Personlighetsforstyrrelser ?

[cleantech]

Hei!

Jeg er en mamma på 47 år og har 4 barn.De tre eldste fra 1,ekteskap er nå voksne,den yngste fra siste forhold er 13 år,og det er han jeg har store problemer med.

Helt fra han var liten har han hatt et forferdelig temerament. Hyling,skriking, kaste ting rundt seg og en stygg munnbruk.

Dette roet seg noe ned ved 10 års alder, men da begynte et annet problem.

Han er til tider svært usosial og trekker seg helt tilbake. Han mangler evnen til å vise (føle?) empati. Tar ikke imot kjærlighet,og gir heller ikke kjærlighet. Han ber aldri om unnskyldning og VISER iallefall ingen tegn på anger uansett hva han har gjort.

Hvis han føler seg trengt opp i et hjørne løper han bare ut og truer med å drepe seg,henge seg.

Jeg må vel nevne at jeg vet at hans farfar led av mentale forstyrrelser og tok sitt eget liv som alkoholiker i en alder av 53 år.

Hans far som jeg var samboer med i 15 år,hadde omtrent samme problemene som vår sønn,bortsett fra at han var UNORMALT rolig, men svært kynisk og usympatisk mot meg.

Jeg har fått rekvirert time for min sønn på BUP i vår kommune, men det er svært lang ventetid.

Tror du min sønn lider av noe arvelig? Kan han være syk?

Er svært takknemlig for svar,og gjerne et råd om hva jeg selv kan gjøre for han,hvordan jeg bør takle dette...

Hilsen bekymret mor.

[marlenexxx27]

Man høster hva man sår...

Du skulle kanskje ikke fått unge med en slik fyr??

Selvsagt kan din sønns plager til en viss grad være arvelig, det høres i hvert fall sånn ut. Men dersom han I TILLEGG har vokst opp sammen med en far som er psyk, så har han jo fått en miljømessig påvirkning også. Når både arv og miljø drar i samme retning så blir det vel ikke akkurat noen overraskelse hva resultatet blir...?

Det høres fornuftig ut at du har henvist han til BUP, jeg tror det beste er å vente på time der og så samarbeide med de der.

[cleantech]

Man høster hva man sår...

Du skulle kanskje ikke fått unge med en slik fyr??

Selvsagt kan din sønns plager til en viss grad være arvelig, det høres i hvert fall sånn ut. Men dersom han I TILLEGG har vokst opp sammen med en far som er psyk, så har han jo fått en miljømessig påvirkning også. Når både arv og miljø drar i samme retning så blir det vel ikke akkurat noen overraskelse hva resultatet blir...?

Det høres fornuftig ut at du har henvist han til BUP, jeg tror det beste er å vente på time der og så samarbeide med de der.

Hei!

Dette var vel ikke akkurat noe svar på mitt innlegg. Hadde håpet på å få svar fra noen som kanskje kunne gi råd eller svare meg på en kyndig måte.

Barnet er født!! Han er nå 13 år,og har store problemer. Jeg håper på et seriøst svar.

[Gjest at det går an..!]

Man høster hva man sår...

Du skulle kanskje ikke fått unge med en slik fyr??

Selvsagt kan din sønns plager til en viss grad være arvelig, det høres i hvert fall sånn ut. Men dersom han I TILLEGG har vokst opp sammen med en far som er psyk, så har han jo fått en miljømessig påvirkning også. Når både arv og miljø drar i samme retning så blir det vel ikke akkurat noen overraskelse hva resultatet blir...?

Det høres fornuftig ut at du har henvist han til BUP, jeg tror det beste er å vente på time der og så samarbeide med de der.

Det var da svært så hyggelig du var? Dama spør om hjelp og du spyr ut "man bør da ikke få barn med en sånn fyr!"

Har du ikke noe vetugt å si så la være.

[KaVa]

Nå skal jeg ikke si noe om genetikken her - for det har jeg ikke peiling på. Og egentlig er det vel irrelevant også, sålenge gutten sliter trenger han jo hjelp - uansett om det er snakk om arv eller ikke.

At du har fått rekvirert time på BUP er veldig positivt. I forkant kan du sette deg ned og tenke igjennom utviklingen til din sønn. Noter ned ting som kan være relevante. Noter gjerne eksempler fra hendelser etc. Dette kan hjelpe når BUP skal utrede din sønn.

Er PPT inne i bildet? Kanskje du kan kontakte dem, dersom de ikke allerede er inne.

Jeg håper dere finner ut av det!

[Gjest mamma 24-7]

Man høster hva man sår...

Du skulle kanskje ikke fått unge med en slik fyr??

Selvsagt kan din sønns plager til en viss grad være arvelig, det høres i hvert fall sånn ut. Men dersom han I TILLEGG har vokst opp sammen med en far som er psyk, så har han jo fått en miljømessig påvirkning også. Når både arv og miljø drar i samme retning så blir det vel ikke akkurat noen overraskelse hva resultatet blir...?

Det høres fornuftig ut at du har henvist han til BUP, jeg tror det beste er å vente på time der og så samarbeide med de der.

Du skulle kanskje ikke fått unge med en slik fyr??

Det der kaller jeg å legge stein til byrden for folk.!!!

[surferosa]

Man høster hva man sår...

Du skulle kanskje ikke fått unge med en slik fyr??

Selvsagt kan din sønns plager til en viss grad være arvelig, det høres i hvert fall sånn ut. Men dersom han I TILLEGG har vokst opp sammen med en far som er psyk, så har han jo fått en miljømessig påvirkning også. Når både arv og miljø drar i samme retning så blir det vel ikke akkurat noen overraskelse hva resultatet blir...?

Det høres fornuftig ut at du har henvist han til BUP, jeg tror det beste er å vente på time der og så samarbeide med de der.

Utrolig arrogant svar du gir!!!

Dessuten,bare så det er sagt,tror jeg forholdene kan være langt mer nyanserte og kompliserte enn du tydeligvis har fått med deg. Alt er ikke svart-hvitt.

[Gjest mamma 24-7]

Hei!

Dette var vel ikke akkurat noe svar på mitt innlegg. Hadde håpet på å få svar fra noen som kanskje kunne gi råd eller svare meg på en kyndig måte.

Barnet er født!! Han er nå 13 år,og har store problemer. Jeg håper på et seriøst svar.

Skal prøve meg på et mer seriøst svar, det fortjener du. Du er oppriktig bekymret for din sønn, og har søkt hjelp for han på BUP.

Jeg kan ikke stille diagnoser, men syns dette kan minne om en utviklingsforstyrrelse. Dette med manglende empati er vel forekommende både ved adhd, tourettes og asperger syndrom. Mest uttalt hos dem som har asperger. det som er mulig, er å lære han regler for hvordan man oppfører seg mot andre, men det haster, han er allerede 13 år.

Om du vil ha mer informasjon kan jeg anbefale to nettsteder for foreldre, om det skulle vise seg at det er noe annet med barnet ditt, så kan der være nyttige tips å finne allikevel.

http://www.tistelbarna.net

http://bokstavbarna.no

Velkommen om du vil.

Mvh.

[surferosa]

Du kan kontakte helsestasjonen/helsesøster og spørre om råd. Bestill gjerne time der, så dere får god tid på dere.

Vet dessuten at mange foreldre og barn,både MED og UTEN spesifikke atfersproblemer,har hatt svært god hjelp av et kurs som holdes i regi av kommunen. Kurset heter "De utrolige årene".Målet er å endre både barnas og foreldrenes atferd.Verktøyene ti dette er bl.a en klarere grensesetting, mer ros, etc. Boka til kurset finnes både i bokhandel og på bibliotek.

[Gjest du er nok en fjortisfis]

Man høster hva man sår...

Du skulle kanskje ikke fått unge med en slik fyr??

Selvsagt kan din sønns plager til en viss grad være arvelig, det høres i hvert fall sånn ut. Men dersom han I TILLEGG har vokst opp sammen med en far som er psyk, så har han jo fått en miljømessig påvirkning også. Når både arv og miljø drar i samme retning så blir det vel ikke akkurat noen overraskelse hva resultatet blir...?

Det høres fornuftig ut at du har henvist han til BUP, jeg tror det beste er å vente på time der og så samarbeide med de der.

Du er ikke helt oppegående du kanskje?

De svarene du deler ut her på forumet tyder iallefall ikke på det.

[firebird1365380441]

Man høster hva man sår...

Du skulle kanskje ikke fått unge med en slik fyr??

Selvsagt kan din sønns plager til en viss grad være arvelig, det høres i hvert fall sånn ut. Men dersom han I TILLEGG har vokst opp sammen med en far som er psyk, så har han jo fått en miljømessig påvirkning også. Når både arv og miljø drar i samme retning så blir det vel ikke akkurat noen overraskelse hva resultatet blir...?

Det høres fornuftig ut at du har henvist han til BUP, jeg tror det beste er å vente på time der og så samarbeide med de der.

Er du virkelig så uvitende og dum som du virker?

Det du svarte synes jeg rett og slett var både uvitende,dumt og ikke så lite ondskapsfullt!

Hvis du ikke greier å la være å komme med slike utsagn,som for meg og tydeligvis mange andre her virker sårende og særdeles støtende,så bør du la være å svare.Og kanskje gå litt i deg selv....

Fyttikatta....

Skjerp deg,menneske!Jeg blir kvalm...

(

[Gjest resonans]

Hei!

Personlighetsforstyrrelser settes ikke før barnet er fylt 18 år. Du beskriver en form for adferdsforstyrrelse, og det er veldig bra at du søker hjelp! Det er det ikke alle foreldre som gjør, dessverre. Nå blir han utredet, og så får du se hva som kommer utav det:)

[Gjest ølllalla]

Hei!

Personlighetsforstyrrelser settes ikke før barnet er fylt 18 år. Du beskriver en form for adferdsforstyrrelse, og det er veldig bra at du søker hjelp! Det er det ikke alle foreldre som gjør, dessverre. Nå blir han utredet, og så får du se hva som kommer utav det:)

Jeg fikk personlighetsforstyrrelse-diagnose da jeg var 11, jeg.

Merkelig nok fant de ut at diagnosen var svært svært feil:-)

[Gjest Lamictal]

I følge terapeutene der jeg er, er ikke personlighetsforstyrrelser arvelig, det er ikke i genene disse "knutene" på personligheten sitter. Oppvekstvilkår og hvordan barnets følelser blir møtt er det essensielle.

Her er utklipp fra siden på linken nederst: "Er personlighetsforstyrrelser arvelig?

Nei, personlighetsforstyrrelser i seg selv, slik de fremstår som problemer med lav selvfølelse, identitet, forhold til andre mennesker, er ikke arvelig. En personlighetsforstyrrelse oppstår gjennom et komlisert samspill av arvelig disposisjon og problematiske oppvekstvilkår. I dag mener man at temperament og flere personlighetstrekk har en betydelig arvelig komponent. Denne disposisjonen gjør at visse individer i utgangspunktet er mer sårbare enn andre. Dermed øker sjangsen for at disse individene gjennom sin oppvekst ikke får dannet en naturlig og trygg kjerne i selvet."

http://www.med.uio.no/us/dn/dninfo/persfors.htm

[marlenexxx27]

Er du virkelig så uvitende og dum som du virker?

Det du svarte synes jeg rett og slett var både uvitende,dumt og ikke så lite ondskapsfullt!

Hvis du ikke greier å la være å komme med slike utsagn,som for meg og tydeligvis mange andre her virker sårende og særdeles støtende,så bør du la være å svare.Og kanskje gå litt i deg selv....

Fyttikatta....

Skjerp deg,menneske!Jeg blir kvalm...

(

Min sympati ligger hos barnet. Verden er full av barn som blir uskyldige ofre for sine foreldres ukloke handlinger. De må gå gjennom livet og knapt bli mer enn en bivirkning av sine foreldres problemer. Det synes jeg er jævlig trist...