Gå til innhold

NHD: Fra cipramil til cipralex.


Anbefalte innlegg

Når man går på 40 mg cipramil en god stund, synes forsåvidt det hjelper en del, men likevel ikke føler seg så bra er det jo en god ide å prøve cipralex.

Men hvordan skal overgangen skje? Rett over til 20 mg cipralex, eller 10 mg en periode først? Nedtrapping av cipramil? I det hele tatt; Hvordan?????

Håper på svar, for min venninne har slik en håpløs primærlege.

Vh

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/213587-nhd-fra-cipramil-til-cipralex/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei igjen Bugge! Hvordan går det med deg? Lenge siden sist, går det greit å være medisinfri?

Hei!

Ja, jeg har ikke vært mye her ine i det siste. Det gikk greit å være medisinfri i et halvt årst tid rundt om. Så kom knekken. Jeg var veldig langt nede lenge, og det var vanskelig å skille om det var deprejon eller mer sorg jeg gikk igjennom. Etter at jeg til slutt hadde grått i noen uker uavbrutt(kjente det ut som), begynte jeg på igjen med cipralex, og deretter xanor. Nå føler jeg meg mye bedre. Jeg sverger på at jeg ble bedre fra tablett en.

Jeg er fortsatt sykemeldt, og blir det ut dette semesteret. men nå har jeg begynt så smått og engasjere meg i ting som jeg har lyst til, og som på mange måter er utfordrende, men som av en eller annen grunn ikke er det for meg. Jeg håper det skal bli en bra vår. Jeg har ikke hatt et migreneanfall på flere uker, og det er helt himmelsk.

I dag ringte psykiateren min og sa han ble borte en stund pga sykdom, og det ble litt skremmende, så jeg har vært litt utafor på grunn av det i dag. Det er så mye som må ordnes i forhold til Aetat og skolen og jeg har ikke blitt formelt sykemeldt ennå.

Vh

Hei!

Ja, jeg har ikke vært mye her ine i det siste. Det gikk greit å være medisinfri i et halvt årst tid rundt om. Så kom knekken. Jeg var veldig langt nede lenge, og det var vanskelig å skille om det var deprejon eller mer sorg jeg gikk igjennom. Etter at jeg til slutt hadde grått i noen uker uavbrutt(kjente det ut som), begynte jeg på igjen med cipralex, og deretter xanor. Nå føler jeg meg mye bedre. Jeg sverger på at jeg ble bedre fra tablett en.

Jeg er fortsatt sykemeldt, og blir det ut dette semesteret. men nå har jeg begynt så smått og engasjere meg i ting som jeg har lyst til, og som på mange måter er utfordrende, men som av en eller annen grunn ikke er det for meg. Jeg håper det skal bli en bra vår. Jeg har ikke hatt et migreneanfall på flere uker, og det er helt himmelsk.

I dag ringte psykiateren min og sa han ble borte en stund pga sykdom, og det ble litt skremmende, så jeg har vært litt utafor på grunn av det i dag. Det er så mye som må ordnes i forhold til Aetat og skolen og jeg har ikke blitt formelt sykemeldt ennå.

Vh

Godt å se at det går bra med deg Bugge! Sender en stor styrkeklem!!!

Annonse

Hei!

Ja, jeg har ikke vært mye her ine i det siste. Det gikk greit å være medisinfri i et halvt årst tid rundt om. Så kom knekken. Jeg var veldig langt nede lenge, og det var vanskelig å skille om det var deprejon eller mer sorg jeg gikk igjennom. Etter at jeg til slutt hadde grått i noen uker uavbrutt(kjente det ut som), begynte jeg på igjen med cipralex, og deretter xanor. Nå føler jeg meg mye bedre. Jeg sverger på at jeg ble bedre fra tablett en.

Jeg er fortsatt sykemeldt, og blir det ut dette semesteret. men nå har jeg begynt så smått og engasjere meg i ting som jeg har lyst til, og som på mange måter er utfordrende, men som av en eller annen grunn ikke er det for meg. Jeg håper det skal bli en bra vår. Jeg har ikke hatt et migreneanfall på flere uker, og det er helt himmelsk.

I dag ringte psykiateren min og sa han ble borte en stund pga sykdom, og det ble litt skremmende, så jeg har vært litt utafor på grunn av det i dag. Det er så mye som må ordnes i forhold til Aetat og skolen og jeg har ikke blitt formelt sykemeldt ennå.

Vh

Takk for svar Bugge! Håper det går bra framover. Du kan være glad du har hjelp av cipralex-- for meg funker de ikke,de er helt mot sin hensikt.. blitt værre, etter at jeg fikk panikkanfall av dem, ble jeg til slutt redd alt, og så greier jeg ikke slutte for de har skapt ett behov. Og nå som jeg seponerer, er jeg blitt deprimert også??? for første gang i mitt liv--- våkner med tårer i øynene og vet ikke hvordan jeg skal komme gjennom dagen. Før jeg begynte på dette var det fysiske problemer (svimmelhet og utmattelse) fremkallt av GAD som var mitt problem. Men nå har jeg denne indre smerten som ikke er sitausjonsbetinget i det hele tatt...den kommer og går helt uanmeldt og det er skremmende, og jeg er så redd jeg blir slik.

ha en god dag... raske på.. skal prøve meg på jobb i dag...en dag i uken--- med hjelp i bakhånd.

klem

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...