Har alle godt av medikamentell behandling?

[Gjest Jordnær]

Har alle godt av medikamentell behandling? Eller er det noen som blir verre av medikamentell behandling?

[Gjest Jordnær]

Ja, jeg skriver dette spørsmålet for å sammenligne svaret med det tilsvarende terapi-spørsmålet.

[Gjest cathrine_jenta]

Ja, jeg skriver dette spørsmålet for å sammenligne svaret med det tilsvarende terapi-spørsmålet.

Nei, alle har ikke godt av medisiner. Noen bli faktisk værre av de. Men, de aller fleste har jo god effekt, og det er jo fint for dem.

[Gjest bry]

Jeg tror helt klart noen blir værre av det....helt klart.

Medikamenter er jo en lettvindt måte å "fixe" problemet med.

[Gjest Aina E]

Ja, jeg er et godt eksempel på en som ble meget syk av medisiner.

Jeg har fibromyalgi. Jeg gikk til utredninger i bortimot 5 år og fikk beskjed om at jeg bare var deprimert...

Da de ikke fant noen feil, fikk jeg beskjed om at hvis jeg ikke tok antidepressiva, kunne de ikke gi meg mer behandling. Jeg hadde på den tiden så sterke smerter at jeg brukte 2 timer på å komme meg ut av senga.

Da hadde jeg allerede fått en million antibiotikakurer og kortison i huet og ræva, pluss litt vioxx og smertestillende som somadril comp, og vanndrivende pga all kortisonen...

Vel, jeg tenkte at siden jeg ikke ble bra av noe annet, så får jeg vel gjøre som legen sier. Og startet på antidepressiva.

Det første som skjedde, var at jeg ble fullstendig idiot. Jeg ble hyperaktiv de luxe og kjøpte nakenhund til 8000 kroner og startet firma og var på sånn ca 4 forskjellige tivolier med unga på en dag i ferien. (Dette var et lite utdrag).

Jeg ble også dårlig av disse pillene, jeg este ut i ansiktet og fikk nedturer som ikke liknet noe. Når nedturen kom, mente legen at medisinen ikke hadde effekt og satte meg på en ny type ad.

Så var vi i gang igjen. I tillegg fikk jeg nå tåkesyn, ekstrem hodepine, hetetokter, kvalme og skjelvinger. Konsentrasjonen forsvant og jeg mistet følelsene mine. Jeg synes ikke en gang synd på barna da de datt og slo seg.

Da fikk jeg min tredje runde ad. Jeg føk rett inn i en ny mani og fikk i tillegg diagnosen manisk depressiv. Uten noen form for utredning. Rett på uføretrygd og tunge medisiner.

Smertene vedvarte i 2 år til, altså totalt 7-8 år nå, før jeg kom over et kosttilskudd som gjorde meg så og si bra. (Dette er en egen historie). I disse to årene gikk jeg fortsatt på medisiner mot psyken. Det var ingen av de medisinene mot psykiske lidelser som hjalp en dritt mot smertene.

I dag, 4 år etter diagnosen, har jeg fått et barn til. Det var i forbindelse med svangerskapet 2003/04 at jeg måtte trappe ned på de tunge medisinene og det ble oppdaget at jeg merkelig nok ikke ble verken manisk, eller depressiv av dette.

Det ble foretatt mange og lange utredninger som viste at jeg ikke har antydning til å være manisk depressiv. Jeg har papirer på at jeg mest sannsynlig ble det av medisineringen mot epresjon som ikke egentlig var noen depresjon, men fortvilelse over å ha kroniske smerter.

I dag er jeg så og si smertefri, har ikke tatt noen typer medisiner på 2-3 år og jeg holder smertene vedlike ved å balansere kostholdet.

Jeg utdanner meg nå innen naturterapi og det eneste som har hjulpet meg noen sinne er naturens midler og endring i kosthold. Så hvis jeg går til legen i dag, er det KUN dersom jeg har hatt behov for antibiotika i minst et par uker først, eller om jeg skulle være så uheldig å brekke et eller annet.

[Gjest Jordnær]

Ja, jeg er et godt eksempel på en som ble meget syk av medisiner.

Jeg har fibromyalgi. Jeg gikk til utredninger i bortimot 5 år og fikk beskjed om at jeg bare var deprimert...

Da de ikke fant noen feil, fikk jeg beskjed om at hvis jeg ikke tok antidepressiva, kunne de ikke gi meg mer behandling. Jeg hadde på den tiden så sterke smerter at jeg brukte 2 timer på å komme meg ut av senga.

Da hadde jeg allerede fått en million antibiotikakurer og kortison i huet og ræva, pluss litt vioxx og smertestillende som somadril comp, og vanndrivende pga all kortisonen...

Vel, jeg tenkte at siden jeg ikke ble bra av noe annet, så får jeg vel gjøre som legen sier. Og startet på antidepressiva.

Det første som skjedde, var at jeg ble fullstendig idiot. Jeg ble hyperaktiv de luxe og kjøpte nakenhund til 8000 kroner og startet firma og var på sånn ca 4 forskjellige tivolier med unga på en dag i ferien. (Dette var et lite utdrag).

Jeg ble også dårlig av disse pillene, jeg este ut i ansiktet og fikk nedturer som ikke liknet noe. Når nedturen kom, mente legen at medisinen ikke hadde effekt og satte meg på en ny type ad.

Så var vi i gang igjen. I tillegg fikk jeg nå tåkesyn, ekstrem hodepine, hetetokter, kvalme og skjelvinger. Konsentrasjonen forsvant og jeg mistet følelsene mine. Jeg synes ikke en gang synd på barna da de datt og slo seg.

Da fikk jeg min tredje runde ad. Jeg føk rett inn i en ny mani og fikk i tillegg diagnosen manisk depressiv. Uten noen form for utredning. Rett på uføretrygd og tunge medisiner.

Smertene vedvarte i 2 år til, altså totalt 7-8 år nå, før jeg kom over et kosttilskudd som gjorde meg så og si bra. (Dette er en egen historie). I disse to årene gikk jeg fortsatt på medisiner mot psyken. Det var ingen av de medisinene mot psykiske lidelser som hjalp en dritt mot smertene.

I dag, 4 år etter diagnosen, har jeg fått et barn til. Det var i forbindelse med svangerskapet 2003/04 at jeg måtte trappe ned på de tunge medisinene og det ble oppdaget at jeg merkelig nok ikke ble verken manisk, eller depressiv av dette.

Det ble foretatt mange og lange utredninger som viste at jeg ikke har antydning til å være manisk depressiv. Jeg har papirer på at jeg mest sannsynlig ble det av medisineringen mot epresjon som ikke egentlig var noen depresjon, men fortvilelse over å ha kroniske smerter.

I dag er jeg så og si smertefri, har ikke tatt noen typer medisiner på 2-3 år og jeg holder smertene vedlike ved å balansere kostholdet.

Jeg utdanner meg nå innen naturterapi og det eneste som har hjulpet meg noen sinne er naturens midler og endring i kosthold. Så hvis jeg går til legen i dag, er det KUN dersom jeg har hatt behov for antibiotika i minst et par uker først, eller om jeg skulle være så uheldig å brekke et eller annet.

Det var en rystende historie!

Tusen takk for at du fortalte den. Jeg lærte noe av den ja!

Lykke til videre!

[Gjest og noen til]

De som i utgangspunktet er friske,

[Gjest Jordnær]

De som i utgangspunktet er friske,

Hva mener du? Kan du utdype det litt mer?

[Gjest og noen til]

Hva mener du? Kan du utdype det litt mer?

Du spør om noen kan bli verre av medisinsk behandling.

[Gjest Jordnær]

Du spør om noen kan bli verre av medisinsk behandling.

Jeg spør om alle har godt av medikamentell behandling.

Jeg vet at noen blir verre, så svaret gir seg selv. Men jeg hadde jo håpet på mer utfyllende svar, sammenlignet med det som ble gitt for det tilsvarende samtaleterapi-spørsmålet.