Gå til innhold

Pasienters selvinnsikt


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

det virker som om dette opptar deg veldig! Det er dumt at du har din oppfattning, min erfaring er at tvangsbehandling skjer kun i ekstreme tilfeller og da fordi de rette myndigheter MÅ gripe inn.

Jeg kjenner ikke deg, eller hele din historie. Men slik jeg har oppfattet deg her (og jeg mener overhodet ikke å fornærme deg nå, så om det skjer må jeg beklage) så virker det som du ikke klarer å innse at du var på et punkt hvor du var til skade for deg selv og dine omgivelser, og at det som skjedde derfor måtte skje.

Jeg har selv blitt forbannet over mye som har hendt meg i helsevesenet, men det nytter ikke å gå å ruge på det og irritere seg, slik blir man ikke bedre av.

det virker som om dette opptar deg veldig! Det er dumt at du har din oppfattning, min erfaring er at tvangsbehandling skjer kun i ekstreme tilfeller og da fordi de rette myndigheter MÅ gripe inn.

Jeg kjenner ikke deg, eller hele din historie. Men slik jeg har oppfattet deg her (og jeg mener overhodet ikke å fornærme deg nå, så om det skjer må jeg beklage) så virker det som du ikke klarer å innse at du var på et punkt hvor du var til skade for deg selv og dine omgivelser, og at det som skjedde derfor måtte skje.

Jeg har selv blitt forbannet over mye som har hendt meg i helsevesenet, men det nytter ikke å gå å ruge på det og irritere seg, slik blir man ikke bedre av.

Helt enig med vanadium her! Man må engang slutte å irritere seg over urettferdighet man engang for lenge siden ble utsatt for.

Det hjelper ingen å grave seg ned i bitterhet, aller minst en selv.

Tvangsinnleggelser og medisinering har vært og vil fortsette å bli nødvendig enkelte ganger. Når vi ikke lenger skjønner vårt eget beste, så synes jeg det er trygt å vite at noen kan passe på oss

Skjønner godt det kan være en ganske traumatisk opplevelse for mange, men prøv å tenke at de som prøvde å hjelpe den gangen helt sikkert ikke gjorde dette i verste mening og for å være jævlig. Det skjedde helt sikkert fordi de ønsket å hjelpe deg der og da.

Kanskje en ide å prøve å få snakke med noen av dem du møtte dengang? Mulig jeg beveger meg litt "ute på dypt vann her"? å da skal man jo som kjent egentlig lukke munnen.

Helt enig med vanadium her! Man må engang slutte å irritere seg over urettferdighet man engang for lenge siden ble utsatt for.

Det hjelper ingen å grave seg ned i bitterhet, aller minst en selv.

Tvangsinnleggelser og medisinering har vært og vil fortsette å bli nødvendig enkelte ganger. Når vi ikke lenger skjønner vårt eget beste, så synes jeg det er trygt å vite at noen kan passe på oss

Skjønner godt det kan være en ganske traumatisk opplevelse for mange, men prøv å tenke at de som prøvde å hjelpe den gangen helt sikkert ikke gjorde dette i verste mening og for å være jævlig. Det skjedde helt sikkert fordi de ønsket å hjelpe deg der og da.

Kanskje en ide å prøve å få snakke med noen av dem du møtte dengang? Mulig jeg beveger meg litt "ute på dypt vann her"? å da skal man jo som kjent egentlig lukke munnen.

"Mulig jeg beveger meg litt "ute på dypt vann her"? å da skal man jo som kjent egentlig lukke munnen."

*har heller aldri behersket den egenskapen*

:-)

"Mulig jeg beveger meg litt "ute på dypt vann her"? å da skal man jo som kjent egentlig lukke munnen."

*har heller aldri behersket den egenskapen*

:-)

Godt vi er flere. Egentlig er det jo en god egenskap å kunne snakke, bare man vet når man har sagt for meget :-)

Skal forsøke å sove litt og forhåpentligvis snakker jeg og roper ikke i søvne inatt....

En god natt til deg også!

Gjest Jordnær

det virker som om dette opptar deg veldig! Det er dumt at du har din oppfattning, min erfaring er at tvangsbehandling skjer kun i ekstreme tilfeller og da fordi de rette myndigheter MÅ gripe inn.

Jeg kjenner ikke deg, eller hele din historie. Men slik jeg har oppfattet deg her (og jeg mener overhodet ikke å fornærme deg nå, så om det skjer må jeg beklage) så virker det som du ikke klarer å innse at du var på et punkt hvor du var til skade for deg selv og dine omgivelser, og at det som skjedde derfor måtte skje.

Jeg har selv blitt forbannet over mye som har hendt meg i helsevesenet, men det nytter ikke å gå å ruge på det og irritere seg, slik blir man ikke bedre av.

Dette opptar deg veldig ja! Mine tilfeller var ingen ekstreme tilfeller.

Jeg klarer ikke å innse at jeg var på et punkt hvor jeg var til skade for meg selv og mine omgivelser, fordi dette ikke var tilfelle nemlig. Det var ikke lovens farekriterium som ble brukt. Det var lovens behandlingskriterium, som ikke krever noen faretilstand.

Dersom ingen går og ruge på det og irriterer seg, så vil ikke dette uvesenet endre seg. Tvangspsykiatri må forbys!

Annonse

Gjest Jordnær

Helt enig med vanadium her! Man må engang slutte å irritere seg over urettferdighet man engang for lenge siden ble utsatt for.

Det hjelper ingen å grave seg ned i bitterhet, aller minst en selv.

Tvangsinnleggelser og medisinering har vært og vil fortsette å bli nødvendig enkelte ganger. Når vi ikke lenger skjønner vårt eget beste, så synes jeg det er trygt å vite at noen kan passe på oss

Skjønner godt det kan være en ganske traumatisk opplevelse for mange, men prøv å tenke at de som prøvde å hjelpe den gangen helt sikkert ikke gjorde dette i verste mening og for å være jævlig. Det skjedde helt sikkert fordi de ønsket å hjelpe deg der og da.

Kanskje en ide å prøve å få snakke med noen av dem du møtte dengang? Mulig jeg beveger meg litt "ute på dypt vann her"? å da skal man jo som kjent egentlig lukke munnen.

Det har tatt så mange år før jeg har tørt å prate med dem. Jeg ville ikke tørt å prate med overlegene i lukket rom alene.

Hvorfor skal man bare glemme urett som er begått? Joda, de gjorde det i beste mening. Men da er det jo veldig viktig at vi sier fra, slik at systemet kan endre adferd.

Jeg har aldri vært i en tilstand hvor jeg har hatt behov for at noen skal ta kontroll over livet mitt.

Jeg har en spesiell historie, for helsevesenet holdt på å ta livet av meg med medikamenter. Det er derfor jeg reagerer så sterkt på tvangsbruk i ettertid.

Jeg holdt på å miste livet pga antipsykotikum, og så presterer de å bruke antipsykotikum på nytt.

Man bruker antipsykotikum mot alt virker det som, akkurat som et universalmiddel, men det er en annen sak...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...