Spiseforstyrrelse

[SnoopyGirl1365380949]

Hei er en jente på 27 år jeg har hatt Anorexia i noen år :,( Nu er jeg ikke så syk ivertfall ikke veier jeg for lite , jeg veide på det sykeste 35 kg. Har veide 45 kg da jeg var frisk men så begynte jeg og slanke meg og trene og trene og spise mindre og bare frukt og grønnsaker en stund, så lovet psykologen vekta kom til og stanse på 45 kg men det var jo ikke sant nu er jeg ca 52 eller 53 kg det vipper liksom og jeg vil ikke veie dette og vil litt ned ikke til der jeg var på det sykeste da. Er 163 cm. Jeg vil bare ned for at buksene ikke skal sitte så stramt og at jeg får det litt bedre. For nå er jeg bare mer og mer deppa og dette er sårt for meg da jeg jo håpet det stanset på 45 kg :,( Nu sliter jeg med lavt stoffskifte og tar to tabletter med Levaxin. Det er også slitsomt for meg for mange sier man går lettere opp i vekt av det :,( Det gjør det ikke bedre for meg :,( Jeg fikk vite av legen at blodprøvene viste 7 og det var høyt men hun sa du har lavt stoffskifte :,( Jeg får ikke til noe jeg spise ganske sunn mat og frukt og trener 3 ganger i uka men jeg får ikke vektnåla til og lea seg og da blir jeg lei meg. Jeg går til Psykolog men synes ikke jeg blir så mye hjulpet. Jeg er flink til og spise og spiser sunt men. For eks det andre blir mett av blir jeg kansje ikke mett av eller så blir jeg kjempefort sulten igjen det er ekkelt :,( Er så deppa av at viss andre hadde spist som jeg eller trent da så ville dem gått ned men ikke jeg , jeg vil ikke ha det sånn det er vondt for meg :,(

[Adriana]

Hei!

Jeg sliter også med en spiseforstyrrelse så jeg skjønner hvordan det er å være desperat etter å gå ned i vekt.

Det hjelper kanskje ikke så mye at jeg sier dette, men hvis du veier 45 kg er du veldig undervektig og det skader kroppen din. Med en vekt på 52-53 trives kroppen mye bedre og det er nok derfor den ikke vil ned i vekt igjen. Kroppen tviholder på de kiloene den har for å beskytte deg.

Jeg har inngått en avtale med psykologen min om å holde meg på den vekta jeg har nå og det har jeg gjort i 6 mnd. Det føles helt forferdelig og jeg føler meg kjempetjukk, men likevel så tenker jeg at det er lurt å bryte den "slankesirkelen".

Hvis du gir kroppen din nok mat regelmessig og trener som du gjør så kommer nok kroppen din til å roe seg ned og få en normal forbrenning. Konsentrer deg om å stabilisere vekten i stedet for å gå ned i vekt! Synes det er dritvanskelig selv, men begynner å se at det har noe for seg ;-)

Lykke til og ta vare på deg selv! :-)

[SnoopyGirl1365380949]

Hei!

Jeg sliter også med en spiseforstyrrelse så jeg skjønner hvordan det er å være desperat etter å gå ned i vekt.

Det hjelper kanskje ikke så mye at jeg sier dette, men hvis du veier 45 kg er du veldig undervektig og det skader kroppen din. Med en vekt på 52-53 trives kroppen mye bedre og det er nok derfor den ikke vil ned i vekt igjen. Kroppen tviholder på de kiloene den har for å beskytte deg.

Jeg har inngått en avtale med psykologen min om å holde meg på den vekta jeg har nå og det har jeg gjort i 6 mnd. Det føles helt forferdelig og jeg føler meg kjempetjukk, men likevel så tenker jeg at det er lurt å bryte den "slankesirkelen".

Hvis du gir kroppen din nok mat regelmessig og trener som du gjør så kommer nok kroppen din til å roe seg ned og få en normal forbrenning. Konsentrer deg om å stabilisere vekten i stedet for å gå ned i vekt! Synes det er dritvanskelig selv, men begynner å se at det har noe for seg ;-)

Lykke til og ta vare på deg selv! :-)

Tusen takk for svar :)Ja det er slitsom godta det jeg veier nu men jeg kommer ingen vei liksom den står der den står uansett og jeg vil ikke slutte og spise da jeg er så flink jeg er nå og klarer så er det bra selv om det er dager da jeg nei nu vil jeg ikke mer spise så står jeg på Det er lite og veie 45 kg som jeg gjorde da jeg ikke hadde sykdommen men føler jeg likte meg bedre da, jeg liker meg ikke så godt nu er jo ikke feit tror jeg da sier jo at jeg er tjukk men er jo ikke det Men hvordan klarer man forsone seg med den vekta en har og blir man enda bedre på og spise da går man mer opp er litt redd :,( Jeg vil heller litt ned ikke mye enn opp da. Jeg ønsker at klærne ikke skal være så trange men litt løsere. De er ikke for små men sitter ekkelt. Jeg håper jo at forbrenningen blir bedre og at jeg får det bedre etterhvert da jeg kansje får bedre sjakk på det stoffskifte Og kansje blir det bedre og kroppen går litt ned og jeg får det bedre men det er jo et håp. Nu er jeg mye sliten tenker liksom hele tia må litt ned, trener og trener 3 ganger i uka sikkert alt for mye også :,( Er en redd jente ennå :,(