Si alt til psykologen?

[Gjest bry]

De som har blitt litt "kjent" med meg her inne,vet sikkert at jeg er veldig åpen for mye og tror på mye....som kanskje ikke er så vanlig å tro på.

Syns det er feil at åndelige opplevelser blir tolket som psykotiske opplevelser,det er ofte det som skjer når man forteller om det.

Det jeg mener er at det har jo noe med tro å gjøre,man velger jo selv hva man vil tro på.

Det er jo akseptert å være kristen.......

Mener bør ikke en psykolog være åpen for ting,og ikke tolke det som psykotiske trekk med en gang...foreslå piller...ovs?

Har fått time hos psykolog nå,er litt usikker på hva jeg kan si eller ikke si.

Jeg tror at sannheten vil sette meg fri,men er det slik?

Eller er det omvendt?

Har vært en del pillemas opp gjennom årene,greit nok det,kanskje vil jeg fungere bedre med piller.

Men troen er jo ikke en sykdom.

Jeg er ikke til fare for meg selv eller andre,men mine opplevelser kan bli tolket som psykotiske trekk.

Det i seg selv er vel ikke nok til at man kan bli tvangsinnlagt?

Bare lurer på hvor åpen jeg skal være......

Noen som har vært borti noe lignendes?

Har jo "følere"ute da,når det gjelder psykologer,noen er åpne for sånne ting.

Men andre kan tolke det feil og tro at jeg tolker virkeligheten feil,det gjør jeg ikke,ser virkeligheten med mine øyne,det er jo dem jeg skal se med og,i og med at det er jeg som bor i denne kroppen.

Noen som har noen tanker rundt dette?

Lurer på om det er lurt å si alt,alt henger jo sammen,selv om det er kaotisk og flyter sin enen vei....til sammen er alt dette meg.

Håper det kan bli mere helhetlig tenkning,at psykiatrien vil bli åpen for åndelige opplevelser uten at dette tolkes som psykotisk.

Håper de kan se forskjellen..

Tenk om Jesus hadde levd i dag,hadde han blitt innlagt?

[tsofia]

Jeg møtte en dame en plass som sa at Jesus egentlig var psykotisk. Litt morsomm tanke.

[Gjest spørreren?]

Og når blir det ikke lenger bare "et åpent sinn" og "åndelige opplevelser", men psykose - etter ditt syn?

[Gjest bry]

Og når blir det ikke lenger bare "et åpent sinn" og "åndelige opplevelser", men psykose - etter ditt syn?

Etter mitt syn finnes ikke psykose......

Det er en tilstand som psykologer og leger ikke vet hvordan de skal takle,det er derfor de gir piller.

Alt her i livet er egentlig åndelige opplevelser,vi er jo ånd i kropp,ikke omvendt....

Tror at når man er det man kaller psykotisk....virkelig psykotisk,da forlater sjelen kroppen og kun et godt medium kan hente sjelen tilbake,eller en sjaman,for da er jo sjelen ute av kroppen på reise.

Men noen sjeler velger jo å ikke komme tilbake,for de har det fint der de er.

Men det finnes jo lavere plan også da på astralplanet....der er det værre.

Forsto kanskje ikke spørsmålet ditt helt,men du spurte,så jeg prøvde å svare.

Men noen er på "grensen" som meg,da befinner man seg mellom de to dimensjonene,astralverden og denne virkeligheten.

Da er man ikke det man kaller "psykotisk"...da har man et åpent sinn,og er følsom,har åpne kanaler og kan utvikle seg til å bli et medium........

[Gjest bry]

Jeg møtte en dame en plass som sa at Jesus egentlig var psykotisk. Litt morsomm tanke.

Synd at hun tror det da,men ja det var jo litt morsomt...

Da trenger vi flere psykotiske folk her i Verden,hvis Jesus var det mener jeg.....

[vanadium]

Etter mitt syn finnes ikke psykose......

Det er en tilstand som psykologer og leger ikke vet hvordan de skal takle,det er derfor de gir piller.

Alt her i livet er egentlig åndelige opplevelser,vi er jo ånd i kropp,ikke omvendt....

Tror at når man er det man kaller psykotisk....virkelig psykotisk,da forlater sjelen kroppen og kun et godt medium kan hente sjelen tilbake,eller en sjaman,for da er jo sjelen ute av kroppen på reise.

Men noen sjeler velger jo å ikke komme tilbake,for de har det fint der de er.

Men det finnes jo lavere plan også da på astralplanet....der er det værre.

Forsto kanskje ikke spørsmålet ditt helt,men du spurte,så jeg prøvde å svare.

Men noen er på "grensen" som meg,da befinner man seg mellom de to dimensjonene,astralverden og denne virkeligheten.

Da er man ikke det man kaller "psykotisk"...da har man et åpent sinn,og er følsom,har åpne kanaler og kan utvikle seg til å bli et medium........

jeg skal ikke diskutere hvorvidt jeg tror du har rett eller feil, men jeg tror du vil ha svært lite utbytte av samtaler med psykolog med det synet.

jeg har mange ganger kommet inn på "filosofiske" rettninger, og fått vite at:

- Det gjelder ikke her!

lykke til uansett.

[Gjest bry]

jeg skal ikke diskutere hvorvidt jeg tror du har rett eller feil, men jeg tror du vil ha svært lite utbytte av samtaler med psykolog med det synet.

jeg har mange ganger kommet inn på "filosofiske" rettninger, og fått vite at:

- Det gjelder ikke her!

lykke til uansett.

Ok,klokt å ikke prate om det da.Bedre å ta slike ting opp med healere osv....

Men jeg tenker på helheten,det er vanskelig å la være å "blande" ting,for alt henger jo sammen.

Psykologer vet vel for lite,er vel derfor du ikke kan snakke om"sånt" der.....

Men det er litt rart,men det er vel det beste å skille psykiske problemer og åndelige temaer,men vi er jo sammensatte mennesker med kropp,sinn og ånd.

Det er det jeg savner i psykiatrien,kanskje ting endrer seg i fremtiden.

Det må det!

[Gjest spørreren?]

Etter mitt syn finnes ikke psykose......

Det er en tilstand som psykologer og leger ikke vet hvordan de skal takle,det er derfor de gir piller.

Alt her i livet er egentlig åndelige opplevelser,vi er jo ånd i kropp,ikke omvendt....

Tror at når man er det man kaller psykotisk....virkelig psykotisk,da forlater sjelen kroppen og kun et godt medium kan hente sjelen tilbake,eller en sjaman,for da er jo sjelen ute av kroppen på reise.

Men noen sjeler velger jo å ikke komme tilbake,for de har det fint der de er.

Men det finnes jo lavere plan også da på astralplanet....der er det værre.

Forsto kanskje ikke spørsmålet ditt helt,men du spurte,så jeg prøvde å svare.

Men noen er på "grensen" som meg,da befinner man seg mellom de to dimensjonene,astralverden og denne virkeligheten.

Da er man ikke det man kaller "psykotisk"...da har man et åpent sinn,og er følsom,har åpne kanaler og kan utvikle seg til å bli et medium........

Og det har heller ikke noe å si om en mister sin funksjonevne og er avehngig av andres hjelp for å holde seg i live?

[Gjest bry]

Og det har heller ikke noe å si om en mister sin funksjonevne og er avehngig av andres hjelp for å holde seg i live?

Det er jo da sjelen er ute på reise.....

Ikke missforstå,mener ikke at det er rett,vi skal være i kroppene våre på jorden,men noen klare ikke det.....

[Gjest bry]

Og det har heller ikke noe å si om en mister sin funksjonevne og er avehngig av andres hjelp for å holde seg i live?

Det har noe å si,får ikke håpe du missforsto meg.....

Ville bare lufte noen tanker,ikke fortelle andre hva som er rett og galt.

Alle har jo rett til å tenke å tro som de vil,og det er mangen sannheter....

Min sannhet trenger ikke være din,men vi kan respektere hverandres syn for det håper jeg?

[tsofia]

Ok,klokt å ikke prate om det da.Bedre å ta slike ting opp med healere osv....

Men jeg tenker på helheten,det er vanskelig å la være å "blande" ting,for alt henger jo sammen.

Psykologer vet vel for lite,er vel derfor du ikke kan snakke om"sånt" der.....

Men det er litt rart,men det er vel det beste å skille psykiske problemer og åndelige temaer,men vi er jo sammensatte mennesker med kropp,sinn og ånd.

Det er det jeg savner i psykiatrien,kanskje ting endrer seg i fremtiden.

Det må det!

Selv skyr jeg åndelige ting som pesten for jeg har en tendens til å bli tullette og vekke paranoiaen til live. Og dessuten storhetstanken om at jeg er noe helt spesielt eller den utvalgte eller noe. Merker jeg trives sammen med jordnære folk med mye humor som ikke snakker vissvass om hverken ånd eller spøkelser. Tviler sterkt på det du sier for jeg tror ikke alle synest det er særlig å være grenspsykotisk eller psykotisk. Det er ikke alltid en har det så bra da og jeg tviler sterkt på at en har det bedre med at noen sier en har kontakt med ånder og sånt når en er posykotisk/grensepsykotisk.

Sånne tanker er sikkert lettere å leke med om en har en positiv opplevelse av psykose.

[Gjest spørreren?]

..om både Jesus og Muhammed hadde blitt innlagt og medisinert i stedet for alt det vanvittige som har fulgt i deres spor?

[Gjest rota]

Du har et dilemma der ja. Er du riktig heldig så finner du en psykolog som er åpen for slike tanker. Men jeg tror dessverre ikke det er mange av dem.

Jeg har vært til psykolog en gang i mitt liv, og det var en morsom sak. Nå skal sant sies at jeg gikk ikke dit fordi jeg egentlig hadde lyst. Det var en lege som sendte meg til psykologen fordi han trodde jeg hadde panikkangst. Jeg var helt sikker på at jeg ikke hadde det, men så interessert som jeg alltid har vært i psykologi, så kunne jeg ikke en slik sjanse gå fra meg.

Da jeg fortalte om mine interesser, som blant annet omhandler astrologi og slike alternative tanker, fikk jeg ganske enkelt beskjed om at det måtte jeg slutte med, for det var farlig.

Jeg fikk en resept (han fikk en lege over gangen til å skrive) på en medisin som blant annet var mot shizofreni.

Da jeg nektet både å slutte med mine interesser, samt ta tablettene, var svaret følgende: Jeg kan ikke nekte deg å komme tilbake, men jeg har ingenting mer og bidra med.

Nå var jo ikke det noe problem for meg, da jeg ikke hadde noe der og gjøre. Mitt problem var nemlig at jeg hadde over 10 liter for mye vann i kroppen, som ga meg skikkelige svimmelhetsanfall med oppkast og diare med jevne mellomrom.

Men hvis man kommer til en slik psykolog, og virkelig har behov for en psykolog, så kan det bli ganske opprivende kan jeg tenke meg. En del av deg vil du ikke kunne ta med til timene, og spørsmålet er da om du får noe nytte av det i lengden.

Angående ditt spørsmål om grensen mellom psykose og åndelig opplevelser, så lurer jeg på om du har lest boken:

Are you getting enlightened og losing your mind? Forfatter: Dr. Dennis Gersten.

[tsofia]

..om både Jesus og Muhammed hadde blitt innlagt og medisinert i stedet for alt det vanvittige som har fulgt i deres spor?

jo det hadde vert helt greit å dopa de ned gitt

[Gjest bry]

Selv skyr jeg åndelige ting som pesten for jeg har en tendens til å bli tullette og vekke paranoiaen til live. Og dessuten storhetstanken om at jeg er noe helt spesielt eller den utvalgte eller noe. Merker jeg trives sammen med jordnære folk med mye humor som ikke snakker vissvass om hverken ånd eller spøkelser. Tviler sterkt på det du sier for jeg tror ikke alle synest det er særlig å være grenspsykotisk eller psykotisk. Det er ikke alltid en har det så bra da og jeg tviler sterkt på at en har det bedre med at noen sier en har kontakt med ånder og sånt når en er posykotisk/grensepsykotisk.

Sånne tanker er sikkert lettere å leke med om en har en positiv opplevelse av psykose.

Respekterer ditt syn!!!

Forstår at ikke alle kan ha samme tro om ting.

Du tror ikke på meg sier du...det er ok.

Jeg tror eller syns heller ikke det er spennedes eller noe i den dur,med grensepsykoser eller psykoser.

Har vært der selv,og kan love deg at det var et Helvete!

Låg på sofaen ett helt år,om ikke lenger,opplevde de mest utenkelige ting,følte ofte at jeg var i Helvete,visste ikke om jeg var død eller levendes.

Klarte ikke spise,men drakk kaffe og røykte,var så tynn at jeg kunne ha dødd av det.

Det var grusomt...alt dette ukjente men kjente.

Innimellom var jeg i Himmelrike,det var fantastiske opplevelser....alt kunne skje i den dimensjonen jeg var...

Så tro nå ikke at jeg prøver å romantisere psykoser,tvert imot,dette er ingenting å leke med....vet det!

Men hvem var det som hjalp meg tilbake til livet tror du?

Healere,de hjalp meg...bøker hjalp meg,jeg fikk et helt annet syn på meg selv og verden.

Det går an å takle ting på andre måter enn de tradisjonelle metodene,det er det jeg vil frem til.

Vil ikke provosere noen eller si hva de skal mene,men jeg vet hva jeg snakker om fra mitt ståsted.

[tsofia]

Respekterer ditt syn!!!

Forstår at ikke alle kan ha samme tro om ting.

Du tror ikke på meg sier du...det er ok.

Jeg tror eller syns heller ikke det er spennedes eller noe i den dur,med grensepsykoser eller psykoser.

Har vært der selv,og kan love deg at det var et Helvete!

Låg på sofaen ett helt år,om ikke lenger,opplevde de mest utenkelige ting,følte ofte at jeg var i Helvete,visste ikke om jeg var død eller levendes.

Klarte ikke spise,men drakk kaffe og røykte,var så tynn at jeg kunne ha dødd av det.

Det var grusomt...alt dette ukjente men kjente.

Innimellom var jeg i Himmelrike,det var fantastiske opplevelser....alt kunne skje i den dimensjonen jeg var...

Så tro nå ikke at jeg prøver å romantisere psykoser,tvert imot,dette er ingenting å leke med....vet det!

Men hvem var det som hjalp meg tilbake til livet tror du?

Healere,de hjalp meg...bøker hjalp meg,jeg fikk et helt annet syn på meg selv og verden.

Det går an å takle ting på andre måter enn de tradisjonelle metodene,det er det jeg vil frem til.

Vil ikke provosere noen eller si hva de skal mene,men jeg vet hva jeg snakker om fra mitt ståsted.

Den er grei vøttø ;-)

[Gjest bry]

Du har et dilemma der ja. Er du riktig heldig så finner du en psykolog som er åpen for slike tanker. Men jeg tror dessverre ikke det er mange av dem.

Jeg har vært til psykolog en gang i mitt liv, og det var en morsom sak. Nå skal sant sies at jeg gikk ikke dit fordi jeg egentlig hadde lyst. Det var en lege som sendte meg til psykologen fordi han trodde jeg hadde panikkangst. Jeg var helt sikker på at jeg ikke hadde det, men så interessert som jeg alltid har vært i psykologi, så kunne jeg ikke en slik sjanse gå fra meg.

Da jeg fortalte om mine interesser, som blant annet omhandler astrologi og slike alternative tanker, fikk jeg ganske enkelt beskjed om at det måtte jeg slutte med, for det var farlig.

Jeg fikk en resept (han fikk en lege over gangen til å skrive) på en medisin som blant annet var mot shizofreni.

Da jeg nektet både å slutte med mine interesser, samt ta tablettene, var svaret følgende: Jeg kan ikke nekte deg å komme tilbake, men jeg har ingenting mer og bidra med.

Nå var jo ikke det noe problem for meg, da jeg ikke hadde noe der og gjøre. Mitt problem var nemlig at jeg hadde over 10 liter for mye vann i kroppen, som ga meg skikkelige svimmelhetsanfall med oppkast og diare med jevne mellomrom.

Men hvis man kommer til en slik psykolog, og virkelig har behov for en psykolog, så kan det bli ganske opprivende kan jeg tenke meg. En del av deg vil du ikke kunne ta med til timene, og spørsmålet er da om du får noe nytte av det i lengden.

Angående ditt spørsmål om grensen mellom psykose og åndelig opplevelser, så lurer jeg på om du har lest boken:

Are you getting enlightened og losing your mind? Forfatter: Dr. Dennis Gersten.

Har lest mangen bøker,men ikke den,det må jeg skjekke opp i..C",)

Ja det er vel kanskje den beskjeden jeg også får,at hvis jeg ikke vil ta piller kan de ikke gjøre noe.

Føler at jeg sliter psykisk,men samtidig foregår det en prosess med meg av åndelig art.

Hadde en psykolog,vi snakket om alt,hun var så snill og god,hadde et åpent sinn.

Hun hadde tro på meg og mine evner.Følte det hjalp å gå der,det var befriendes å kunne snakke om alt.

Hun trodde virkelig på meg,men dessværre sluttet hun,det er jo typisk.Følte meg sterkere enn noen gang etter noen år hos henne.

Men i årene etterpå har det skjedd så mye tungt og vondt,at alt har rast sammen på en måte.Er derfor jeg vil prøve psykolog igjen,men håper å treffe en som er litt åpen for ting.

Føler at jeg trenger å jobbe med meg selv psykisk,men ja...alt henger jo sammen.

Takk for godt svar!

[Gjest bry]

..om både Jesus og Muhammed hadde blitt innlagt og medisinert i stedet for alt det vanvittige som har fulgt i deres spor?

Det var det da.....

[Gjest bry]

Den er grei vøttø ;-)

Bra det...C",)

[Gjest Liza i London]

Jesus hadde definitivt blitt innlagt! Ihvertfall etterfolgerne hans som aapenbart var en fare for seg selv i og med at de heller ville doe enn aa fornekte sin tro....

det blir stadige oftere paavist

at det faktisk er "mer mellom himmel og jord"...

Enhver skikkelig behandler vil vurdere hvorvidt du har en realistisk holdning til ting vi ennaa ikke helt forstaar rent naturvitenskapelig eller psykotiske elementer.

beste raade jeg kan gi:

Hvis psykologen overhodet ikke forstaar,finn en ny. ( jeg vet at det i Oslo finnes gode psykiatere som ogsaa tror paa en aandelig verden)

Men vaer forsiktig med "alternative behandlere"...de som har et helgekurs el.l.

Serioese behandlere vil vaere oppdaterte paa nyeste behandlingsformer,uten aa ta fra deg din egen tro ( dersom den ikke er psykotisk)