NHD, er det mani når

[Gjest forstår_jordnær]

Det er du i så fall alene om å mene :-)

for en ufattelig arroganse. , må være noe særegent for akkurat psykiatere. Det er da mange som ikke vil bruke medisiner mot psykiske lidelser. Jeg ble tvert i mot friskere av å slutte på medisiner. Selvskading og ekstreme følelsesubrudd og raserianfall ble det slutt på tvert

[Gjest forstår_jordnær]

Det er du i så fall alene om å mene :-)

for en ufattelig arroganse. , må være noe særegent for akkurat psykiatere. Det er da mange som ikke vil bruke medisiner mot psykiske lidelser. Jeg ble tvert i mot friskere av å slutte på medisiner. Selvskading og ekstreme følelsesubrudd og raserianfall ble det slutt på tvert

[Gjest Jordnær]

for en ufattelig arroganse. , må være noe særegent for akkurat psykiatere. Det er da mange som ikke vil bruke medisiner mot psykiske lidelser. Jeg ble tvert i mot friskere av å slutte på medisiner. Selvskading og ekstreme følelsesubrudd og raserianfall ble det slutt på tvert

Tusen takk for den kommentaren.

[maire]

for en ufattelig arroganse. , må være noe særegent for akkurat psykiatere. Det er da mange som ikke vil bruke medisiner mot psykiske lidelser. Jeg ble tvert i mot friskere av å slutte på medisiner. Selvskading og ekstreme følelsesubrudd og raserianfall ble det slutt på tvert

Men for bipolare er det vel en biologisk ubalanse som fører til depresjonene og maniene/hypomaniene? Og da hjelper det ikke å snakke seg utav psykdommen, den må stabiliseres med medisiner?

[Gjest Jordnær]

Men for bipolare er det vel en biologisk ubalanse som fører til depresjonene og maniene/hypomaniene? Og da hjelper det ikke å snakke seg utav psykdommen, den må stabiliseres med medisiner?

Hva skjer om man lar den gå sin gang?

Det er tre muligheter: 1) Sykdommen forverrer seg, 2) Sykdommen er stabil, 3) Sykdommen avtar.

Og ved forverring, kan den etterhvert gå inn i en forbedringsfase.

Og flate ut av seg selv.

Det handler vel om hvor lenge man er villig til å la en person være manisk/hypoman?

Det er vel ikke nødvendigvis gitt at personen vil dø, eller ta varig skade av en lang manisk fase.

Og hvis det er tilfelle, så mener jeg likefullt at en person må kunne få lov til å velge dette selv, gjennom å juridisk si hvordan han vil bli behandlet i en fremtidig sykdomsfase.

[maire]

Hva skjer om man lar den gå sin gang?

Det er tre muligheter: 1) Sykdommen forverrer seg, 2) Sykdommen er stabil, 3) Sykdommen avtar.

Og ved forverring, kan den etterhvert gå inn i en forbedringsfase.

Og flate ut av seg selv.

Det handler vel om hvor lenge man er villig til å la en person være manisk/hypoman?

Det er vel ikke nødvendigvis gitt at personen vil dø, eller ta varig skade av en lang manisk fase.

Og hvis det er tilfelle, så mener jeg likefullt at en person må kunne få lov til å velge dette selv, gjennom å juridisk si hvordan han vil bli behandlet i en fremtidig sykdomsfase.

Men er en manisk person i stand til å ta vare på seg selv? Være i arbeid og forsørge seg selv?

[Gjest Jordnær]

Men er en manisk person i stand til å ta vare på seg selv? Være i arbeid og forsørge seg selv?

Den maniske/hypomane kan jo være sykmeldt fra arbeid den tiden perioden varer.

Det er sykhusinnleggelse eller annen medisinsk behandling jeg tenker på.

[Gjest Jordnær]

Den maniske/hypomane kan jo være sykmeldt fra arbeid den tiden perioden varer.

Det er sykhusinnleggelse eller annen medisinsk behandling jeg tenker på.

Bortsett fra arbeid, så kan vedkommende være istand til å ta vare på seg selv.

Ikke i alle tilfeller selvsagt. Men i mange.

Jeg tror psykiatrien kjører litt for mye alle over en kam.

Dersom man har maniske/hypomane symptomer, så kjører man igang i med behandling nærmest uansett, fordi man har erfaring for at noen maniske/hypomane blir svært dårlige etterhvert.

Men jeg mener at man må se litt mer individuelt på saken.

[maire]

Bortsett fra arbeid, så kan vedkommende være istand til å ta vare på seg selv.

Ikke i alle tilfeller selvsagt. Men i mange.

Jeg tror psykiatrien kjører litt for mye alle over en kam.

Dersom man har maniske/hypomane symptomer, så kjører man igang i med behandling nærmest uansett, fordi man har erfaring for at noen maniske/hypomane blir svært dårlige etterhvert.

Men jeg mener at man må se litt mer individuelt på saken.

Må bare si med en gang at jeg ikke vet om det er "slik" eller "sånn". Jeg bare tenker høyt her.

Ideelt sett skulle det kanskje vært mer rom for individuelle tilpasninger av behandling, men forholdet i psykiatrien er ikke en til en. Det er langt flere pasienter enn det er behandlere. Psykiatrien bygger vel også på erfaring og lære om hva som er mest vanlig innenfor de ulike pasientgruppene, og er ikke det mest fornuftig?

Det er f.eks langt mer sannsynlig at en manisk person som får gå ubehandlet utvikler en psykose og kan komme til å skade seg selv og andre, enn at en som ikke er manisk (eller en bipolar som får riktige medisiner) gjør det.

Er det forsvarlig å gamble med at det ikke kommer til å skje?

Er det helt OK at samfunnet skal få betale for at en psyk person kanskje er dobbelt så lenge sykemeldt enn det som ville vært tilfelle om vedkommende tok i mot medisiner og behandling?

Har vi ikke alle sammen et ansvar for å også fungere for fellesskapets betste, ikke bare for vårt eget beste?

[Gjest Jordnær]

Må bare si med en gang at jeg ikke vet om det er "slik" eller "sånn". Jeg bare tenker høyt her.

Ideelt sett skulle det kanskje vært mer rom for individuelle tilpasninger av behandling, men forholdet i psykiatrien er ikke en til en. Det er langt flere pasienter enn det er behandlere. Psykiatrien bygger vel også på erfaring og lære om hva som er mest vanlig innenfor de ulike pasientgruppene, og er ikke det mest fornuftig?

Det er f.eks langt mer sannsynlig at en manisk person som får gå ubehandlet utvikler en psykose og kan komme til å skade seg selv og andre, enn at en som ikke er manisk (eller en bipolar som får riktige medisiner) gjør det.

Er det forsvarlig å gamble med at det ikke kommer til å skje?

Er det helt OK at samfunnet skal få betale for at en psyk person kanskje er dobbelt så lenge sykemeldt enn det som ville vært tilfelle om vedkommende tok i mot medisiner og behandling?

Har vi ikke alle sammen et ansvar for å også fungere for fellesskapets betste, ikke bare for vårt eget beste?

Man kan ikke utføre tvungen behandling utfra erfaring. Tvang er et så alvorlig virkemiddel at det fordrer at man tar mest mulig hensyn til det enkelt individs synspunkter på eget liv.

Det er ingen forskning som sier at psykotiske er mer farlig enn befolkningen for øvrig. Men selv om dette ikke hadde vært tilfelle, så kan man ikke bruke behandlingskriteriet på alle for å unngå potensiell fare. Da måtte man i såfall forby andre potensielt alvorlige aktiviter, slik som eksempelvis alkohol-drikking, røyking, fjellklatring og bilkjøring også.

Det økonomiske aspektet har man selvsagt et ansvar for. Men dersom man må velge mellom traumatiserende tvangsbehandling som skader en på lang sikt, og økonomi, så er vel valget enkelt. Dessuten er det slik at den belastende tvangsbehandlingen kan ha endel økonomiske konsekvenser på lang sikt.

[maire]

Man kan ikke utføre tvungen behandling utfra erfaring. Tvang er et så alvorlig virkemiddel at det fordrer at man tar mest mulig hensyn til det enkelt individs synspunkter på eget liv.

Det er ingen forskning som sier at psykotiske er mer farlig enn befolkningen for øvrig. Men selv om dette ikke hadde vært tilfelle, så kan man ikke bruke behandlingskriteriet på alle for å unngå potensiell fare. Da måtte man i såfall forby andre potensielt alvorlige aktiviter, slik som eksempelvis alkohol-drikking, røyking, fjellklatring og bilkjøring også.

Det økonomiske aspektet har man selvsagt et ansvar for. Men dersom man må velge mellom traumatiserende tvangsbehandling som skader en på lang sikt, og økonomi, så er vel valget enkelt. Dessuten er det slik at den belastende tvangsbehandlingen kan ha endel økonomiske konsekvenser på lang sikt.

Jeg tenkte ikke på tvangsbehandling. Det var medisiner jeg hadde i tankene. Glemte å skrive det jeg.