Miste forstanden

[Gjest Jordnær]

Hva vil det si å miste forstanden?

Uansett, problemet er at psykiatrien i alle mine tre tvangsinnleggelser har grepet inn uten at jeg har mistet noen forstand. Langt derifra. Jeg var fullstendig bevisst, hadde selvinnsikt, selvkontroll og hadde ikke mistet noen virkelighetsoppfatning.

Jeg var bare veldig sliten, og hadde behov for ro og hvile den første gangen, og så kommer de å presser på meg medikamenter, som gjør at jeg blir redd.

De to andre gangene var jeg mer aktiv enn normalt, men det jeg skrev i nest siste avsnitt var fortsatt riktig.

[thinkerbell]

Tvangsinnleggelser kan være helt nødvendig.Uten tvangsinnleggelser hadde mange ikke levd i dag. Men jeg tror nok og at mange tvangsinnleggelser kunne vært unngått dersom man hadde fått hjelp tidligere.

[Gjest Jordnær]

Tvangsinnleggelser kan være helt nødvendig.Uten tvangsinnleggelser hadde mange ikke levd i dag. Men jeg tror nok og at mange tvangsinnleggelser kunne vært unngått dersom man hadde fått hjelp tidligere.

Jeg trengte ikke noe hjelp i det hele tatt.

Det er faktisk sannheten.

[Gjest svaksterk]

Tvangsinnleggelser kan være helt nødvendig.Uten tvangsinnleggelser hadde mange ikke levd i dag. Men jeg tror nok og at mange tvangsinnleggelser kunne vært unngått dersom man hadde fått hjelp tidligere.

Her er jeg enig.

Det er klart det kan gjøres feil, og at man kan tvangsinnlegge på feil grunnlag.

Likevel har det vært berettiget i de tilfellene jeg har vært borti.

En annen ting som jeg reagerer på som jordnær skriver i et annet innlegg er at hun ikke får jobbet med det hos psykologen. Det er dumt, i og med at disse minnene kommer i flash tilbake.

Men tvangsinnlegging trengs fremdeles tror jeg.

[thinkerbell]

Her er jeg enig.

Det er klart det kan gjøres feil, og at man kan tvangsinnlegge på feil grunnlag.

Likevel har det vært berettiget i de tilfellene jeg har vært borti.

En annen ting som jeg reagerer på som jordnær skriver i et annet innlegg er at hun ikke får jobbet med det hos psykologen. Det er dumt, i og med at disse minnene kommer i flash tilbake.

Men tvangsinnlegging trengs fremdeles tror jeg.

"En annen ting som jeg reagerer på som jordnær skriver i et annet innlegg er at hun ikke får jobbet med det hos psykologen. Det er dumt, i og med at disse minnene kommer i flash tilbake." -Ja helt klart, hvis ikke blir jo dette et traume i seg selv (naturlig nok). Og så er det dette med bruk av makt -og på hvilken måte man gjør det.

[Gjest svaksterk]

"En annen ting som jeg reagerer på som jordnær skriver i et annet innlegg er at hun ikke får jobbet med det hos psykologen. Det er dumt, i og med at disse minnene kommer i flash tilbake." -Ja helt klart, hvis ikke blir jo dette et traume i seg selv (naturlig nok). Og så er det dette med bruk av makt -og på hvilken måte man gjør det.

Ja, absolutt.

Men av og til *må* man vel bruke makt på en måte som kan synes fryktelig for den som utsettes for det tror jeg.

[Gjest bry]

Jeg trengte ikke noe hjelp i det hele tatt.

Det er faktisk sannheten.

Dette er jo helt sykt,at man blir tvunget til ting,selv om man ikke trenger hjelp.

Det å være utslitt og lei kan skje med alle.

Når jeg var skikkelig "dårlig" sist,skulle jeg ønske noen hadde sett meg....hjelpt meg.

Var for dårlig til å ta tak i dette selv da.

Men hvis det er sånn behandling man får,er det bedre å være usynlig.

Dette er jo skemmendes.

[thinkerbell]

Ja, absolutt.

Men av og til *må* man vel bruke makt på en måte som kan synes fryktelig for den som utsettes for det tror jeg.

Ja, desverre.

[vanadium]

Jeg trengte ikke noe hjelp i det hele tatt.

Det er faktisk sannheten.

men Jordnær, hvor går grensen for dette? Når er det man selv slutter å vite hva som er best for en selv, og trenger noen til å ta vare på seg.

Du sier du var trett, og trengte hvile, kanskje var det akkurat det man forsøkte å gi deg. Kanskje fikk du ikke til å hvile deg selv, og trengte medisinene. Jeg er fullstendig enig i at det er jævlig, men noen ganger er det nødvendig.

Du sier du hadde nok selvinnsikt, hvorfor klarer du da ikke å se på dette som noe som har vært, å gå videre. La sårene gro, og ikke pike i dem, det er ikke selvinnsikt, det er sykdom. Og dersom du virkelig trenger å snakke om det som skjedde, så tror jeg rett og slett ikke på at helsevesenet ikke lar deg gjøre dette. Isåfall kan du ringe tusen tipset, og informere den fjerde statsmakt om hvor dårlig systemet er.

[Gjest Jordnær]

Her er jeg enig.

Det er klart det kan gjøres feil, og at man kan tvangsinnlegge på feil grunnlag.

Likevel har det vært berettiget i de tilfellene jeg har vært borti.

En annen ting som jeg reagerer på som jordnær skriver i et annet innlegg er at hun ikke får jobbet med det hos psykologen. Det er dumt, i og med at disse minnene kommer i flash tilbake.

Men tvangsinnlegging trengs fremdeles tror jeg.

Tror dere ikke at jeg vil mitt eget beste???

[Gjest Jordnær]

"En annen ting som jeg reagerer på som jordnær skriver i et annet innlegg er at hun ikke får jobbet med det hos psykologen. Det er dumt, i og med at disse minnene kommer i flash tilbake." -Ja helt klart, hvis ikke blir jo dette et traume i seg selv (naturlig nok). Og så er det dette med bruk av makt -og på hvilken måte man gjør det.

Stemmer!

[Gjest Jordnær]

Ja, absolutt.

Men av og til *må* man vel bruke makt på en måte som kan synes fryktelig for den som utsettes for det tror jeg.

Kun i en eneste episode en ettermiddag var det på sin plass å bruke makt mot meg. Da hadde jeg gjort en alvorlig protestaksjon. Og den kunne sett fra utsiden se ut som en faresituasjon, selv om jeg hadde kontroll, men det kunne man ikke vite sett fra utsiden.

Denne episoden trekker jeg frem for å vise at jeg faktisk ser nyansert på min egen historie.

[Gjest Jordnær]

men Jordnær, hvor går grensen for dette? Når er det man selv slutter å vite hva som er best for en selv, og trenger noen til å ta vare på seg.

Du sier du var trett, og trengte hvile, kanskje var det akkurat det man forsøkte å gi deg. Kanskje fikk du ikke til å hvile deg selv, og trengte medisinene. Jeg er fullstendig enig i at det er jævlig, men noen ganger er det nødvendig.

Du sier du hadde nok selvinnsikt, hvorfor klarer du da ikke å se på dette som noe som har vært, å gå videre. La sårene gro, og ikke pike i dem, det er ikke selvinnsikt, det er sykdom. Og dersom du virkelig trenger å snakke om det som skjedde, så tror jeg rett og slett ikke på at helsevesenet ikke lar deg gjøre dette. Isåfall kan du ringe tusen tipset, og informere den fjerde statsmakt om hvor dårlig systemet er.

Når er det man selv slutter å vite hva som er best for en selv, og trenger noen til å ta vare på seg, spørres det. Svaret på det er at det kan man sannsynligvis bare vite selv. Ingen andre kan vite når man mister selvinnsikten. I noen tilfeller kan man se det utfra adferd, men i andre tilfeller kan man ikke se det ut fra adferd.

Jeg var trett, og trengte hvile, kanskje var det akkurat det man forsøkte å gi deg. Du sier at kanskje fikk jeg ikke til å hvile meg selv, og trengte medisinene. Det som skjedde da jeg ble tvunget i meg medisinene, var at jeg ble kjemperedd. Jeg lå og var kjemperedd i sykehussengen, pga de andre pasientene, pga at jeg leste i en brosjyre at her kunne jeg bli på ubestemt tid. Har man et snev at paranoide tanker på forhånd, så blir de ikke akkurat redusert ved å bli tvunget inn i psykiatrien. Nei, de forsterkes faktisk. Man opplever jo da det man frykter. Paranoiditet blir jo da ikke lengre en vrang forestilling. Forfølgelsen blir jo helt reell, ettersom andre mennesker plager en.

Jeg har selvinnsikt og jeg klarer å se på dette som noe som har vært, og jeg lar sårene gro, og jeg pirker ikke i dem. Jeg lufter sårene, slik at de kan gro enda fortere.

Kan det ikke tenkes at jeg faktisk er en av dem som har blitt rammet at psykiatriens feil?? Jeg syns det er helt utrolig hvor stor tillit dere som skriver har til systemet. Ser dere ikke at systemet også er meget feilbarlig?

Helsevesenet lar meg prate om temaet. Men hva hadde skjedd dersom jeg gikk til en offentlig helseveseninstans? Jeg ville jo fremføre en så enorm kritikk av dem, at jeg ville bli tvangsinnlagt på nytt.

Jeg informerer den fjerde statsmakt og andre instanser med jevne mellomrom om hvor dårlig systemet har håndtert meg ja. Men det er slik at man selv må gå offentlig ut, før endringer vil skje. Når det vil skje, vil bare tiden vise. Jeg er ikke helt klar for det ennå. Men tiden begynner å bli meget nær. Jeg kan ikke la tvangspsykiatrien ødelegge særlig mer av livet mitt.

Jeg vil ha en forsikring om at jeg aldri mer vil utsettes for tvangsbehandling når det ikke er faresituasjoner. Jeg vil ta ansvar for min egen kropp. Hvorfor skal jeg ikke kunne gjøre det? Man tillater jo så mye annet som potensielt kan gjøre livet vanskelig for folk, slik som fjellklatring, røyking, alkohol. Hvor ikke også tillate folk som vil ta ansvaret for sin egen psykiske helse å gjøre dette? Det er sannelig mange nok som står i frivillig kø for å benytte dette systemet. La dere som vil utsettes for sprøyter og belter og innesperring få gjøre det, men la oss som vil håndtere livene våre på andre måter få gjøre det. Hvorfor skal samfunnet plaget meg særlig mye lengre? Problemet mitt er at jeg ikke klarer å si tydelig og klart nok i fra om hvor grenseløst negativt psykiatrien preger meg, og vil fortsette å prege meg inntil jeg har fått en juridisk bindende forsikring om at de ikke vil gjøre noe mot min vilje mer.

[Gjest Jordnær]

Dette er jo helt sykt,at man blir tvunget til ting,selv om man ikke trenger hjelp.

Det å være utslitt og lei kan skje med alle.

Når jeg var skikkelig "dårlig" sist,skulle jeg ønske noen hadde sett meg....hjelpt meg.

Var for dårlig til å ta tak i dette selv da.

Men hvis det er sånn behandling man får,er det bedre å være usynlig.

Dette er jo skemmendes.

Tusen takk for støtte og gode ord, bry. Sånne personer som deg hjelper meg. Tusen takk.

[Gjest svaksterk]

Kun i en eneste episode en ettermiddag var det på sin plass å bruke makt mot meg. Da hadde jeg gjort en alvorlig protestaksjon. Og den kunne sett fra utsiden se ut som en faresituasjon, selv om jeg hadde kontroll, men det kunne man ikke vite sett fra utsiden.

Denne episoden trekker jeg frem for å vise at jeg faktisk ser nyansert på min egen historie.

ok:-)

Jeg kan ikke si noe om hvordan og hvorfor det skjedde sånn med deg, fordi jeg vet ikke nok til å kunne si for/mot.

Jeg bare uttaler meg på et generellt grunnlag ifh til de sakene jeg har vært borte i.

Håper du får en fin dag i dag.

[Gjest Jordnær]

ok:-)

Jeg kan ikke si noe om hvordan og hvorfor det skjedde sånn med deg, fordi jeg vet ikke nok til å kunne si for/mot.

Jeg bare uttaler meg på et generellt grunnlag ifh til de sakene jeg har vært borte i.

Håper du får en fin dag i dag.

Man må se hvert menneske hver for seg. Det er jo det grunnleggende her. Når jeg ikke vil ha tvang mot meg, og jeg ikke er til fare for verken meg selv eller andre, så må man respektere det.

[Gjest bry]

Tusen takk for støtte og gode ord, bry. Sånne personer som deg hjelper meg. Tusen takk.

Det var kjekt å høre,det glder meg.....C",)

Håper du får en god og rolig natt.

Varm klem til deg...C",)

[Gjest Jordnær]

Det var kjekt å høre,det glder meg.....C",)

Håper du får en god og rolig natt.

Varm klem til deg...C",)

Takk for hyggelig tilbakemelding.

[Gjest bry]

Takk for hyggelig tilbakemelding.

Selv takk,bare kjekt.

Syns du er topp jeg...C",)

[Gjest Jordnær]

Selv takk,bare kjekt.

Syns du er topp jeg...C",)

Tusen takk.