Standpunkt på nrk i kveld. Ang adopsjon.

[Gjest Larima]

Etter å ha lest hva enkelte her inne definerer som hårsår så må jeg bare si at jeg her etter kommer til å ta det som en hedersbetegnelse om noen kaller meg det. Jeg er rett og slett stolt over å være en hårsår mor! Og jeg lover på tro og ære å være like hårsår i framtiden også. Barnet mitt ba senest i da om jeg ikke kunne komme og snakke i barnehagen om adopsjon og det å være brun. For h*n er lei av å stadig måtte svare på vanskelige spørsmål. Jeg forstår jo at enkelte her inne mener at jeg bare burde føyset barnet vekk og bedt det om å ha litt ryggrad eller noe sånn, men jeg er jammen glad for at jeg er så hårsår at jeg tar barnet mitt alvorlig.

Jeg kommer også til å fortsette med å trøste barnet mitt når det gråter og er lei seg. Og jeg kommer til å fortsette å kjempe mot de fordommene h*n møter. Så kan dere kalle meg hårsår så mye dere vil - jeg er som sagt stolt av å være det ;-)

Anbefaler alle dere til å lese denne tråden som ble lagt ut på Adopsjons-forum for en stund siden. Da skjønner dere kanskje hvordan ADOPSJONSBARNA tenker om dette.

Dere som foreldre kan ikke, som om dere skulle være bilogiske foreldre, skjerme barna fra alt som er vondt og vanskelig i denne verden. Og er så enig med vedkommende som skrev denne tråden.. Er ikke det minste overrasket over at adoptivforeldre blir oppfattet som hårsåre og overbeskyttende. Tenk nå over hva BARNA ønsker og tenker, og ikke bare dere selv.

http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F23%2F501.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D3063621&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D3065910

[Gjest sandex]

Det er hennes versjon. Her er en annen:

"Det er riktig at hun først fikk medhold i en lokal domstol, men det var ikke en sak hvor kvinnen krevde omsorgen for barnet tilbake. Hun krevde økonomisk erstatning på grunn av en formell saksbehandlingsfeil ved omsorgsfratakelsen. Kvinnen fikk medhold og ble tilkjent en erstatning, men barnevernet anket dommen inn for en høyere domstol, som omstøtte vedtaket. I denne rettskraftige dommen slås det fast at de formelle feilene som ble begått ikke hadde noen innvirkning på utfallet av omsorgssaken, og erstatningskravet ble avvist.

"

http://www.adopsjonsforum.no/index.aspx?article=512751

Og det er selvfølgelig ingenting med Colombia som er korrupt?! Mafian styrer jo alt.. Så vi kan absolutt stole på rettsdokumenter derfra ja!!

[Katt-ja]

Det spiller vel ingen rolle. Slike ting kan man naturligvis aldri gardere seg mot. Men bør en fjernsynskanal bidra til sånt, likevel - fritas den for ansvar fordi moren uansett ville tatt kontakt med barnet?

Det spiller da en rolle.

Flertallet av kritikerne hausser denne saken opp, og spiller på at det er stort sett DET TPS gjør,- å oppspore barn istedetfor foreldre. Dette var en helt spesiell sak, og jeg er ikke i tvil om at det i denne saken var greit å ha TPS og hans redaksjon som "mellommenn" framfor å få denne damen (som kanskje er litt ustabil) på dørstokken plutselig.

Det var jo det Lisa Tønne også gjorde, bare kritiserte utfra den ene saken, og ville jo ikke gi seg med å snakke om dette, selv om de i programmet i går sa fra at akkurat den saken ikke skulle omtales mer (av hensyn til gutten og hans familie).

[Gjest litchi]

MEn i huleste....... denne spesielle saken var det jo ikke Tore på Sporet som fikset heller. Det var MOREN som kontaktet Norge og visste alt om barnet sitt.

Det er jo helt uvanlig at sånt skjer -.

Så merkelig som hun var - så hadde hun jo tatt kontakt med barnet sitt uansett. Det hadde vært like ubehagelig det sikkert.

Tore skulle ikke vist akkurat den seansen -det kan sikkert sies i etterpåklokskapens navn. Men konseptet han har ellers er SÅ BRA!

i følge meg da...

Mulig jeg er feilinformert, men meg bekjent tok biomor kontakt med Tore via noen norske hun traff i Spania. Tore formidlet kontakt med gutten, hentet kvinne til norge, og sendte det for sikkerthets skyld på TV til allmenn glede for befolkningen.

Tore er i følge deg "så bra"; i følge meg føyer det seg inn i all annen reality-dritt (jada, under dekke av "dokumentar") som finnes på TV, til glede for kikkeren i oss

[Gjest hønemor2]

med rette....fordi det for meg ser ut som at det KUN er adopterte barn som skal "skjermes" i følge dere i denne tråden.

De adopterte barn opplever, opplver også haugevis av andre unger. Enten de er sånn eller si.

Å legge skylden på et program for at det kan være vanskelig å finne ut at man er adoptert - det blir for dumt.

Adopterte barn har fått slike spørsmål også for 11 år siden - -før dette programmet.

Hallo? I denne tråden er det adopterte unger som diskuteres. Så da er det kanskje ikke så rart at det virker som om det er adopterte barn som skal skjermes? Ikke gjør deg dum. Hadde det vært en mor med et barn som ble mobbet pga stamming etc så hadde rådene strømmet på. Men når det er et problem realtert til det å være adoptert, så er beskjeden svært ofte at vi foreldre ikke må være så hårsåre. Og dette handler ikke om at våre barn skal finne ut at de er adoptert - det vet de meget godt! Det handler heller ikke om at andre skal finne ut at de er adoptert, for det vet de også godt! Og det er trist å se at dette har vært diskutert så mye her inne uten at oppegående mennesker som jeg regner deg for å være ikke har forstått (eller nekter å forstå?) hva problemet er. Problemet er ikke at noen adopterte får hjelp av Tore på sporet for å finne slekten sin. Lag gjerne de programmene for meg. Problemet er at det serveres som tåredryppende underholdning, også for barn som er alt for små til å ta det hele inn over seg. Og at alle de spørsmålene de får av å se programmet, hagler over våre små barn, og gjør dem triste og leie. Og nei, vårt barn ser ikke Tore på sporet. Vi har funnet avknappen for lenge siden.

Og den godeste Tore sa selv i går at han ikke laget underholdningsprogram. Han laget dokumentarer. Da bør han ta konsekvensene av det og endre innpakkingen, slik at ikke foreldre blir forledet til å tro at det er familieunderholdning de får se!

Og når det gjelder det meget omdiskuterte programmet. Til og med min farmor på 80+, som er stor fan av programmene var ille rystet etter dette programmet. Og mente at det aldri burde blitt vist.

[Gjest sandex]

Neida. Barnet var ikke stjålet, det var adoptert bort. Moren ble fratatt omsorgen. Det skjer faktisk i ganske mange adopsjonsaker. Ikke alle adopsjoner er samtykkeadopsjoner der biologiske foreldre frivillig oppgir barna. En god det barn er barnevernsbarn, som er fratatt foreldren. Det er en IKKE det ssamme som om barnet er stjålet!!! At moren opplever det sånn er en helt annen sak. Men fakta faen i denne saken er rett og slett ikke at barnet ble stjålet. Og at du sitter der og tror det beviser bare hvilken stor skade det programmet gjorde.

Og det vet du pga. rettsdokumenter fra et korrupt Columbia?

[trissie]

Der var ordet: Trist.

Det er ikke særlig godt å se ungen sin så TRIST. Ranselen til min lille later til å veie femti kilo for tida, så tungt og langsom går h*n.

For meg er det dette diskusjonen handler om. Jeg trenger slett ikke konstruere hypotetiske problemstillinger som hva hvis ungen min vil delta i TPS om ørten år, skulle h*n få velge selv eller ikke? Eller hva hvis noen stjal ungen min og adopterte h*n bort?

Jeg syns bare rett og slett det er både vondt og unødvendig at lille kroppen skal gå rundt og ha det tungt og trist.

Og sant å si - enda mer meningsløst blir det når jeg leser her på DOL og må innse at flertallet later til å mene at jeg er hårsår fordi jeg ikke er villig til å ofre livsgleden til barnet mitt for at de skal kunne fortsette å se et rørende TV-program.

Glemmer vi ikke her at det er mitt eget ansvar å gjøre barnet mitt opplyst, trygt, identitetsbevisst og glad individ?

Uansett om jeg er adoptivmamma eller biomamma, er det MITT ansvar.

Jeg er helt forundret over at man ikke forstår det er helt irrelevant hva som foregår i Tore på sporet. Han løser noen viktige gåter for enkeltmennesker, og det rører oss.

I min rolle som mor, har det ikke vært en tanke på å spare barnet mitt for diskusjoner eller kunnskap.

Min mann er fra UK, og vi bodde der når barna var små.

Skulle jeg beskytte de når de sleit med språket? Eller skulle vi ta del i de tankene de hadde, diskutere dem og gi de greie svar så de hadde en egen oppfatning?

Den hårsårheten som oppleves her, er nesten så jeg blir redd for motiver.

Please, ikke legg ansvaret for ditt barns trygghet på samfunnet.

[Gjest sandex]

Denne damen var blitt fratatt omsorgen for barnet. Det hadde sannsynligvis en grunn.

Vi har et barnevern i Norge. De har et barnevern i Colombia. Oppgaven til barnevernet er ikke å sørge for at foreldrene får beholde omsorgen for barna sine, koste hva det koste vil.

Tvert imot er det barnevernets oppgave å gjøre det som er best for BARNET. Og det innebærer fra tid til annen å ta avgjørelser som er upopulære hos foreldrene - noe vi har lassevis av eksempler på også i lille Norge.

Som jeg har skrevet flere ganger tidligere, så kan man selvføølgelig stole på rettsdokumenter fra et mafia-styrt Colombia !

[muriel]

JO - du skriver; *Men jeg kan love deg at du hadde hatt et litt mer nyansert syn på saken hvis det hadde vært DIN førsteklassing som gang på gang kom taus og nedslått hjem fra skolen etter å ha havnet i diskusjon om dette - og som lå våken om kvelden og gruet seg til neste dag. *

Du vet INGENTING om mine unger - og jeg mener det jeg mener uansett.

Jeg lager ikke noen "historie" om mine unger på DOL.

OK - vi tar det med teskje:

Her følger en rekke refleksjonsspørsmål, som det ikke er meningen at du må svare på her, men kun for deg selv:

1. Har du barn (ja/nei)

2. Er noen av disse adoptert? (ja/nei)

3. Er noen av disse i skolealder? (ja/nei)

4. Er noen av disse i en alder der det kan være vanskelig for dem å stå alene mot en mengde? (ja/nei)

5. Er noen av disse i en alder der det kan være vanskelig for dem å argumentere foran en mengde? (ja(nei)

6. Hvis du har barn, og noen av disse fyller noen av ovenstående kriterier, eller du kan forestilledeg at du har barn i en/flere av de nevnte kategoriene, hadde du da blitt glad hvis

barnet ikke fikk sove om kvelden fordi det opplevde stadioge konfrontasjoner i forhold til utseende, opprinnelse, familie e.l? (ja/nei)

7. Hadde du blitt glad dersom (det tenkte) barnet ditt stadig hadde måttet forsvare det faktum at barnet regnet deg som sin ordentlige forelder? (ja/nei)

8. Hadde du syntes det var koselig dersom noen av kameratene stadig fortalte barnet at foreldrene til barnet var døde eller at barnet var kidnappet og plassert hos deg? (ja/nei)

9. Hadde du ment at såpass måtte barnet tåle den dagen du forsto at årsaken til at barnet hadde begynt å grue seg til å gå på skolen, var at det opplevde noen av de her nevnte situasjonene? (ja/nei)

10. Dersom du mot formodning IKKE hadde syntes at dette var i sin skjønneste orden, ville du prøvd å gjøre noe med det? (ja/nei)

11. Ville du (dersom "ja" på forrige) prøvd å holde deg til saken, dvs. hvis barnets biologiske opphav var det som førte til stadige konfrontasjoner, prøve å unngå å trekke inn rødt hår og fortenner og slikt i diskusjonen? (ja/nei)

12. Hvis noen stilte deg et HYPOTETISK spørsmål om dine HYPOTETISKE barn i en eventuell diskusjon, ville du sett forskjellen på at vedkommende prøver å få deg til å forstå at det handler om å ta vare på barna sine, ikke å demonstrere hvor mye vedkommende vet om barna dine?

(ja/nei)

[Gjest litchi]

Det spiller da en rolle.

Flertallet av kritikerne hausser denne saken opp, og spiller på at det er stort sett DET TPS gjør,- å oppspore barn istedetfor foreldre. Dette var en helt spesiell sak, og jeg er ikke i tvil om at det i denne saken var greit å ha TPS og hans redaksjon som "mellommenn" framfor å få denne damen (som kanskje er litt ustabil) på dørstokken plutselig.

Det var jo det Lisa Tønne også gjorde, bare kritiserte utfra den ene saken, og ville jo ikke gi seg med å snakke om dette, selv om de i programmet i går sa fra at akkurat den saken ikke skulle omtales mer (av hensyn til gutten og hans familie).

Nå trodde jeg denne lenken hovedsakelig dreide seg om akkurat denne saken, men kan nok ha bommet stygt der.

Jeg mener at NRK skal gjøre jobben sin og ta sitt ansvar uansett hva folk ellers finner på.

Jeg kan love deg at dersom mitt barns bioforeldre noengang står på døren her, er Tore - redaksjonen den siste jeg ville ha som mellomledd. Vi er mer enn i stand til å skaffe oss adekvat hjelp dersom vi trenger det. Det er en av grunnen til at vi ble godkjent som adoptivforeldre

Jeg synes Lisa Tønne gikk langt over streken i går, uten at det forbedrer Tore-redaksjonens innsats det minste i denne saken.

[meimei]

Så du ville aller helst bestemt hva andre i klassen også skal få lov til ?

Så KLART! Vi er jo alle foreldre som ønsker å skjerme ungene våre fra f.eks teite folk som lar barnehagebarn se Tore på Sporet - det har vel aldri vært barnetv??.

Vi kan ikke velge bort det andre velger!

09.04.06 skrev du dette innlegget:

"Hurra for Bernander som holder søpla unna."

Makan til sutrete "humorfolk" skal en lete lenge etter - tror de at de har patent på humor for Norge?

Jeg syns det er fint med en sjef som viser makt jeg - og enda sier de at han ikke har baller - neivel?

Jeg tror jeg hater Otto Jespersen. Det er ikke humor å høre han på alle mulige måter må fortelle om kroppen til Erna. Lytehumor og utdriting av folk er ikke humor -det er mobbing og stygt!.

KLM-gutta drev ikke med slikt - og Melonas-jenten har humor med selvironi det er noe helt annet.

At OJ tror han har et vettugt politisk budskap er jo det eneste ved han som er latterlig.

Synes vel egentlig at du ikke bør snakke så høyt om at andre ønsker å styre hva som sendes på TV........

[Gjest sandex]

men herreminhatt om Tore på Sporet har ødelagt ungen din - så syns jeg du skal melde han.

hehe

[Gjest sandex]

OK - vi tar det med teskje:

Her følger en rekke refleksjonsspørsmål, som det ikke er meningen at du må svare på her, men kun for deg selv:

1. Har du barn (ja/nei)

2. Er noen av disse adoptert? (ja/nei)

3. Er noen av disse i skolealder? (ja/nei)

4. Er noen av disse i en alder der det kan være vanskelig for dem å stå alene mot en mengde? (ja/nei)

5. Er noen av disse i en alder der det kan være vanskelig for dem å argumentere foran en mengde? (ja(nei)

6. Hvis du har barn, og noen av disse fyller noen av ovenstående kriterier, eller du kan forestilledeg at du har barn i en/flere av de nevnte kategoriene, hadde du da blitt glad hvis

barnet ikke fikk sove om kvelden fordi det opplevde stadioge konfrontasjoner i forhold til utseende, opprinnelse, familie e.l? (ja/nei)

7. Hadde du blitt glad dersom (det tenkte) barnet ditt stadig hadde måttet forsvare det faktum at barnet regnet deg som sin ordentlige forelder? (ja/nei)

8. Hadde du syntes det var koselig dersom noen av kameratene stadig fortalte barnet at foreldrene til barnet var døde eller at barnet var kidnappet og plassert hos deg? (ja/nei)

9. Hadde du ment at såpass måtte barnet tåle den dagen du forsto at årsaken til at barnet hadde begynt å grue seg til å gå på skolen, var at det opplevde noen av de her nevnte situasjonene? (ja/nei)

10. Dersom du mot formodning IKKE hadde syntes at dette var i sin skjønneste orden, ville du prøvd å gjøre noe med det? (ja/nei)

11. Ville du (dersom "ja" på forrige) prøvd å holde deg til saken, dvs. hvis barnets biologiske opphav var det som førte til stadige konfrontasjoner, prøve å unngå å trekke inn rødt hår og fortenner og slikt i diskusjonen? (ja/nei)

12. Hvis noen stilte deg et HYPOTETISK spørsmål om dine HYPOTETISKE barn i en eventuell diskusjon, ville du sett forskjellen på at vedkommende prøver å få deg til å forstå at det handler om å ta vare på barna sine, ikke å demonstrere hvor mye vedkommende vet om barna dine?

(ja/nei)

Og alt dette skal Tore på Sporet ta på seg skylden for.. Makan

[Gjest hønemor2]

Det er vel ingen som mener at du skal føyse vekk barnet og ikke svare på spørsmål. Men det finnes en mellomting, mellom det, og det å troppe opp i barnehagen og holde foredrag for å fortelle alle barna at de hadde rett - barnet ditt er annerledes.

Jeg har ofte lurt på hva adoptivforeldre prøver å oppnå. På den ene siden skal de liksom ha frem at "barn er fargeblinde" og at deres barn er akkurat som alle andre. Men på den andre siden vil man gjerne ha temadag og drøfte barnet sitt både med barna og på foreldremøtet, og fremheve hvor spesielt akkurat deres barn er.

For meg blir dette motstridende.

Jeg skal ikke i barnehagen for å holde foredrag om at mitt barn er annerledes. Jeg skal i barnehagen for å svare på alle de spørsmålene barnet mitt får, og som h*n ikke klarer å svare på. Jeg skal i barnehagen for å gjenta det barnet mitt selv sier - at jeg er barnets ordenlige mor. For det nekter de å tro på når h*n sier det selv. Og jeg skal i barnehagen for å fortelle ungene at adopterte barn har to mødre - begge like egentlige og ordentlige. Dette er også spørsmål som barnet mitt får, og som h*n synes det er veldig vanskelig å svare på selv. Og jeg skal i barnehagen for å fortelle at ja, mitt barn er brunt, men at h*n blir lei seg når de sier "du er stygg utpå og fin inni". Og jeg gjør det ikke av eget initiativ, men fordi barnet mitt ber meg om det.

Mener du at foreldre bare skal se på at barn blir mobbet for hudfargen sin, eller fordi de er adoptert? Hadde du ment at foreldre til barn som ble mobbet av andre grunner skulle ha samme innstilling til mobbingen? Og nei, barn er ikke fargeblinde, det har jeg aldri hevdet. Mitt barn har helt siden det var helt liten hatt et veldig bevisst forhold til at det er brunt. Og det har de andre ungene også. Uten at det har vært problemtaisert. Men når det blir problematisert så må jeg gripe inn. Synes du ikke?

[Gjest hønemor2]

Og det vet du pga. rettsdokumenter fra et korrupt Columbia?

For det første: ColOmbia. Columbia er en stat i USA.... For det andre så tror jeg kanskje du skal sette deg pittelittegranne mer inn i adopsjon fra ColOmbia før du uttaler deg mer om hva man kan og ikke kan vite og stole på i disse sakene.

[trissie]

Jeg skal ikke i barnehagen for å holde foredrag om at mitt barn er annerledes. Jeg skal i barnehagen for å svare på alle de spørsmålene barnet mitt får, og som h*n ikke klarer å svare på. Jeg skal i barnehagen for å gjenta det barnet mitt selv sier - at jeg er barnets ordenlige mor. For det nekter de å tro på når h*n sier det selv. Og jeg skal i barnehagen for å fortelle ungene at adopterte barn har to mødre - begge like egentlige og ordentlige. Dette er også spørsmål som barnet mitt får, og som h*n synes det er veldig vanskelig å svare på selv. Og jeg skal i barnehagen for å fortelle at ja, mitt barn er brunt, men at h*n blir lei seg når de sier "du er stygg utpå og fin inni". Og jeg gjør det ikke av eget initiativ, men fordi barnet mitt ber meg om det.

Mener du at foreldre bare skal se på at barn blir mobbet for hudfargen sin, eller fordi de er adoptert? Hadde du ment at foreldre til barn som ble mobbet av andre grunner skulle ha samme innstilling til mobbingen? Og nei, barn er ikke fargeblinde, det har jeg aldri hevdet. Mitt barn har helt siden det var helt liten hatt et veldig bevisst forhold til at det er brunt. Og det har de andre ungene også. Uten at det har vært problemtaisert. Men når det blir problematisert så må jeg gripe inn. Synes du ikke?

Så da skal han få den gode erfaringen at tryggheten mamma gir, er å forklare alt sammen for de andre, det han ikke klarer selv?

Eller skal han få hjelp til å forstå hvorfor de andre spør, og at det er helt naturlige spørsmål?

Og kanskje forstå at det ikke spiller noen rolle for han, for mamma er ordentli' og glad i han uansett om hun ikke har født han?

[Gjest Ikke signert]

Jeg skal ikke i barnehagen for å holde foredrag om at mitt barn er annerledes. Jeg skal i barnehagen for å svare på alle de spørsmålene barnet mitt får, og som h*n ikke klarer å svare på. Jeg skal i barnehagen for å gjenta det barnet mitt selv sier - at jeg er barnets ordenlige mor. For det nekter de å tro på når h*n sier det selv. Og jeg skal i barnehagen for å fortelle ungene at adopterte barn har to mødre - begge like egentlige og ordentlige. Dette er også spørsmål som barnet mitt får, og som h*n synes det er veldig vanskelig å svare på selv. Og jeg skal i barnehagen for å fortelle at ja, mitt barn er brunt, men at h*n blir lei seg når de sier "du er stygg utpå og fin inni". Og jeg gjør det ikke av eget initiativ, men fordi barnet mitt ber meg om det.

Mener du at foreldre bare skal se på at barn blir mobbet for hudfargen sin, eller fordi de er adoptert? Hadde du ment at foreldre til barn som ble mobbet av andre grunner skulle ha samme innstilling til mobbingen? Og nei, barn er ikke fargeblinde, det har jeg aldri hevdet. Mitt barn har helt siden det var helt liten hatt et veldig bevisst forhold til at det er brunt. Og det har de andre ungene også. Uten at det har vært problemtaisert. Men når det blir problematisert så må jeg gripe inn. Synes du ikke?

Vi har to sønner, født med ett års mellomrom. Den ene lys og blåøyd, den ene mørk og brunøyd (ingen av dem er adoptert). De får stadig høre fra venner og klassekamerater at 'dere kan ikke være søsken'. Og ja, det sårer dem, for de vet jo at de er det og er utrolig glad i hverandre.

Mener du da at jeg som mor skal dra på skolen deres og holde et foredrag om at de faktisk ER søsken? Og hvorfor kan ikke ansatte i barnehagen ta dette opp med barna og forklare dem, og ikke du?

[flisa]

Hallo? I denne tråden er det adopterte unger som diskuteres. Så da er det kanskje ikke så rart at det virker som om det er adopterte barn som skal skjermes? Ikke gjør deg dum. Hadde det vært en mor med et barn som ble mobbet pga stamming etc så hadde rådene strømmet på. Men når det er et problem realtert til det å være adoptert, så er beskjeden svært ofte at vi foreldre ikke må være så hårsåre. Og dette handler ikke om at våre barn skal finne ut at de er adoptert - det vet de meget godt! Det handler heller ikke om at andre skal finne ut at de er adoptert, for det vet de også godt! Og det er trist å se at dette har vært diskutert så mye her inne uten at oppegående mennesker som jeg regner deg for å være ikke har forstått (eller nekter å forstå?) hva problemet er. Problemet er ikke at noen adopterte får hjelp av Tore på sporet for å finne slekten sin. Lag gjerne de programmene for meg. Problemet er at det serveres som tåredryppende underholdning, også for barn som er alt for små til å ta det hele inn over seg. Og at alle de spørsmålene de får av å se programmet, hagler over våre små barn, og gjør dem triste og leie. Og nei, vårt barn ser ikke Tore på sporet. Vi har funnet avknappen for lenge siden.

Og den godeste Tore sa selv i går at han ikke laget underholdningsprogram. Han laget dokumentarer. Da bør han ta konsekvensene av det og endre innpakkingen, slik at ikke foreldre blir forledet til å tro at det er familieunderholdning de får se!

Og når det gjelder det meget omdiskuterte programmet. Til og med min farmor på 80+, som er stor fan av programmene var ille rystet etter dette programmet. Og mente at det aldri burde blitt vist.

*Så da er det kanskje ikke så rart at det virker som om det er adopterte barn som skal skjermes? Ikke gjør deg dum.*

jeg gjør meg ikke dum - men jeg fikk høre i denne tråden at jeg ikke kunne vite hvordan det var med en 6-åring som ditt og datt - og JO det vet jeg mye om.

[Gjest sandex]

For det første: ColOmbia. Columbia er en stat i USA.... For det andre så tror jeg kanskje du skal sette deg pittelittegranne mer inn i adopsjon fra ColOmbia før du uttaler deg mer om hva man kan og ikke kan vite og stole på i disse sakene.

Har gjort det - og gjør det.. Beklager at jeg skrev litt fort, så det ble skrivefeil huff og huff...

[Gjest neofix]

Jeg skal ikke i barnehagen for å holde foredrag om at mitt barn er annerledes. Jeg skal i barnehagen for å svare på alle de spørsmålene barnet mitt får, og som h*n ikke klarer å svare på. Jeg skal i barnehagen for å gjenta det barnet mitt selv sier - at jeg er barnets ordenlige mor. For det nekter de å tro på når h*n sier det selv. Og jeg skal i barnehagen for å fortelle ungene at adopterte barn har to mødre - begge like egentlige og ordentlige. Dette er også spørsmål som barnet mitt får, og som h*n synes det er veldig vanskelig å svare på selv. Og jeg skal i barnehagen for å fortelle at ja, mitt barn er brunt, men at h*n blir lei seg når de sier "du er stygg utpå og fin inni". Og jeg gjør det ikke av eget initiativ, men fordi barnet mitt ber meg om det.

Mener du at foreldre bare skal se på at barn blir mobbet for hudfargen sin, eller fordi de er adoptert? Hadde du ment at foreldre til barn som ble mobbet av andre grunner skulle ha samme innstilling til mobbingen? Og nei, barn er ikke fargeblinde, det har jeg aldri hevdet. Mitt barn har helt siden det var helt liten hatt et veldig bevisst forhold til at det er brunt. Og det har de andre ungene også. Uten at det har vært problemtaisert. Men når det blir problematisert så må jeg gripe inn. Synes du ikke?

Jeg syns det er feil av deg å oppsøke barnehagen. Dersom det forekommer mobbing, erting eller lignende i barnehagen mener jeg at det primært er de ansattes oppgave å løse det.

Hvis det nå er sånn at noen av barna i barnehagen har sett Tore på sporet, eller fått med seg noe i den duren, hva forventer du å få ut av besøket i barnehagen? Tror du virkelig det holder å snakke om magemor og hjertemor?

For de aller fleste barn er det sånn at mamma og pappa er noen som alltid er der. Foreldre gir ikke fra seg ungene sine, og ville gått gjennom ild og vann for å beskytte barna sine. Hvis nå denne "magemor" er akkurat like mye mamma som "hjertemor" - hvordan har det seg at magemor ikke ville ha lille Tore og ga han bort?

Begreper som magemor og hjertemor er etter min målestokk vannvittig barnslige og fjollete, og i hvertfall blant de "store gutta" i barnehagen kan slikt gjøre vondt verre, for ikke å snakke om på skolen.

Hvis mitt barn blir såret av noen, så ville det ikke falle meg inn å ta de andre ungene for meg og fortelle dem at "han blir så lei seg, skjønner dere". Fordi DET ville gjøre han til mobbeoffer. Stakkars sarte lille guttebassen som blir så "lei seg" for alt. Unger er brutale, og de sårer mange ganger helt bevisst.

Prøv heller å bygge ditt eget barns selvtillit, slik at han ikke BLIR lei seg for slengkommentarer, enten de er bevisste eller ubevisste. Du kan ikke forandre verden eller alle andres holdninger og meninger, du kan bare påvirke ditt eget barns reaksjoner. Hvorfor ikke heller jobbe med det, enn å be hele verden behandle ditt lille barn som en porselensdukke?