sosial angst - hvordan takle det?

[gisela1365380934]

Nå har jeg akkurat ringt jobb og sagt at jeg ikke kan komme, for ørtende gang på kort tid. jeg klarer ikke møte opp, selv om det bare er for tre timer. Har masse ugyldig fravær, får sikkert sparken snart.

Angsten spiser meg opp, jeg takler ikke møte andre mennesker. Jeg er livredd for angsten og nå er jeg så langt nede at jeg bare ligger på sofaen og svetter og skjelver og griner. Jeg ser ikke noe håp eller framtid for meg, jeg er bare til bry for alle rundt meg. Jeg er delvis arbeidsledig, jobber noen få timer i en bedrift bare. Jeg søker jobber og når jeg får tilbud om en jobb (om jeg i det hele tatt tør å møte opp i intervju) så takker jeg nei. Jeg er altfor redd.

Jeg fyller snart tredve, har ingen utdanning, dårlig økonomi, ingen selvtillit. Vurderer å sykemelde meg, men da får jeg vel enda mindre penger (får litt dagpenger fra aetat). Jeg må flytte denne mnd, men har ikke funnet noe sted å bo. Og med min lille inntekt er det vel ikke rare krypinnet jeg har råd til heller.

Noen andre som sliter med sosial angst?

Hvordan i all verden takler dere det?

Har prøvd medisiner og samtaler. Går på efexor nå.

[vanadium]

om du har sosial angst, og går på medisiner for dette, så skal vel dette være gyldig fravær fra jobben. Sykmelding fra legen vil jeg tro!

[Gjest yst]

Med hjelp fra medisiner klarer du kanskje melde deg inn i en angstring? Kjenner igjen din historie på flere områder. Føler med deg og ønsker deg lykke til!

PS. Merker du ingen effekt av medisinene?

[Gjest Føler med deg]

Hvilket forhold har du til alkohol da? Jeg kjenner en mann som har de samme problemene. Han bruker alkohol noen ganger i uken. For mye alkohol gjør at nervene brytes ned og angsten kommer lettere. Han har også hatt noen uker uten alkohol, da er han psykisk sterkere og har mindre angst.

[gisela1365380934]

Hvilket forhold har du til alkohol da? Jeg kjenner en mann som har de samme problemene. Han bruker alkohol noen ganger i uken. For mye alkohol gjør at nervene brytes ned og angsten kommer lettere. Han har også hatt noen uker uten alkohol, da er han psykisk sterkere og har mindre angst.

Jeg er forsiktig med alkohol. Når jeg er i sånn form som dette, drikker jeg meg aldri full for da blir jeg bare enda mer nedstemt.

Men i jula drakk jeg litt rødvin for å klare meg gjennom julemiddagen, og det hjalp der og da, men jeg følte meg enda mer som en taper etterpå.

[gisela1365380934]

Med hjelp fra medisiner klarer du kanskje melde deg inn i en angstring? Kjenner igjen din historie på flere områder. Føler med deg og ønsker deg lykke til!

PS. Merker du ingen effekt av medisinene?

har gått på efexor kun i halvannen uke nå. Jeg har brukt de før, slutta i sommer etter tre års bruk fordi jeg følte at jeg kunne klare meg uten. Men tydeligvis ikke..

[gisela1365380934]

om du har sosial angst, og går på medisiner for dette, så skal vel dette være gyldig fravær fra jobben. Sykmelding fra legen vil jeg tro!

Ja sykemelding får jeg nok, men det er bare såvidt jeg klarer meg økonomisk nå, så hvordan i all verden skal jeg klare meg hvis jeg sykemelder meg? Man får vel mindre penger da?

[Gjest også nervøs]

Hei! Jeg føler noe av det samme som deg, ikke fullt så sterkt, men det har skjedd noen ganger at jeg har ringt og sagt jeg er syk.....

Men tenkte jeg skulle spørre om du føler det blir bedre når du først er kommet deg på jobb, eller er angsten like sterk da? For min del hjelper det litt å vite at mye av angsten forsvinner når jeg først har kommet meg avgårde.

[gisela1365380934]

Hei! Jeg føler noe av det samme som deg, ikke fullt så sterkt, men det har skjedd noen ganger at jeg har ringt og sagt jeg er syk.....

Men tenkte jeg skulle spørre om du føler det blir bedre når du først er kommet deg på jobb, eller er angsten like sterk da? For min del hjelper det litt å vite at mye av angsten forsvinner når jeg først har kommet meg avgårde.

det er litt forskjellig egentlig. Noen ganger er det godt å komme seg på jobb, mens andre ganger (som i det siste) har jeg jobbet halve dagen, så har jeg dratt hjem for jeg har sånn angst og går bare rundt og tripper og ser på klokka. Og tar røykepauser hele tiden, blir ekstremt rastløs.

Sitter her nå og gruer meg til en søvnløs natt og jobb i morgen.

Skal ha møte kl 08, men ikke f... om jeg skal være med på det. Skal komme med en liten hvit løgn som vanlig og heller komme senere.

[vanadium]

Ja sykemelding får jeg nok, men det er bare såvidt jeg klarer meg økonomisk nå, så hvordan i all verden skal jeg klare meg hvis jeg sykemelder meg? Man får vel mindre penger da?

jeg har ikke så stor erfaring på akkurat dette, men det høres ut som du samtidig har krav på trygd. Ta kontakt med trygdekontoret du, det går nok bra skal du se.

[Gjest Ferri]

Hei du!

Jeg takler ikke angsten i det heletatt her, meldte meg så og si ut av livet når jeg ble 18 (23 nå).

Synes du skulle ta tak i dette med en enestegang før det blir enda værre. oppsøk seriøs hjelp. vær ærlig med de som du skal få hjelp fra, og start idag med og utfordre degselv med og oppsøke ubehagelige situasjoner.

Jeg har f.eks ikke snakket i tlf på noen år, ikke la det skje med deg! ring noen idag hvis du kan...!

Detta klarer du!

[Gjest Ferri]

Hei du!

Jeg takler ikke angsten i det heletatt her, meldte meg så og si ut av livet når jeg ble 18 (23 nå).

Synes du skulle ta tak i dette med en enestegang før det blir enda værre. oppsøk seriøs hjelp. vær ærlig med de som du skal få hjelp fra, og start idag med og utfordre degselv med og oppsøke ubehagelige situasjoner.

Jeg har f.eks ikke snakket i tlf på noen år, ikke la det skje med deg! ring noen idag hvis du kan...!

Detta klarer du!

Synes også du skulle snakke med arbeidsgiveren din på bedriften du jobber på, forklare åssen du har det.

Litt viktig tror jeg at du har en jobb og gå til, dere kan kansje få til en ordning som passer bedre for deg.

Det er ikke noe og være flau over detta, alle sliter engang iblandt. Bare vær ærlig

[Annitta]

jeg har også sosial angst, og det er et hellvette å leve med..

det kommer av barndommen min da, og jeg har blitt så hard som et fjell.. for jeg tørr ikke vise følelser.. men jeg har tenkt, at nå skal jeg gjøre omvendt av det jeg pleier å gjøre.

jeg har også gått på medisiner.. men jeg vet att det er faren min som er grunnen til at jeg skal bruke dem, og det takler jeg ikke for han er ikke verdt det for jeg hater han

kan ikke være sinna på han skjønner du,