarrer om at det er altfor lenge siden sist, jeg blir så lei av dette. Men så er det jo også slik at man helst skal krysse de eldre, og tåle at de er både vanskelige og kravstore... er der flere i samme båt?

I morgen "rømmer" vi for øvrig på hyttetur for å få noen rolige dager sammen meg ungene :/

[Gjest Elextra]

Høres kjent ut, selv om vi neppe har så stor familie som du har.

Men husker godt da jeg var liten og etterhvert ungdom, hver eneste gang jeg besøkte besteforeldrene mine var første kommentaren jeg fikk at det var jammen lenge siden sist, enten det var tre dager eller tre måneder siden.

Husker jeg kunne bli litt lei av det, og følte de klandret meg. Men jeg forsøkte å tenke på at det var kun noe de sa fordi de savnet meg og derfor gjerne skulle se meg oftere. Det var ikke egentlig en kommentar til hyppigheten av besøkene.

Nå synes nok særlig ene grenen av familien at vi kunne stille opp mer i familieselskaper i julen, dvs. at vi burde takke ja til hver eneste tante og onkel som inviterer. I så fall ville vi vært borte hver bidige dag hele romjulen, og jeg takker nei med god samvittighet, og forsøker å overhøre svigermors små kommentarer.

[Gjest sett det så ofte]

Om en ønsker besøk, må en også forstå at det skal være positivt for de som besøker.

Dette har dessverre alt for få eldre forstått. Følgen er at de blir sittende mye alene takket være sin oppførsel.

[Torv]

Dette er svært vanlig forstår jeg. Jeg lurer på hvorfor barnefamiliene er alltid de som må stresse med påkledning, ha kortere "utetid" før selskap, oppakning etc. Hvorfor kan ikke eldre mennesker ta entaxi hvis de ikke kjører selv å komme på et lite besøk?

Jeg bare lurer på det........