Forskjell på psykotisk og vanlig angst?

[ulva]

Eller er dette det samme? Syns det er rimelig underlig at jeg ikke får mindre angst av beroligende medisiner, men responderer bra på anti-psykotika. Den Seroquelen gav meg mine første angstfrie timer på flere måneder. Ikke visste jeg at det var så ille før det slapp! Ble litt mer innstilt på å bruke anti-psykotika igjen, men da må det være en type som gir samme gode effekt uten at jeg blir trett at det. Kanskje jeg skal prøve Abilify igjen. Noen med god peiling på dette?

[gunter]

Jeg hadde kjempegod effekt av seroquel imot angst, mye bedre enn alt annet jeg har prøvd. Vet ikke hvorfor, men tror den ryddet opp og satte på plass saker og ting i hodet mitt. Alt kom ikke ramlende på en gang liksom.

Tålte også mere i hverdagen, stress, påkjenninger osv. da jeg brukte seroquel. Dessverre måtte jeg slutte, skal se om jeg finner noe annet. Leger vokser ikke på trær her ute i ødemarken :-(

[Gjest virrvarr]

Hei!

Antihistaminer (Vallergan) virker ofte bra for søvnen, men det betyr ikke at søvnproblemer er det samme som allergi.

Psykose og angst er ikke det samme, men det er kanskje lidelser som er "i slekt", men kan få angst av å være psykotisk, og kanskje kan man bli psykotisk av sterk angst også for det jeg vet. Og kanskje kan grensen mellom "vanlig" angst og psykose være svak.

Du vet nok hva angst er. Det som er spesielt med psykose, er at man mister grepet om virkeligheten. Det er mye en kan ha angst for og mange psykotiske forestillinger en kan ha. Du er psykotisk hvis du opplever at du _vet_ at noen putter gift i drikken din, du blir overvåket, du er jesus, du har en mus i magen (uten at dette er tilfelle,men du opplever det som reelt og er ikke i stand til å sette spørsmål ved om det er tilfelle), eller du kan se, høre eller føle ting som andre ikke ser/hører, uten en egentlig ytre påvirkning).

Forstår du?

Kanskje er ubalansen i hjernen noe av den samme når man har angst som når man er psykotisk, bare at det ikke trenger å "slå ut" på samme måte.

Hm.. lurer du egentlig på forskjellen på vanlig angst og psykose eller på psykotisk angst og vanlig angst?

[ulva]

Hei!

Antihistaminer (Vallergan) virker ofte bra for søvnen, men det betyr ikke at søvnproblemer er det samme som allergi.

Psykose og angst er ikke det samme, men det er kanskje lidelser som er "i slekt", men kan få angst av å være psykotisk, og kanskje kan man bli psykotisk av sterk angst også for det jeg vet. Og kanskje kan grensen mellom "vanlig" angst og psykose være svak.

Du vet nok hva angst er. Det som er spesielt med psykose, er at man mister grepet om virkeligheten. Det er mye en kan ha angst for og mange psykotiske forestillinger en kan ha. Du er psykotisk hvis du opplever at du _vet_ at noen putter gift i drikken din, du blir overvåket, du er jesus, du har en mus i magen (uten at dette er tilfelle,men du opplever det som reelt og er ikke i stand til å sette spørsmål ved om det er tilfelle), eller du kan se, høre eller føle ting som andre ikke ser/hører, uten en egentlig ytre påvirkning).

Forstår du?

Kanskje er ubalansen i hjernen noe av den samme når man har angst som når man er psykotisk, bare at det ikke trenger å "slå ut" på samme måte.

Hm.. lurer du egentlig på forskjellen på vanlig angst og psykose eller på psykotisk angst og vanlig angst?

Jeg lurer på forskjellen på vanlig angst og psykotisk angst. Psykose kjenner jeg ganske godt til etter mange år i psykiatrien. Jeg har jo også hatt angst til tider.

Men det er først nå jeg lurer på om det er forskjell på dette fordi: Jeg får mindre angst av antipsykotika, men ikke av angstmedisiner. Det tyder jo på at det som er galt, ikke har noe med de vanlige systemene for angst å gjøre. Hvis du skjønner?

Psykose skal jo skyldes for mye dopamin i hjernen, mens angst har å gjøre med andre reseptorer. Jeg har jo hatt en tilstand preget av stor uro, til tider agitasjon og angst. Den høye aktiviteten - som varer gjennom hele natten - KAN jo være uttrykk for økt dopaminnivå som jo skal øke aktivitetsnivået. Hvordan dette så fører til angst, eller om det er angsten som får kroppen til å reagere med å produsere mer dopamin, ja det skjønner jeg ikke helt. Det er kanskje ikke så godt å si hva forskjellen er.

Tanken var altså at det er to forskjellige reseptorer involvert og ulike transmittere. Ergo den ulike reaksjonen. Men det er jo som du skriver ingen klar grense for kroppens del her. Hormonsystemet, immunsystemet og nervesystemet er nært sammenkoblet og bruker til dels samme substanser til kommunikasjon. Bare noen tanker.

[ulva]

Jeg hadde kjempegod effekt av seroquel imot angst, mye bedre enn alt annet jeg har prøvd. Vet ikke hvorfor, men tror den ryddet opp og satte på plass saker og ting i hodet mitt. Alt kom ikke ramlende på en gang liksom.

Tålte også mere i hverdagen, stress, påkjenninger osv. da jeg brukte seroquel. Dessverre måtte jeg slutte, skal se om jeg finner noe annet. Leger vokser ikke på trær her ute i ødemarken :-(

Jeg opplevde jo det samme som deg. Men det er egentlig litt underlig. For da jeg begynte med Risperdal, som er et annet anti-psykotika, fikk jeg så sterk angst at jeg måtte begynne med Vival. Nei, dette skjønner jeg mindre og mindre av....

[gunter]

Jeg opplevde jo det samme som deg. Men det er egentlig litt underlig. For da jeg begynte med Risperdal, som er et annet anti-psykotika, fikk jeg så sterk angst at jeg måtte begynne med Vival. Nei, dette skjønner jeg mindre og mindre av....

Tror ikke det er mulig å skjønne seg på alt. Jeg også har lurt mange ganger på akkurat det samme som du, men har vel etterhvert lært meg å godta at sånn er det. Det er vanskelig å forklare alt som skjer i hodet vårt :-)

Det blir som et regnestykke: 2+2=5? 2 gram serotonin + 2 gram dopamin = godt humørX5 eller ingen effekt osv.

Har også lært at vi er forskjellige. Jeg f.eks. kan ikke lenger ta sobril fordi jeg da forverrer angsten min, hvorfor det? Om jeg spør 30 psykiatere så er jeg sikker på at ingen bryr seg om å svare meg. Hvorfor? Fordi de har ikke noe svar å gi, og det kan de jo ikke innrømme!

Jeg skriver mye spøk og mye tull nå, men jeg tror faktisk at vi mennesker er så forskjellige at det er vanskelig å peke på at akkurat DET er det som er årsaken til dette. Det er kanskje også dette som gjør oss mennesker spesielle og så spennende?

Tror det er viktig at vi hver for oss finner ut hva som fungerer best, hva slags terapi vi trenger, hvilke medisiner som fungerer best osv. Det er ihvertfall ingen andre som kan "kjenne" dette på kroppen.

Synes det er et interressant spørsmål du stiller, er det forsket på noe av dette da tro?

[Gjest virrvarr]

Jeg lurer på forskjellen på vanlig angst og psykotisk angst. Psykose kjenner jeg ganske godt til etter mange år i psykiatrien. Jeg har jo også hatt angst til tider.

Men det er først nå jeg lurer på om det er forskjell på dette fordi: Jeg får mindre angst av antipsykotika, men ikke av angstmedisiner. Det tyder jo på at det som er galt, ikke har noe med de vanlige systemene for angst å gjøre. Hvis du skjønner?

Psykose skal jo skyldes for mye dopamin i hjernen, mens angst har å gjøre med andre reseptorer. Jeg har jo hatt en tilstand preget av stor uro, til tider agitasjon og angst. Den høye aktiviteten - som varer gjennom hele natten - KAN jo være uttrykk for økt dopaminnivå som jo skal øke aktivitetsnivået. Hvordan dette så fører til angst, eller om det er angsten som får kroppen til å reagere med å produsere mer dopamin, ja det skjønner jeg ikke helt. Det er kanskje ikke så godt å si hva forskjellen er.

Tanken var altså at det er to forskjellige reseptorer involvert og ulike transmittere. Ergo den ulike reaksjonen. Men det er jo som du skriver ingen klar grense for kroppens del her. Hormonsystemet, immunsystemet og nervesystemet er nært sammenkoblet og bruker til dels samme substanser til kommunikasjon. Bare noen tanker.

Ok, da ble mitt svar litt på siden. Men uansett hvilke transmittorer som er involvert, mener jeg at det som skiller vanlig angst fra psykotisk angst må være hvor vidt man har en fellesmenneskelig virkelighetsoppfatning. Er du redd fordi du har en oppfatning av noe som ingen andre har, som ikke er riktig. Men hvis man er virkelig psykotisk, vet man jo ikke at oppfatningen ikke er riktig, da den oppleves som reell. Hm..