Problem med partner

[cyberjojo]

Hei, jeg er litt rådvill, så jeg prøver om noen av dere kjenner til eller har opplevd samme problem.

Jeg har vært sammen med ei jente i snart ett år, og tidvis har vi det helt topp sammen. Problemet er at hun sliter med noe hun ikke kan gi meg svar på.

Problemet er at hun stadig trekker seg unna meg. Låser seg helt og vil ikke snakke om "problemene". Hun forklarer dette med at hun kan våkne opp en morgen og "hate" meg. Bli helt kvalm når hun ser meg. Dette kan vare i alt fre noen timer til mange dager. I disse periodene er hun totalt avvisende og vil at vi ikke skal være sammen noe mer. I neste omgang er hun mer glad i meg enn noe annet, ønsker vi skal være sammen hele tiden og snakker om fremtiden. Hun forteller at hun har vært sånn hele livet og ikke kan forklare hva det er som skjer. Hun forteller videre at hun ikke ønsker noe "orntli" forhold, for hun mener selv hun ikke klarer å være i ett.

Jeg er en person som sjelden gir opp når jeg ser det minste håp i at ting kan forandre seg. Men i denne saken blir jeg veldig usikker på hvordan jeg skal forholde meg. Jeg er veldig gla i henne, men ser problemet at jeg selv sliter meg ut.

Noen som har noen erfaringer på området?

Hun er 29 og jeg er 31år

[Gjest mamma 24-7]

Skjønner godt du blir rådvill, det hadde jeg og blitt.

Det er ikke sikkert hun ikke vil snakke om problemet, eller årsaken til det. Det jan jo være mulig at hun faktisk ikke har klart for seg hva som er årsaken til problemet.

kan ikke gi deg noen råd, men håper andre her er i stand til det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette høres ut som borderline personlighetsforstyrrelse.

[cyberjojo]

Dette høres ut som borderline personlighetsforstyrrelse.

Oj, da stiller ting seg pluteslig veldig anderledes.

Hva gjør jeg nå da? Er det noe jeg kan gjøre, eller er det hun som må ta alle initativer?

Det må jo kunne gjøres noe?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Oj, da stiller ting seg pluteslig veldig anderledes.

Hva gjør jeg nå da? Er det noe jeg kan gjøre, eller er det hun som må ta alle initativer?

Det må jo kunne gjøres noe?

Det er hun som må innse at problemet ligger hos henne. Det har hun vel gjort siden hun går i terapi.

Endring er fullt mulig, men tar lang tid (3-5 år).

Før det er gått et lite år i terapi, vil du sannsynligvis ikke merke noen forskjell i adferd, tenkning og følelser.

[cyberjojo]

Det er hun som må innse at problemet ligger hos henne. Det har hun vel gjort siden hun går i terapi.

Endring er fullt mulig, men tar lang tid (3-5 år).

Før det er gått et lite år i terapi, vil du sannsynligvis ikke merke noen forskjell i adferd, tenkning og følelser.

Hun går til psykolog, men mener selv hun ikke har noe hjelp der. Vurderer å slutte. Jeg kan jo ikke si at hun har noen diagnose, for det har hun ikke sagt til meg om hun har fått. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe henne/oss til at hun kanskje velger en annen psykolog. Eller er det bedre å satse på en psykriatriker? Hvor hennvender jeg meg? Er det noe sted for pårørende? Noe som kan hjelpe meg til å snakke med henne slik at hun får den hjelpen hun trenger. Det er ikke sikkert hun har åpnet seg for psykologen engang for alt jeg vet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hun går til psykolog, men mener selv hun ikke har noe hjelp der. Vurderer å slutte. Jeg kan jo ikke si at hun har noen diagnose, for det har hun ikke sagt til meg om hun har fått. Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe henne/oss til at hun kanskje velger en annen psykolog. Eller er det bedre å satse på en psykriatriker? Hvor hennvender jeg meg? Er det noe sted for pårørende? Noe som kan hjelpe meg til å snakke med henne slik at hun får den hjelpen hun trenger. Det er ikke sikkert hun har åpnet seg for psykologen engang for alt jeg vet.

Det er forventet at en person med slike symptomer er misfonøyd med psykologen. Det er alltid de andre som ikke er bra nok, klok nok, forstår hva som er galt osv osv.

Behandlingen er i hovedsak psykoterapi, og det kan psykologer like godt som psykiatere.

Du kan hjelpe henne ved å motivere henne til å fortsette i psykoterapi selv om hun ikke oppnår umiddelbar effekt. Fortell henne at det tar tid før effekt kommer.

[cyberjojo]

Det er forventet at en person med slike symptomer er misfonøyd med psykologen. Det er alltid de andre som ikke er bra nok, klok nok, forstår hva som er galt osv osv.

Behandlingen er i hovedsak psykoterapi, og det kan psykologer like godt som psykiatere.

Du kan hjelpe henne ved å motivere henne til å fortsette i psykoterapi selv om hun ikke oppnår umiddelbar effekt. Fortell henne at det tar tid før effekt kommer.

Takker for gode svar, og føler meg på grensen til masete, men det er en ting til jeg veldig ønsker svar på.

Dette er også en stor påkjenning for oss som partnere. Finnes det noen hjelp for oss? Støttegruppe etc? Råd og veiledning?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takker for gode svar, og føler meg på grensen til masete, men det er en ting til jeg veldig ønsker svar på.

Dette er også en stor påkjenning for oss som partnere. Finnes det noen hjelp for oss? Støttegruppe etc? Råd og veiledning?

Ja, det er en ekstrem belastning.

Jeg kjenner ikke til noen organisert støttegruppe.

Kanskje andre dolere kan hjelpe deg?

[cyberjojo]

Er det noen som vet om hvor jeg kan henvende meg for å få hjelp?

Trenger informasjon om hvordan jeg skal forholde meg. Skal jeg trenge meg på? Skal jeg holde meg unna? Skal jeg mase? Skal jeg støtte? Skal jeg stille krav?

Det må jo være andre som opplever eller har opplevd det samme som meg?

[Gjest melloma]

Er det noen som vet om hvor jeg kan henvende meg for å få hjelp?

Trenger informasjon om hvordan jeg skal forholde meg. Skal jeg trenge meg på? Skal jeg holde meg unna? Skal jeg mase? Skal jeg støtte? Skal jeg stille krav?

Det må jo være andre som opplever eller har opplevd det samme som meg?

Det er en bok som heter "stop walking on eggshells" som handler om dette.

Og hvis du er fortrolig med å lese engelsk fins det VELDIG mye om borderline på nett.

Hvis du f.eks søker på BPD eller borderline personality disorder...

tips fra meg