Sykdom og subjektivitet

[Gjest Jordnær]

Det ble skrevet i en annen tråd: "Sykdom (diagnose) er det når det fører til betydelig subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt funksjon."

Subjektivt betyr vel pasientens egen opplevelse av situasjonen.

Hvorfor blir jeg ikke hørt da, når jeg ikke vil at det skal brukes tvang mot meg i fremtiden? Det er jo bare meg selv det eventuelt vil gå ut over.

[Gjest rota]

Hvorfor ble det brukt tvang mot deg da, ifølge dem som brukte tvangen. Jeg beklager dersom du har skrevet dette før, jeg har lest mange av dine innlegg, men sikkert ikke alle.

[Gjest Jordnær]

Hvorfor ble det brukt tvang mot deg da, ifølge dem som brukte tvangen. Jeg beklager dersom du har skrevet dette før, jeg har lest mange av dine innlegg, men sikkert ikke alle.

Først brukte de tvang i observasjonsøyemed fordi jeg økte min aktivitet og pratet stadig mer. Men det som feiler er at jeg da protesterer mot dette. Jeg vil ut og gå, men siden jeg ikke får lov til det, begynner jeg å marsjere frem og tilbake i korridoren. Dette tolker de som at jeg blir enda sykere, og jeg sendes til en ny avdeling med dårligere pasienter. Og så baller det bare videre på seg. Det de ser av aktiviteter jeg gjør tolker de som mani, mens det i stor grad faktisk var protest mot innesperringen, og belastning av å være innesperret.

[Gjest Noli]

Først brukte de tvang i observasjonsøyemed fordi jeg økte min aktivitet og pratet stadig mer. Men det som feiler er at jeg da protesterer mot dette. Jeg vil ut og gå, men siden jeg ikke får lov til det, begynner jeg å marsjere frem og tilbake i korridoren. Dette tolker de som at jeg blir enda sykere, og jeg sendes til en ny avdeling med dårligere pasienter. Og så baller det bare videre på seg. Det de ser av aktiviteter jeg gjør tolker de som mani, mens det i stor grad faktisk var protest mot innesperringen, og belastning av å være innesperret.

Er skremt over at det finnes så syke mennesker som deg som faktisk ikke er innlagt et eller annet sted.

[Gjest Jordnær]

Er skremt over at det finnes så syke mennesker som deg som faktisk ikke er innlagt et eller annet sted.

Hva mener du?

Ingen av de jeg omgås kaller meg for syk. Jeg har bare et meget sterkt engasjement for min egen frihet.

Men utfra endel av dere som skriver kommentarer om at jeg er syk her, så begynner etterhvert å skjønne hvorfor psykisk helsevernloven er slik den er. Man har ikke respekt for at folk er forskjellige. Man vil at folk skal være likest mulig. Og man har ingen skrupler med å gå over uttalte integritetsgrenser til folk.

[Gjest Jordnær]

Hva mener du?

Ingen av de jeg omgås kaller meg for syk. Jeg har bare et meget sterkt engasjement for min egen frihet.

Men utfra endel av dere som skriver kommentarer om at jeg er syk her, så begynner etterhvert å skjønne hvorfor psykisk helsevernloven er slik den er. Man har ikke respekt for at folk er forskjellige. Man vil at folk skal være likest mulig. Og man har ingen skrupler med å gå over uttalte integritetsgrenser til folk.

”Inside a ring or out, ain't nothing wrong with going down, it's staying down that's wrong.”

--Muhammad Ali

[Gjest rota]

Først brukte de tvang i observasjonsøyemed fordi jeg økte min aktivitet og pratet stadig mer. Men det som feiler er at jeg da protesterer mot dette. Jeg vil ut og gå, men siden jeg ikke får lov til det, begynner jeg å marsjere frem og tilbake i korridoren. Dette tolker de som at jeg blir enda sykere, og jeg sendes til en ny avdeling med dårligere pasienter. Og så baller det bare videre på seg. Det de ser av aktiviteter jeg gjør tolker de som mani, mens det i stor grad faktisk var protest mot innesperringen, og belastning av å være innesperret.

Bare så jeg er sikker på at jeg oppfatter dette riktig.

Var du først frivillig innlagt, og så ble nektet ut igjen. Eller ble du tvangsinnlagt. Hvem var det da som i tilfelle observerte din økte aktivitet og at du pratet stadig mer?

[Gjest Jordnær]

Bare så jeg er sikker på at jeg oppfatter dette riktig.

Var du først frivillig innlagt, og så ble nektet ut igjen. Eller ble du tvangsinnlagt. Hvem var det da som i tilfelle observerte din økte aktivitet og at du pratet stadig mer?

Ja, jeg var først frivillig innlagt, og så ble jeg "lurt" inn på lukket avdeling, og nektet å gå ut igjen.

[Gjest rota]

Ja, jeg var først frivillig innlagt, og så ble jeg "lurt" inn på lukket avdeling, og nektet å gå ut igjen.

Ok, hva var det du ville ha hjelp til i utgangspunktet da, før behandlerne ikke klarte å skille mellom ditt opprinnelige problem og problemet du fikk når de holdt deg inne med makt.

Jeg skjønner du steiler når noen prøver å bestemme over deg, det hadde jeg gjort også. Som eksempel kan jeg nevne at på barneskolen, så ville lærerne at vi skulle skrive nynorsk. Det ville ikke jeg, for det var ikke naturlig, selv om jeg kommer fra landsbygda. Jeg fortsatte å skrive bokmål, og fikk stiler igjen med en hel haug med røde anmerkinger, og jeg fortsatte og skrive bokmål. Slik er jeg, og ville helt sikkert blitt umulig å samarbeide med dersom noen prøvde å tvangsbehandle meg for noe.

Jeg foreslår at du nå fokuserer på deg selv, mer enn på de som brukte tvang mot deg. Vær glad du er som du er, og ikke finner deg i hva som helst. Det er en god egenskap i lengden. Det betyr ganske enkelt at du har stor respekt for din egen person, som er viktig i det lange løp både som frisk og syk.

[Gjest Jordnær]

Ok, hva var det du ville ha hjelp til i utgangspunktet da, før behandlerne ikke klarte å skille mellom ditt opprinnelige problem og problemet du fikk når de holdt deg inne med makt.

Jeg skjønner du steiler når noen prøver å bestemme over deg, det hadde jeg gjort også. Som eksempel kan jeg nevne at på barneskolen, så ville lærerne at vi skulle skrive nynorsk. Det ville ikke jeg, for det var ikke naturlig, selv om jeg kommer fra landsbygda. Jeg fortsatte å skrive bokmål, og fikk stiler igjen med en hel haug med røde anmerkinger, og jeg fortsatte og skrive bokmål. Slik er jeg, og ville helt sikkert blitt umulig å samarbeide med dersom noen prøvde å tvangsbehandle meg for noe.

Jeg foreslår at du nå fokuserer på deg selv, mer enn på de som brukte tvang mot deg. Vær glad du er som du er, og ikke finner deg i hva som helst. Det er en god egenskap i lengden. Det betyr ganske enkelt at du har stor respekt for din egen person, som er viktig i det lange løp både som frisk og syk.

Tusen takk for fint svar!

Årsaken til at jeg var der frivillig først er følgende: Jeg hadde høsten 1997 utviklet en livstruende bivirkning av Risperdal. Dette medførte en lang periode som somatisk pleiepasient, jeg lå rett og stiv og urørlig i senga i starten, og begynte etterhvert å spise selv, men så sent som mai 1998 satt jeg i rullestolen for siste gang. Rehabiliteringen fortsatte seint videre, og ved nyttårsskiftet 1998/1999 var jeg rehabilitert. Men det som videre skjer er at når kroppen har vært så langt nede - i tillegg til 3,5 års medisinering før dette som har presset kroppen ned - så blir jeg glad for å være kommet tilbake til livet, og jeg merker før noen andre at jeg kan være på vei mot en oppstemt periode. Det er jo helt naturlig når man har vært så langt nede at man kan bli glad. Men jeg får også vite at årsaken til at jeg har vært så langt nede er medisinene. Dette opprører meg. Jeg fortsetter å være på sykehuset for å prate om det jeg har opplevd, også i påvente av en hybel, som jeg på egen hånd skaffer i løpet av januar 1999. Denne skal jeg flytte inn i 1.mars. Jeg hadde jo da vært på sykehuset i 15 måneder, og en måned fra eller til spilte liten rolle, og jeg var der også for å forsikre meg om at alt var bra. Men etterhvert avtar søvnen min, og jeg blir aktiv. Men det er ikke noe rart, etter det jeg hadde vært gjennom. Men jeg håndterer situasjonen bra. De foreslår at jeg skal inn på lukket avdeling- for der har de bedre kompetanse på søvnproblemer. Jeg sier ja på to betingelser, nemlig at min frie utgang skal beholdes og at min frivillige pasientstatus skal bestå. De svar samtykkende. Men dette skjer ikke når dørene går i lås etter at jeg frivillig på de nevnte betingelser har flyttet over til lukket avdeling. Dette provoserer meg også. Og det går som et sug gjennom meg når jeg skjønner hva jeg har blitt med på...

Ja, jeg fokuserer på meg selv, og har gjort det nå i snart 7 år. Det har sin kostnad, men det vil seire til slutt. Til slutt vil mange nok og de riktige forstå meg. Jeg er ikke kjent for å gi opp.

[Gjest rota]

Tusen takk for fint svar!

Årsaken til at jeg var der frivillig først er følgende: Jeg hadde høsten 1997 utviklet en livstruende bivirkning av Risperdal. Dette medførte en lang periode som somatisk pleiepasient, jeg lå rett og stiv og urørlig i senga i starten, og begynte etterhvert å spise selv, men så sent som mai 1998 satt jeg i rullestolen for siste gang. Rehabiliteringen fortsatte seint videre, og ved nyttårsskiftet 1998/1999 var jeg rehabilitert. Men det som videre skjer er at når kroppen har vært så langt nede - i tillegg til 3,5 års medisinering før dette som har presset kroppen ned - så blir jeg glad for å være kommet tilbake til livet, og jeg merker før noen andre at jeg kan være på vei mot en oppstemt periode. Det er jo helt naturlig når man har vært så langt nede at man kan bli glad. Men jeg får også vite at årsaken til at jeg har vært så langt nede er medisinene. Dette opprører meg. Jeg fortsetter å være på sykehuset for å prate om det jeg har opplevd, også i påvente av en hybel, som jeg på egen hånd skaffer i løpet av januar 1999. Denne skal jeg flytte inn i 1.mars. Jeg hadde jo da vært på sykehuset i 15 måneder, og en måned fra eller til spilte liten rolle, og jeg var der også for å forsikre meg om at alt var bra. Men etterhvert avtar søvnen min, og jeg blir aktiv. Men det er ikke noe rart, etter det jeg hadde vært gjennom. Men jeg håndterer situasjonen bra. De foreslår at jeg skal inn på lukket avdeling- for der har de bedre kompetanse på søvnproblemer. Jeg sier ja på to betingelser, nemlig at min frie utgang skal beholdes og at min frivillige pasientstatus skal bestå. De svar samtykkende. Men dette skjer ikke når dørene går i lås etter at jeg frivillig på de nevnte betingelser har flyttet over til lukket avdeling. Dette provoserer meg også. Og det går som et sug gjennom meg når jeg skjønner hva jeg har blitt med på...

Ja, jeg fokuserer på meg selv, og har gjort det nå i snart 7 år. Det har sin kostnad, men det vil seire til slutt. Til slutt vil mange nok og de riktige forstå meg. Jeg er ikke kjent for å gi opp.

Det var litt av en historie ja. Du ble altså lurt, og det er en forferdelig følelse. Det som da kan være lett, er ikke bare å bli sint på dem som lurte deg, men også sint på deg selv som lot deg lure. Det er ikke noe rart du lot deg lure inn i den situasjonen, men likevel kan man få en dårlig smak i munnen i ettertid. Når du kjenner etter, har du litt sinne mot deg selv også, eller er du helt fri for det?

Håper du har det bra nå, utenom de mén du strir med etter alt du har opplevd.

[Gjest svaksterk]

”Inside a ring or out, ain't nothing wrong with going down, it's staying down that's wrong.”

--Muhammad Ali

Bra sitat! :-)

Jeg er så enig.

[Gjest mamma 24-7]

Er skremt over at det finnes så syke mennesker som deg som faktisk ikke er innlagt et eller annet sted.

Men i alle dager da, hva er det som gjør at du konkluderer med at vedkommen de er så fryktelig syk da. Det skulle jeg gjerne likt å vite.

[Gjest Jordnær]

Det var litt av en historie ja. Du ble altså lurt, og det er en forferdelig følelse. Det som da kan være lett, er ikke bare å bli sint på dem som lurte deg, men også sint på deg selv som lot deg lure. Det er ikke noe rart du lot deg lure inn i den situasjonen, men likevel kan man få en dårlig smak i munnen i ettertid. Når du kjenner etter, har du litt sinne mot deg selv også, eller er du helt fri for det?

Håper du har det bra nå, utenom de mén du strir med etter alt du har opplevd.

Jeg har heldigvis ikke noe sinne mot meg selv. Og den luringen som skjedde for å få meg inn der, kan nok ha skyldtes kommunikasjonssvikt mellom de to avdelingene.

Og uansett, så var dette for bagateller å regne mot den behandlingen jeg ble utsatt for videre i de kommende ukene.

[Gjest Jordnær]

Men i alle dager da, hva er det som gjør at du konkluderer med at vedkommen de er så fryktelig syk da. Det skulle jeg gjerne likt å vite.

Tusen takk for den kommentaren!

[Gjest Noli]

Men i alle dager da, hva er det som gjør at du konkluderer med at vedkommen de er så fryktelig syk da. Det skulle jeg gjerne likt å vite.

Når man skriver flere hundre innlegg i løpet av en uke eller to, som handler om nøyaktig det samme, er det sykelig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når man skriver flere hundre innlegg i løpet av en uke eller to, som handler om nøyaktig det samme, er det sykelig.

En viktig ting har jeg lært av min mor:

"Der hvor intet er, har selv keiseren tapt sin rett!"

Å diskutere innholdet i vrangforestillingen med psykotiske har ingenting for seg.

[Gjest mamma 24-7]

Når man skriver flere hundre innlegg i løpet av en uke eller to, som handler om nøyaktig det samme, er det sykelig.

Det får så være, men dette er vel et sted der alle skal få skrive og spørre om hva de vil, er det ikke?

Om det er enkelte som skriver mye, og det irriterer deg, så kan du vel la være og lese deres inlegg da. Det står jo bak alle inlegg hvem som har skrevet dem, gjør det ikke?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det får så være, men dette er vel et sted der alle skal få skrive og spørre om hva de vil, er det ikke?

Om det er enkelte som skriver mye, og det irriterer deg, så kan du vel la være og lese deres inlegg da. Det står jo bak alle inlegg hvem som har skrevet dem, gjør det ikke?

Om det skrives for mange innlegg på kort tid med stort sett samme innhold, vil det en eller annen gang passere grensen for det en vil kalle spamming.

[Gjest Jordnær]

En viktig ting har jeg lært av min mor:

"Der hvor intet er, har selv keiseren tapt sin rett!"

Å diskutere innholdet i vrangforestillingen med psykotiske har ingenting for seg.

Mener du at jeg muligens er psykotisk, Nils Håvard Dahl?