Standpunkt på nrk i kveld. Ang adopsjon.

[Mrs. Wallace]

OK - svare litt mer utfyllende:

"Er ikke den adopsjonsforeningen fryktelig hårsår når de retter kritikk mot Tore på Sporet? Med alt det psykiske som kan skje i ettertid."

- Nei, det syns jeg ikke. Og artikkelen som jeg linka til er bare ett eneste av mange eksempler. Hadde det ikke vært for at NRK tøyde strikken litt i lengste laget på akkurat denne saken, ville vi ikke fått hørt om historien etterpå. (Og historien i denne linken er slett ikke så enestående som mange liker å tro. Dessverre.)

"Men hva med psyken til de som er adoptert og virkelig vil vite. Hva om de aldri hadde fått hjelp til å få svar?"

- Siden 60-tallet har ca. 15000 barn blitt adoptert fra utlandet til Norge (antall norskfødte adopterte er jeg usikker på). Vi har tre adopsjonsforeninger som har en meget stor kontaktflate i de landene Norge adopterer fra. Disse foreningene har gjennom sine kontakter, de beste forutsetninger for å hjelpe adopterte å lete etter sin biologiske familie. Til tross for dette, mottok foreningene kun 125 henvendelser ang. søken etter biologisk opphav.

Dette sier en del om hvor stort dette behovet er.

Det det sier mindre om, er hvordan det føles å faktisk være i den situasjon at folk på gata, i klassen, på bussen, i familieselskap og hvor som helst du måtte kunne tenke deg - ser det som sin soleklare rett å spørre deg ut om hvorvidt du har lett etter ditt opphav, om du har tenkt å gjøre det, om du virkelig ikke har behov for å gjøre det, hvorfor du ikke har behov for å gjøre det.

Når jeg en dag sender ungene mine ut i verden på egenhånd, skal de være godt rustet mot slike utslag av sosialpornografi på TV - så det bekymrer meg lite.

Sant å si syns jeg det er mye verre at jeg nå for tida må ha pep-talks med sjuåringen før skoleuka begynner (fordi flere av familiene til klassekameratene har TPS som fast følge til lørdagspizzaen, med de følger det får i friminuttene på mandag) og at minstemann som ennå ikke kan snakke reint, kommer hjem fra barnehagen og lurer på om det er sant at h*n kanskje er stjålet fra den første mammaen sin - for det sier de store gutta i barnehagen.

Nemlig.

[flisa]

Gratis, også blir det fremstilt som veldig hyggelig og enkelt. Man trenger ikke gjøre noe selv, Tore fikser biffen helt frem til det "gledesstrålende gjensynet".

Da jeg vokste opp var man adoptert og ferdig med det. Nå blir barna stadig minnet på at det er noe de ikke vet.

Hadde vært interessant å funnet ut om flere norske barn har søkt det bilologiske opphavet sitt etter at programmene startet, enn før?

*Da jeg vokste opp var man adoptert og ferdig med det*

Åja?

[mil1365380270]

Her er det snakk om voksne mennesker som selv tar kontakt med NRK fordi de ønsker å finne savnede personer - også når det gjelder biologiske foreldre.

Jeg er ganske sikker på at det er mange som kontakter NRK, og jeg er like sikker på at de foretar en grundig vurdering (med kyndige fagpersoner) før de lager - og sender - hvert enkelt program/hver enkelt historie.

Men selvfølgelig kan det være saker som ikke kommer like heldig ut. Bare det å leve innebærer en stor risiko i seg selv, og man kan og skal ikke forsøke å beskytte alle fra alt.

For å oppleve og oppnå det som er viktig for deg, så må du også risikere noe. Og det er nettopp det de gjør - samtidig som risikoen for noe negativt forsøkes redusert så godt som mulig.

Selv kan jeg ikke forstå de som bruker en masse ressurser på å kritisere Tore på sporet - og jeg lurer stadig på om de gjør det i "ærlige" hensikter, eller om de har noen form for sjult agenda?

Hvis de ser på dette fra eget hold og egen situasjon - og så kritiserer dette fordi det ville vært noe de ville oppleve som svært ubehagelig selv, så blir det for meg sjult agenda.

For det er ingen tvang å delta på noe slikt - det er helt frivillig.

Og jeg synes de som kritiserer dette ser ut til å mangle evnen til å forstå hvor viktig dette er for de som faktisk velger å gjøre det.

Hvorfor er det så viktig å nekte dem det som for dem kanskje er noe av det viktigste i deres verden?

Ingen snakker om å nekte noen å finne noe. Bare måten det blir gjort på. Det kan komme uten ytre påvirkning, og ikke skje gjennom et "lykke-program" på NRK.

Når ungene har tatt beslutningen om å finne opphav, blir virkeligheten aldri den samme. Uansett utfall. Det krever ballast å takle store endringer i livet. Hva er galt med å la temaet ligge til barnet evt. finner det ut av seg selv? Og da forhåpentligvis er mer modent enn per dags dato.

Og å insinuere at adoptivforeldre er sjalu på biologiske foreldre, eller at den negative holdningen til enkelte ting ved dette programmet skyldes angst for å miste ungene, det er søkt. Og frekt. Adopterer du, har du tenkt over dette lenge før du fikk barn. Og de vet selvsagt at foreningen kan stille med bistand i tilfelle man trenger.

Som jeg har forstått av å lese her inne, er foreldre opptatt av stedet barnet kommer fra, kultur, forhistorie for adopsjonen o.s.v. Det er absolutt ikke noe de prøver å gjemme og glemme, selv om det sannsynligvis ikke vil bety noe i hverdagen de skal ha med barnet.

[Gjest sandex]

Ja, er det ikke irriterende når folk ikke tar seg nær av kritikk men tvert i mot er stolt over å bli kalt noe som var ment som et ukvemsord?

Jo, all ære til Tore

[laban]

Dette med Lisa Tønna har jeg visst ikke fått med meg. Har du en link?

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/04/19/463875.html

[Snorkfrøken]

Dette med Lisa Tønna har jeg visst ikke fått med meg. Har du en link?

Hun var på Standpunkt og debaterte i går, og jeg synes hun var ganske så krass.

[Gjest litchi]

Min adopterte venninne elsker å se på Tore på Sporet. Hun drømmer om selv å finne sine biologiske foreldre og har flere ganger tenkt å skrive til "Tore på sporet-redaksjonen". Hun forstår ikke kritikken som er rettet mot programmet...

Selv kan jeg se at enkelte av sakene er tvilsomme, men i det stopre og hele skjønner jeg ikke at folk reagerer så voldsomt. Kan det ha noe med at adoptivforeldre selv kanskje synes det er sårt å tenke på at deres barn en gang kan ønske å få kontakt med biologisk familie? Det kan jeg på en måte forstå...

Den store misoppfatningen ikke-adoptanter gjør seg, er at vi som adoptivforelde er redde for at barna skal forlate oss hvis de får kontakt med sine biologiske foreldre. Det finnes ikke jeg redd for, i alle fall. Og det er en grov undervurdering av det unike, sterke mor-barn-forholdet som oppstår mellom adoptivbarn og adoptivforeldre. Det finnes ingen forskjell på det og på biologisk foreldre - barn-forhold. Jeg er både adoptiv- og biomamma, og vet hva jeg snakker om.

Det er helt urealistisk at barnet vårt skulle oppgi oss for to, for det, fremmede mennesker som det oppsøker, eller blir oppsøkt av etter 20 - 30 år som en fullstendig del av vår familie. Kanskje ville det oppleve å få en "familie til", men det kan aldri erstatte den familien barnet har vokst opp i.

Men jeg registrerer jo at en del som ikke har adoptert mener det motsatte.

Det er natuligvis heller ikke sånn at vi som har adoptert glemmer at barnet har andre bioforeldre, og helst ikke vil snakke om dem. I vår familie snakker vi allerede om dem, og kommer til å¨gjøre det bestanding. Biologiske foreldre var så viktige for barnet vårt en gang, livsviktige, faktisk Jeg har kun varme følelser for dem, og er evig takknemlig for at de bar frem barnet, og for at de valgte å gi barnet et bedre liv. Det ble jo vår lykke.

Jeg tror at mitt adopterte barn har 4 foreldre som tenker på og elsker det, men bare to av oss kunne ta vare på barnet. Heldigvis ble det oss!

Men det er ikke sånn bestandig. En del bioforeldre verken vil eller er fullstendig uskikket til å ta vare på barna sine. Og da utgjør de i alle fall ikke noen trussel for adoptivforeldrene, det sier seg selv. Derimot kan det utgjøre en alvorlig trusse for adoptivbarnet, dersom det blir oppsøkt av disse, feks ved hjelp av et useriøst program som TPS.

[mil1365380270]

*Da jeg vokste opp var man adoptert og ferdig med det*

Åja?

Ja, jeg vokste jo ikke opp med alle, men 3 pers, hvis det var det du mente.

Det var ikke snakk om de hadde møtt biologiske foreldre. Ingen spurte om det, for tanken slo oss ikke. De kom fra et annet land, men foreldrene og familien var jo her.

Ingen av dem har oppsøkt biologiske foreldre i ettertid, nå er de noen og tredve. Vil tro de hadde gjort det nå, om det var et behov.

Hadde vi vokst opp med TPS, er jeg helt sikker på at noen hadde satt fokus på om de hadde møtt biologisk opphav. Unger ser på TV. Og det setter så klart igang kverna. "Burde jeg?". "Hva med mine biologiske foreldre?". Selvfølgelig kommer sånne tanker, barn er lette å påvirke, de suger til seg. Noen mer enn andre.

Og som usikker tenåring søker du svar. Kanskje DET er tingen som skal til. Spennende er det også.

Jeg mente ikke at ingen lurte før, sikkert noen som gjorde det. Men nå er ståa en helt annen, nå virker det som du har en uforettet sak når du er adoptert, hvis du ikke gjør det.

Eller mener du dette var noe man snakket om for tredve år siden også? Eller kanskje at det er bra vi gir de mulighet til å gå gjennom prosessen med TPS og NRK?

[Gjest ryster også på hodet over hårsåre]

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/04/19/463875.html

Lisa Tønne utviste en så stor grad av idioti, at jeg er sjokkert.

Kommer neppe til å le av henne igjen.

Hun presterte til og med å si at foreldrene til gutten var ressurssvake for åpent kamera.

Og her sitter hun som representant for kritikerne, og begår en mye større tabbe selv.

[Gjest litchi]

Det er INGEN tvil om at adoptivforeldrene er hårsåre i denne saken! Og det går heller ikke an å diskutere med de

Vet du hva - jeg er biomamma og adoptivmamma. Og jeg har oppdaget tre ting:

1: Jeg er ikke mer hårsår i forhold til mitt adopterte barn enn jeg er i forhold til mitt egenfødte.

2: Alle foreldre jeg kjenner/kjenner til, fra egen vennekrets, barnehage, familie, media er eksakt like hårsåre på sine barns vegne som jeg er overfor mine to.

3: Det er generelt ingen forskjell i hårsårhet mellom bio- og adoptivforeldre. Derimot er foreldre med, på en eller annen måte, utsatte/sårbare barn, et hakk mer beskyttende overfor sine barn, enten de er adopterte eller egenfødte.

Er så drittlei slike tåpelige utsagn som det du kommer med! Hvis jeg ikke hadde vært så kjempeheldig å være både adoptiv- og biomamma, kan det hende jeg hadde trodd på dem. Men jeg vet altså at du tar feil.

[Gjest annonym nå i denne diskusjonen]

Det er jo helt utrolig at denne Lisa Tønne kan drite seg ut slik hun gjorde.

Tror det var flere enn meg som oppdaget at hun "hengte ut" denne gutten og familien hans.

Først presterte hun å fortelle om både kilde til sine opplysninger, at det gikk dårlig med gutten foran hele Norges befolkning.

Så, mer enn antyder hun, at hun mener å se at familien hans er ressurssvake.

Likevel kritiserer hun Tore?

Hun gjorde større feil i ett eneste program enn han har gjort i alle sine.

Lisa Tønne uttalte (etter at Tore S. sa at foreldrene til 17 åringen var oppegående mennesker) at foreldrene til denne gutten kunne ikke være oppegående som ble med på Tore på Sporet. (sikkert ikke gjengitt ordrett her, men nesten)

Dette hadde min mann reagert på også, jeg fikk ikke med meg dette, så har satt på opptak av reprisa i dag.

[Gjest støtter Tore]

Jeg syns DOL-adosjonsforum er hårsåre, jeg syns det forumet som var på TV igår var hårsåre.

Igår snakket de vel egentlig om èn spesiell sak som Tore har tatt opp, det var en mor som hadde "adoptert" (hun hadde visst aldri signert noen papirer på dette) bort en sønn hit til Norge, som søkte kontakt med han. Han har ifølge Lisa Tønne fått store problemer etter møtet med sin biologiske mor. En kunne visst se på hele gutten i programmet at han ikke følte seg vel.

Jeg syns selv programmene til Tore er fine (så ikke dette spesielle programmet de snakket mye om igår). Spørs da om Tore orker å lage flere program siden han har fått så mye pepper denne gangen, adopsjonsforumene vrir og vrenger på det han uttaler seg om i tillegg, slik at det blir mye feil og missforståelser.

Igjen mange av de som adopterer er veldig hårsåre av en eller annen grunn .....

[Gjest feil feil]

Vet du hva - jeg er biomamma og adoptivmamma. Og jeg har oppdaget tre ting:

1: Jeg er ikke mer hårsår i forhold til mitt adopterte barn enn jeg er i forhold til mitt egenfødte.

2: Alle foreldre jeg kjenner/kjenner til, fra egen vennekrets, barnehage, familie, media er eksakt like hårsåre på sine barns vegne som jeg er overfor mine to.

3: Det er generelt ingen forskjell i hårsårhet mellom bio- og adoptivforeldre. Derimot er foreldre med, på en eller annen måte, utsatte/sårbare barn, et hakk mer beskyttende overfor sine barn, enten de er adopterte eller egenfødte.

Er så drittlei slike tåpelige utsagn som det du kommer med! Hvis jeg ikke hadde vært så kjempeheldig å være både adoptiv- og biomamma, kan det hende jeg hadde trodd på dem. Men jeg vet altså at du tar feil.

Du tror altså at alle andre i verden er som deg. Håpløs naiv er du.

[Gjest enig i det]

Jeg syns DOL-adosjonsforum er hårsåre, jeg syns det forumet som var på TV igår var hårsåre.

Igår snakket de vel egentlig om èn spesiell sak som Tore har tatt opp, det var en mor som hadde "adoptert" (hun hadde visst aldri signert noen papirer på dette) bort en sønn hit til Norge, som søkte kontakt med han. Han har ifølge Lisa Tønne fått store problemer etter møtet med sin biologiske mor. En kunne visst se på hele gutten i programmet at han ikke følte seg vel.

Jeg syns selv programmene til Tore er fine (så ikke dette spesielle programmet de snakket mye om igår). Spørs da om Tore orker å lage flere program siden han har fått så mye pepper denne gangen, adopsjonsforumene vrir og vrenger på det han uttaler seg om i tillegg, slik at det blir mye feil og missforståelser.

Igjen mange av de som adopterer er veldig hårsåre av en eller annen grunn .....

Ja, jeg synes også det er rart at de som adopeterer er en helt egen rase av hårsåre og sære folk.

[Gjest hønemor2]

Ja, jeg synes også det er rart at de som adopeterer er en helt egen rase av hårsåre og sære folk.

Etter å ha lest hva enkelte her inne definerer som hårsår så må jeg bare si at jeg her etter kommer til å ta det som en hedersbetegnelse om noen kaller meg det. Jeg er rett og slett stolt over å være en hårsår mor! Og jeg lover på tro og ære å være like hårsår i framtiden også. Barnet mitt ba senest i da om jeg ikke kunne komme og snakke i barnehagen om adopsjon og det å være brun. For h*n er lei av å stadig måtte svare på vanskelige spørsmål. Jeg forstår jo at enkelte her inne mener at jeg bare burde føyset barnet vekk og bedt det om å ha litt ryggrad eller noe sånn, men jeg er jammen glad for at jeg er så hårsår at jeg tar barnet mitt alvorlig.

Jeg kommer også til å fortsette med å trøste barnet mitt når det gråter og er lei seg. Og jeg kommer til å fortsette å kjempe mot de fordommene h*n møter. Så kan dere kalle meg hårsår så mye dere vil - jeg er som sagt stolt av å være det ;-)

[Gjest støtter Tore]

Etter å ha lest hva enkelte her inne definerer som hårsår så må jeg bare si at jeg her etter kommer til å ta det som en hedersbetegnelse om noen kaller meg det. Jeg er rett og slett stolt over å være en hårsår mor! Og jeg lover på tro og ære å være like hårsår i framtiden også. Barnet mitt ba senest i da om jeg ikke kunne komme og snakke i barnehagen om adopsjon og det å være brun. For h*n er lei av å stadig måtte svare på vanskelige spørsmål. Jeg forstår jo at enkelte her inne mener at jeg bare burde føyset barnet vekk og bedt det om å ha litt ryggrad eller noe sånn, men jeg er jammen glad for at jeg er så hårsår at jeg tar barnet mitt alvorlig.

Jeg kommer også til å fortsette med å trøste barnet mitt når det gråter og er lei seg. Og jeg kommer til å fortsette å kjempe mot de fordommene h*n møter. Så kan dere kalle meg hårsår så mye dere vil - jeg er som sagt stolt av å være det ;-)

Det er vel ikke det vi mener med å være hårsår ......

Hårsår og hønemor er to vidt forskjellige ting.

Det er jo naturlig å trøste sitt barn når det gråter, det er helt toppers at ditt barn forteller deg at du bør ta en tur til barnehagen å snakke om adopsjon og mennesker med en annen hudfarge.

Du må nok definere på en annen måte.

[Gjest sandex]

Vet du hva - jeg er biomamma og adoptivmamma. Og jeg har oppdaget tre ting:

1: Jeg er ikke mer hårsår i forhold til mitt adopterte barn enn jeg er i forhold til mitt egenfødte.

2: Alle foreldre jeg kjenner/kjenner til, fra egen vennekrets, barnehage, familie, media er eksakt like hårsåre på sine barns vegne som jeg er overfor mine to.

3: Det er generelt ingen forskjell i hårsårhet mellom bio- og adoptivforeldre. Derimot er foreldre med, på en eller annen måte, utsatte/sårbare barn, et hakk mer beskyttende overfor sine barn, enten de er adopterte eller egenfødte.

Er så drittlei slike tåpelige utsagn som det du kommer med! Hvis jeg ikke hadde vært så kjempeheldig å være både adoptiv- og biomamma, kan det hende jeg hadde trodd på dem. Men jeg vet altså at du tar feil.

Du VET jeg tar feil?! Makan! nettop dette viser at du går imot alt det du skriver i ditt innlegg!

Heia Tore

[Gjest sandex]

Jeg syns DOL-adosjonsforum er hårsåre, jeg syns det forumet som var på TV igår var hårsåre.

Igår snakket de vel egentlig om èn spesiell sak som Tore har tatt opp, det var en mor som hadde "adoptert" (hun hadde visst aldri signert noen papirer på dette) bort en sønn hit til Norge, som søkte kontakt med han. Han har ifølge Lisa Tønne fått store problemer etter møtet med sin biologiske mor. En kunne visst se på hele gutten i programmet at han ikke følte seg vel.

Jeg syns selv programmene til Tore er fine (så ikke dette spesielle programmet de snakket mye om igår). Spørs da om Tore orker å lage flere program siden han har fått så mye pepper denne gangen, adopsjonsforumene vrir og vrenger på det han uttaler seg om i tillegg, slik at det blir mye feil og missforståelser.

Igjen mange av de som adopterer er veldig hårsåre av en eller annen grunn .....

Det er nettop det at ANDRE har funnet ut at denne gutten ikke har det godt pga. at han ikke følte seg vel i studio

Noen som har spurt guttungen selv? Når han sier at han ikke føler seg uvel pga. at han møtte sin mor - men derimot føler seg uvel nå pga. at all oppmerksomhet blir rettet mot han av adoptivforeningen og media ellers... Lyver han da?

[Gjest sandex]

Etter å ha lest hva enkelte her inne definerer som hårsår så må jeg bare si at jeg her etter kommer til å ta det som en hedersbetegnelse om noen kaller meg det. Jeg er rett og slett stolt over å være en hårsår mor! Og jeg lover på tro og ære å være like hårsår i framtiden også. Barnet mitt ba senest i da om jeg ikke kunne komme og snakke i barnehagen om adopsjon og det å være brun. For h*n er lei av å stadig måtte svare på vanskelige spørsmål. Jeg forstår jo at enkelte her inne mener at jeg bare burde føyset barnet vekk og bedt det om å ha litt ryggrad eller noe sånn, men jeg er jammen glad for at jeg er så hårsår at jeg tar barnet mitt alvorlig.

Jeg kommer også til å fortsette med å trøste barnet mitt når det gråter og er lei seg. Og jeg kommer til å fortsette å kjempe mot de fordommene h*n møter. Så kan dere kalle meg hårsår så mye dere vil - jeg er som sagt stolt av å være det ;-)

Hva har dette med Tore På Sporet-programmet å gjøre?!?!

[Gjest sandex]

...men nå har nrk laget en ny form for underholdning, hvor barn som ikke har tatt kontakt med ham blir sporet opp av sine biologiske foreldre. Er det like greit? Og du må ikke glemme at det også i de situasjonene hvor adopterte barn (og andre!) tar kontakt med nrk, så er det også folk som blir funnet - som aldri har bedt om det. Bak hver eneste adopsjon ligger en dyp tragedie, og det er ikke sikkert at de biologiske foreldrene synes det er kjekt å få ripet opp i den, de heller. I hver eneste en av Tore på sporet-sakene er det noen som deltar, som aldri har bedt om å få være med. Og jeg tror ikke dere som sier at det bare er å takke nei helt vet hva dere snakker om. I teorien er alt enkelt. I praksis er det ikke alltid sånn.

Om ditt barn hadde blitt stjålet.. Hadde ikke du hatt en trang til å finne ut hva som skjedde med barnet - og treffe det igjen om du fikk muligheten?

Dere er så vanvittig trangsynte!

Tore på Sporet er ikke "begynt" å oppsøke adopterte barn - dette var et helt spesielt tilfelle, som gjaldt et barn som var stjålet, ikke adoptert bort..