halvuføre eller noe

[Gjest margretaa]

jeg er jente,ca et-par-og-tyve (prøver være anonym her) som har bipolar 1 hurtig, jeg går på medisin som hjelper så bra, men jeg har en god del perioder jeg ikke klarer stå opp, må sove mye, har leddsmerter og noen svingninger også, men ikke så ille. De fleste som ikke vet om det tror sikkert jeg er ganske normal:o)

Får masse skryt når jeg er på jobb, men jeg jobber bare 8 timer i uken og kjenner på jeg ikke orker mer flere timer. (akkurat der og helt nå) Jeg har fått lavere stoffskifte pga medisin også.

Det er viktig for helsa mi og meg og kroppen min og hodet mitt, at jeg trener en del. Så jeg er på treningssenter mest mulig.

Jeg er ikke helt ferdig med videregående, men klarer bare ikke gå der så ofte. For det er så vanskelig å komme seg opp.

Har rehab.penger. Er litt bekymret for fremtiden. Legen min sa at man kan få trygde eller aetat eller noe til å trygde deg til at du kan jobbe bare halv stilling osv.

Jeg syns det virker veldig på legen min at han vil jeg skal jobbe i butikk.

Jeg trodde jeg skulle studere på universitetet eller høyskole, og jeg har lyst til å bli førskolelærer eller vernepleier.

Men burde en ikke bli det når en er mani depr i hodet sitt? Hadde en i familien min som var bipolar, som jobbet fulltid som overlege... Men han hadde ikke hurtig svingninger, men flere år i mellom, så selv om vi er like syk når vi har episoder, så har jeg så mange flere og da blir det så vanskelig.

Burde jeg helst jobbe i butikk? Jeg tørr ikke nevne jeg, til noen i psykiatrien at jeg har lyst å gå høyskole. I tilfelle de mener jeg ikke burde.

Jeg vet jeg kunne hvis jeg var like frisk som jeg var på ungdomsskolen og helt i begynnelsen av videregående, men jeg tviler sterkt nå, jeg.

Så hvis jeg jobber i butikk, bare 50% hvordan i all verden skal det gå rundt økonomisk da? ærlig talt. Rehab. min strekker ikke til, så jeg leier ut husrom og får inn mange tusen ekstra.

Hadde jo vært litt deilig da, å bo for seg selv og sånn.

Kan man, når man er bipolar 1 rapid cycle, få HALV uføretrygd? Ville ikke ha selvrespekt igjen om jeg hadde hatt uføretrygd, sånn sosialt osv, selv om jeg vet jeg fint kunne sosialisert meg selv etc, ved trening og venner.

Vil jeg egentlig regnes for en snylter på staten om jeg får halv uføretrygd?

Kan en overleve økonomisk på det? halv uføre+butikk...

Jeg har betalt MYE skatt jeg også.

Og er kritisk når unge mennesker blir uføretrygdet (kjenner flere)...

Dessuten VIL jeg jobbe eller gå skole, og jeg gjør det kjempebra når jeg først greier møte opp.

Men så kommer stunder jeg bare ikke kommer meg opp av senga. Eller mest det at jeg trenger veldig mange flere timer på å komme meg opp.

Jeg vil ikke være en snylter...

hilsen ei...

[thinkerbell]

Hei du. Det er ikke så viktig hva diagnosen din er men det er høyst vesentlig hvordan du fungerer i hverdagen og hvordan du har det på innsiden.

Jeg synes det er fint at du ønsker utdannelse men jeg forstå også dine "for&mot" i forhold til å fortelle dette for "andre". Det som er viktig her er hva som -motiverer- deg. Dersom en lengre utdannelse motiverer deg videre synes jeg du skal sette dette som mål. Men, og merk deg dette, ha alltid en back-up plan. For meg virker det som om du sjangler litt avsted, du har det ikke helt enkelt for å si det sånn. Rehabiliteringspenger kan man ikke gå på i en evighet så jeg råder deg til å kontakte trygdekontoret for undersøke mer. Det er viktig, når du jobber med din helse, å ha en noelunde økonomisk trygghet. Har du ikke det kan du like gjerne legge inn årene først som sist.

Kanskje ville det vært en idè for deg å ha midlertidig uføre? Snakk ihvertfall med dem, treffer du på rett person vil vedkommende være til stor nytte.

Poenget mitt, noe av det, er altså; vær konkret på hva du ønsker og hvilke mål du har -da vil det være enklere for trygdekont. å hjelpe deg.

jeg håper jeg svarte deg på noe av det du spurte om.

hilsen fra

[Gjest margretaa]

Hei du. Det er ikke så viktig hva diagnosen din er men det er høyst vesentlig hvordan du fungerer i hverdagen og hvordan du har det på innsiden.

Jeg synes det er fint at du ønsker utdannelse men jeg forstå også dine "for&mot" i forhold til å fortelle dette for "andre". Det som er viktig her er hva som -motiverer- deg. Dersom en lengre utdannelse motiverer deg videre synes jeg du skal sette dette som mål. Men, og merk deg dette, ha alltid en back-up plan. For meg virker det som om du sjangler litt avsted, du har det ikke helt enkelt for å si det sånn. Rehabiliteringspenger kan man ikke gå på i en evighet så jeg råder deg til å kontakte trygdekontoret for undersøke mer. Det er viktig, når du jobber med din helse, å ha en noelunde økonomisk trygghet. Har du ikke det kan du like gjerne legge inn årene først som sist.

Kanskje ville det vært en idè for deg å ha midlertidig uføre? Snakk ihvertfall med dem, treffer du på rett person vil vedkommende være til stor nytte.

Poenget mitt, noe av det, er altså; vær konkret på hva du ønsker og hvilke mål du har -da vil det være enklere for trygdekont. å hjelpe deg.

jeg håper jeg svarte deg på noe av det du spurte om.

hilsen fra

Det er umulig for meg å få det til å gå rundt økonomisk med midlertidig uføretrygd.

[thinkerbell]

Det er umulig for meg å få det til å gå rundt økonomisk med midlertidig uføretrygd.

nei det er nok ikke noe å bli rik av, men det kan jo bidra til at du kommer deg ut i arbeid/utdanning i gjen?

Du bør snakke med trygdekontoret selv, de vil kunne gi deg best råd iogmed at de kjenner din situasjon.

Hva med boligstøtte, får du det? Og hva med sosialkontoret bidrar de med noe?

[Gjest tralli]

Det er ingen grunn til at du skal skjule for legen og andre at du ønsker å gå på høyskole. Du har din fulle rett til å ta utdannelse, hvis du vil det=) Det er mange med psykiske eller fysiske lidelser som studerer, bipolare intet unntak(sikkert også rapid cycling). Selv sliter jeg veldig psykisk, men studerer. Det går litt tregt, men det går da på et vis! Det skader jo ikke å prøve. Går det ikke, så kan du jo bare slutte. Men tenk - hvis det går...?

Det er jo mulig at du vil få det lettere enn du har det nå etter hvert, særlig med tanke på at du ikke kommer deg opp om morgenen. Andre medisiner, svingninger i sykdommen e.l. Ellers så finnes det jo alternavtiver som ikke fordrer at du kommer deg opp, nett-studier, kveldskurs etc. Og når du først er kommet ut i jobb, kan du jo ta kveldsvakter. Det er mange muligheter:)

Mitt råd er at du ikke skal la legen bestemme over ditt liv og hva du skal gjøre/ikke gjøre:) Trist hvis du ikke skal få realisere dine ønsker! Og det kommer jo tydelig fram at du ikke ønsker å gå på trygd.. Gi høyskole en sjanse!?

[Gjest margretaa]

nei det er nok ikke noe å bli rik av, men det kan jo bidra til at du kommer deg ut i arbeid/utdanning i gjen?

Du bør snakke med trygdekontoret selv, de vil kunne gi deg best råd iogmed at de kjenner din situasjon.

Hva med boligstøtte, får du det? Og hva med sosialkontoret bidrar de med noe?

"problemet" er at jeg eier egen leilighet som har har arvet fra foreldrene mine, derfor vil jeg ikke få noe støtte fra sosialkontor eller boligstøtte. men men. Er på en måte for rik til å være fattig.

Nei, får bare skjerpe meg og komme meg opp om morgenen. Kanskje det finnes antisovetabletter.

[Gemini]

Uten å ta stilling til det du skriver for øvrig, og hvorvidt det er relevant for deg, så kan jeg si ja, man kan være 50% ufør.