Spammer

[Gjest Trist og lei]

Skal jeg spamme denne kanalen også? Jeg er så lei av tvangspsykiatrien og dets senvirkninger.

Jeg er klar over at det er kort tid siden jeg la inn innlegget. Og jeg skriver ikke for å spamme.

Jeg skriver fordi jeg er lei.

Trist.

Lei.

Frustert.

Arg.

Sint.

Opprørt.

Irrirert.

Men samtidig moderert.

Over tvangspsykiatrien!!!!

Det gjorde ikke annet enn å bryte meg ned.

Og jeg gjorde ikke annet enn å protestere.

Selvsagt protesterte jeg når folk nekter meg å gå ut.

Selvsagt protesterer jeg når folk gir meg medikamenter mot min vilje!

Og protesten blir ikke mindre når medikamentene virker paradoksalt, altså mot sin hensikt, og når sykehuset ikke ser det, men tvertimot bare fortsetter med det.

[Gjest bry]

Stakkars deg,for noen folk.

Hvorfor er du tvangsbehandlet?

Må jo ha ganske god grunn for å gjøre sånne overgrep mot folk.

[Gjest Jordnær]

Stakkars deg,for noen folk.

Hvorfor er du tvangsbehandlet?

Må jo ha ganske god grunn for å gjøre sånne overgrep mot folk.

Takk for omtanken.

God grunn? I praksis trenger man fint lite grunn. Dersom man ikke er samarbeidsvillig er norske leger ikke noe jeg vil anbefale folk.

[Gjest bry]

Takk for omtanken.

God grunn? I praksis trenger man fint lite grunn. Dersom man ikke er samarbeidsvillig er norske leger ikke noe jeg vil anbefale folk.

Bare hyggelig..C",)

Uff det var skummelt det du skrev der....

Spørs det ikke hvilken lege man treffer?

Du kan jo skifte....

Sammarbeide om hva?

[Gjest Jordnær]

Bare hyggelig..C",)

Uff det var skummelt det du skrev der....

Spørs det ikke hvilken lege man treffer?

Du kan jo skifte....

Sammarbeide om hva?

Det spørs veldig hvilken lege man treffer ja. Psykiatrien har et grunnleggende problem med å gjennomføre ensartet behandling. Så altfor mye er opptil den enkelte leges vurdering.

Men har man først kommet inn under et tvangsvedtak. Ja, da er det no way out. Og det er en meget skremmende opplevelse ja. Da reagerer jeg med å protestere. Og jeg samarbeider overhodet ikke. Jeg finner meg ikke i at andre mennesker skal gå inn under huden min eller på andre måter gjøre noe med kroppen min som er mot min vilje.

Slik protestaktivitet tolker sykehuset som sykdom, og det medfører derfor at man blir på sykehuset enda lengre. Men hva skal man gjøre? Man kan jo ikke bare godta slik tvangsbruk? Det er faktisk sykere å la være å protestere enn å gjøre det.

[Gjest bry]

Det spørs veldig hvilken lege man treffer ja. Psykiatrien har et grunnleggende problem med å gjennomføre ensartet behandling. Så altfor mye er opptil den enkelte leges vurdering.

Men har man først kommet inn under et tvangsvedtak. Ja, da er det no way out. Og det er en meget skremmende opplevelse ja. Da reagerer jeg med å protestere. Og jeg samarbeider overhodet ikke. Jeg finner meg ikke i at andre mennesker skal gå inn under huden min eller på andre måter gjøre noe med kroppen min som er mot min vilje.

Slik protestaktivitet tolker sykehuset som sykdom, og det medfører derfor at man blir på sykehuset enda lengre. Men hva skal man gjøre? Man kan jo ikke bare godta slik tvangsbruk? Det er faktisk sykere å la være å protestere enn å gjøre det.

Forstår godt at du protesterer,det hadde jeg og gjort hvis jeg f,eks ble tvunget til å ta medisiner.

Ja,alt avhenger av hvilken lege man går til.

Men de må jo kunne skille hvem som er oppegåendes og hvem som ikke er det.