Gå til innhold

Arv av personlighetsforstyrrelser


Anbefalte innlegg

Jeg leste et sted her hoss dere at personlighetsforstyrrelser er mye genetisk. Det jeg lurer på er hvor arvelig det er. Kvinne A har en far B som har noe som best kan beskrives som en blanding av psykopati og paranoia. Hun viser selv ingen slike trekk.Hvor stor er sansynligheten for at kvinne A kan får barn som har noen slike problemer?Vil sansynligheten variere med barnets kjønn?Hva med barnebarn senere?Lurer med andre ord på om slike genetiske problemer kan videreføres gjennom flere slektsledd selv om denne kvinnen ikke ser ut til å ha de nevnte trekk. Er det at hun ikke viser slike trekk ensbetydende med at hun ikke har arvet noen av de feile genene eller betyr det bare at de ikke er aktiv hoss henne, men fortsatt kan videreføres til eventuelle barn,barnebarn osv.(at kvinne A er bærer av genene)?Hvor mange friske generasjoner må man ha før man kan si at de aktuelle genene er borte?Håper dere kan svare på dette da det er viktig for personene involvert.På forhånd takk:-)

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/213966-arv-av-personlighetsforstyrrelser/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Personlighetsforstyrrelse er i hovedsak noe man får når foreldrene (av ulike grunner)ikke makter å være dyktige, uegoistiske omsorgspersoner. Det genetiske spiller vel også en rolle, men den er liten, tror jeg.

Selvsagt kan en kvinne med "psykopatisk" far få en sønn med samme trekk, selv om hun sjøl ikke har det. Men hun er vel gjerne føkka opp på en anna måte, da. Mange tror visst at kvinner som er helt i overkant hyggelige og snille og oppofrende og uselfisk er gode mødre, men det er de jo ikke. De er som regel så full av skam og selvforakt og dårlig samvittighet for alt mellom himmel og jord at det er et under som det blir noe veltilpasse ut av den ungen.

Personlighetsforstyrrelse er i hovedsak noe man får når foreldrene (av ulike grunner)ikke makter å være dyktige, uegoistiske omsorgspersoner. Det genetiske spiller vel også en rolle, men den er liten, tror jeg.

Selvsagt kan en kvinne med "psykopatisk" far få en sønn med samme trekk, selv om hun sjøl ikke har det. Men hun er vel gjerne føkka opp på en anna måte, da. Mange tror visst at kvinner som er helt i overkant hyggelige og snille og oppofrende og uselfisk er gode mødre, men det er de jo ikke. De er som regel så full av skam og selvforakt og dårlig samvittighet for alt mellom himmel og jord at det er et under som det blir noe veltilpasse ut av den ungen.

Hva slags fisk er uselfisk?

Gjest resonans

Personlighetsforstyrrelser skyldes en interaksjon mellom arv og miljø. Barn med et bestemt temperament/personlighetstrekk (dette er medfødte faktorer), kan ved visse miljøpåvirkninger (f.eks. omsorgssvikt av ulikt slag) være sårbare for å utvikle visse personlighetsforstyrrelser.

Eks.: Når flere barn (f.eks. søsken) vokser opp under de samme miljøbetingelser, f.eks i en familie med en eller annen form for misbruk, vil deres medfødte "utrustning" avgjøre hvordan de kan påvirkes av dette. Noen vil ha en genetisk "utrustning" (temperament/trekk) som gjør dem mer motstandsdyktige ("løvetannbarn"), noen vil ha kombinasjon av temp./trekk som setter dem i i fare for å utvikle én type personlighetsforstyrrelse, andre kan ha annet temp./trekk som gjør dem sårbare for en annen pf., atter andre vil kunne "slippe unna" med lettere lidelser, som spiseforstyrrelser eller div.adferdsforstyrrelser..

Gjest Lamictal

I følge terapeutene der jeg er, er ikke personlighetsforstyrrelser arvelig, det er ikke i genene disse "knutene" på personligheten sitter. Oppvekstvilkår og hvordan barnets følelser blir møtt er det essensielle.

Her er utklipp fra siden på linken nederst: "Er personlighetsforstyrrelser arvelig?

Nei, personlighetsforstyrrelser i seg selv, slik de fremstår som problemer med lav selvfølelse, identitet, forhold til andre mennesker, er ikke arvelig. En personlighetsforstyrrelse oppstår gjennom et komlisert samspill av arvelig disposisjon og problematiske oppvekstvilkår. I dag mener man at temperament og flere personlighetstrekk har en betydelig arvelig komponent. Denne disposisjonen gjør at visse individer i utgangspunktet er mer sårbare enn andre. Dermed øker sjangsen for at disse individene gjennom sin oppvekst ikke får dannet en naturlig og trygg kjerne i selvet."

http://www.med.uio.no/us/dn/dninfo/persfors.htm

Annonse

Hva slags fisk er uselfisk?

Det er en slags blanding mellom laks og gullfisk. Den lever langs havbunnen og er svært sky, særlig ovenfor blekkspruter. Fordi det er vanskelig å få kontakt med den, er kiloprisen meget høy. Jeg skjønner du er interessert i temaet, og du kan lese mer i en fiskehåndbok!

Nils Håvard Dahl, psykiater

Det er en betydelig arvelig (genetisk)komponent i personlighetsforstyrrelser.

Ved dyssosial pf (det nærmeste en kommer psykopati) antar en at genene står for ca 2/3 av årsaken. Miljøfaktorene for resten. Når de fleste barn vokser opp hos sine biologiske foreldre, vil den biologiske og sosiale arven gå hånd i hånd ov gjensidig forsterke hverandre.

Ved cluster A pf (bl.a. paraniod) er også arven betydelig.

Ved cluster C (avhengig, unnvikende) ser en også klare tegn på genetisk arv.

Personer kan være bærere av slike gener som kan fremkomme i senere generasjoner.

Å angi risiko i prosent eller på annen måte ved eksakte tall, kan jeg ikke gjøre.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...